Dette innlegget har jeg tenkt å skrive i flere uker, men hver gang jeg setter meg forran tastaturet stopper det opp. Jeg får ikke til å formulere det slik jeg vil, og bare sletter innlegget i stedet for å poste det. Det er utrolig rart, for hver gang jeg tar solarium (dvs to ganger de siste ukene) har jeg hatt dette innlegget rett på tungespissen. Jeg har visst nøyaktig hvordan jeg skal formulere meg, og i de tyve minuttene jeg griller kroppen min ett skritt nærmere looken til en gammel skinnveske så har jeg liksom hele innlegg ferdig formulert og planlagt. Men så kommer jeg hjem, og hjernen sier stopp.

Kroppspress er et sårt tema for mange, og jeg vil gjerne formulere meg på en måte slik at dere virkelig skjønner hva jeg mener, og ikke tror jeg provoserer bare for å provosere. Jeg har tenkt utrolig mye på dette den siste tiden, problemet er bare at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Vel, jeg får prøve meg på en variant av ukens hurtigskriving og bare skrive ned alle tankene mine, for heller å rette det opp etterpå. Beklager lang intro uten mål og mening forresten.

Jeg er så lei av alle som klager over det økende kroppspresset for tiden. Mange mener det er så mye press fra alle kanter, både fra sosiale media, reklameplakater og den økende fitnessbølgen. Noen sier til og med at det er bloggerne sin feil at de har fått spiseforstyrrelser og trent på seg diverse skader. Alt de ville var jo tross alt å være like tynn som jenta bak bloggen. Nå høres jeg nok veldig kynisk ut, men virkelig? Velger du (du er en fiktiv person) å legge all skyld på en annen person og ikke deg selv? Er det riktig å skylde på noen du aldri har møtt, men kun sett på internett? Var det hun/vi/media som tok valget for deg? Vi i Norge er så forbanna bortskjemte og oppdratt med puter under armene og sølvskje i munnen. Hva med å stå for våre egne valg? Personlig slet jeg selv med å finne balansen mellom et kosthold som ga meg nok næring pluss moderat trening. Men hvem er det sin feil? Min egen. Det er ikke medias, instagrambabene eller bloggernes feil. Det var jeg som absolutt ville ned mange kilo, og det var jeg som la opp løpet. Klart det er litt overveldende med så mye info og treningstips på nettet, der noen mener én ting mens andre mener noe helt annet. Men det er faktisk mitt, og ditt ansvar som et enkeltindivid og klare å luke ut fleip fra fakta.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kroppspresset i dag er ikke i nærheten av hvordan det var for en stund siden, før sosiale media og bloggbølgen. Jeg har pratet med en person veldig nær meg om nettopp dette, hun vokste opp på 70/80-tallet der det var andre tider. Der skulle man være tynn. Ikke godt trent, ikke stor rompe, ingen kurver eller markerte muskler. Men tynn. Halvparten av jentegjengen hadde bulimi eller en annen form for spiseforstyrrelser, og de gikk gjerne i samlet flokk på skoletoalettet for å kaste opp lunsjen. Altså, det er så fjernt fra realiteten i dag at jeg syns nesten det er litt vanskelig å tro på. Dette er såklart én persons erfaring, jeg sier ikke at alle som vokste opp på den tiden hadde det sånn – bare så ingen skal klikke for det.

På den tiden hadde de ingen store kampanjer med normale kvinner der konteksten var at vi faktisk er bra nok akkurat sånn som vi er. Det har vi flust av i dag! Bare for noen dager siden hadde VG et stort oppslag med nakne kvinner som er naturlig og ekte. Den nye mediatrenden er ikke å slanke seg, heller tvert imot. Vi får beskjed om at det er lov å kose seg med godteri og god mat en gang iblandt. Vi får beskjed om at vi er mer enn bra nok akkurat sånn vi er, uansett om vi har kjærlighetshåndtak eller cellulitter på stumpen. Det er helt okei, faktisk. Vi hyller kvinner, uansett om de veier 50kilo eller 150. Det er sånn det skal være, så vi er absolutt på rett vei. Det er ingen fasit på den perfekte kvinne, for smaken er som baken – den er delt.

Så at da fremdeles mange velger å dra fram at det er så grusomt kroppspress for tiden, og det er så mange fine jenter på instagram med den perfekte bakdel og smal midje gjør meg irritert. Get over it! Om du velger å fokusere på de tingene, når det faktisk finnes et hav av blogginnlegg, artikler og medieoppslag der det står svart på hvitt at du er god nok – da syns jeg faktisk ikke synd på deg. Det kommer alltid til å være pene jenter med fine klær og fantastiske kropper. Og det hyller jeg! Jeg finner mye treningsmotivasjon og generelt inspirasjon av slike personer. Jeg sitter ikke å ser på de, syter og klager over at de skaper kroppspress mens jeg spiser potetgull i sofaen og hater meg selv.

Så poenget mitt med dette innlegget er egentlig: slutt å klag, slutt å skyld på andre, stå opp og ei deg selv og dine egne valg. Ikke vær en sytepave som ikke tar tak i problemene dine. Det er kun du som er forfatter i ditt eget liv. Og sist men ikke minst: for faen ikke skyld på meg, og si at det er min feil at du dro på trening fordi jeg postet et innlegg fra min siste trening på Elixia. Vi er født med egen hjerne og friheten til egne meninger, det skader ikke å ta det i bruk fra tid til annen.

God morgen! Jeg ligger enda i senga og burde egentlig vært på badet for ti minutter siden, men jeg kom over en sak på nordlys via facebook og ble liggende å lese kommentarene i håp om å få noen svar. Den handlet om et par som hadde kommet hjem til en helt forferdelig leilighet, der valpen deres mildt sagt rassert alt i sin vei. Det syns jeg jo egentlig var litt komisk, men poenget i saken ble litt overskygget av alle kommentarene som mente det var dyreplageri å ha hunden i bur mens de var borte. I utgangspunktet lå denne “””lille””” Grand Danois valpen på 10 måneder i bur, men hadde tydeligvis kommet seg ut mens de var borte.

Kommentarfeltet på denne artikkelen kokte, med mange argumenter på at disse eierne var grusome som hadde hunden sin i bur, mens andre mente det var helt greit å ha hunden sin i bur så lenge den var i nok aktivitet både før og etter pluss hadde alt den trengte av mat og drikke i buret. Personlig er jeg utrolig nysgjerrig på hva som blir sett på som dyreplageri, hva er egentlig best for hunden?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har jo hund selv så det er ikke rart dette vekker interesse i meg. For noen år siden lå jo Zara i bur mens jeg var på jobb, etter en lang luftetur og mat såklart. Jeg fikk vite at det var det lureste for en chihuahua, siden det er vakthunder føler de at leiligheten er deres ansvar å passe på, men hvis de lå i bur så hadde de liksom bare buret å passe på, derfor ble de roligere. Om dette bare er en røverhistorie aner jeg ikke, og jeg ble ikke direkte smartere av å google det heller. Zara har som sagt ikke vært i bur på noen år nå, ved unntak av når vi reiser med fly osv. Nå sovner hun stort sett på en pute i sofaen etter frokost, og ligger på samme flekken helt til jeg kommer hjem fra skolen. Haha! Så at hun er særlig urolig når hun “må passe på leiligheten” ser jeg ingen tendenser til.

Men jeg syns det er et dårlig argument å putte hundene sine i bur fordi de er så urolige om de går fri hjemme. Da tenker jeg at hunden i utgangspunktet ikke er klar for å være hjemme alene i det hele tatt, og ikke har blitt lært opp til hva som er rett og galt. Selvfølgelig kan det være småglipp der hunden plutselig finner ut at dorullen er en morsom leke, og det må jo være greit? Det jeg mener er at om hunden har helomvendt hele leiligheten, alt fra sofaputer til å spise opp blomster så er dette en hund som trenger mer trening. Man tar på seg et utrolig stort ansvar når man skaffer seg hund, og mange raser er utrolig mer krevende å oppdra enn andre. Jeg mener man burde ta på seg det ansvaret og heller ta seg fri fra jobb en periode for å lære opp hunden slik at den vet hvordan den skal oppføre seg, alene hjemme eller ei. Hunden vet da ikke bedre om den ikke har blitt lært opp. Det er ditt ansvar når du skaffer deg hund.

Når det kommer til tema om det er dyreplageri å ha hunden i bur eller ikke, så må jeg nok stille meg blank. Jeg vet ikke nok om tema til at jeg tør å uttale meg. Poenget mitt her er altså at bur ikke skal være et rom du stapper hunden i fordi den ødelegger ting hvis ikke. Det skal heller være et sted hunden kan slappe av når du er på skole/jobb, hvis den føler det.

Nå er jeg utrolig interessert i å høre deres meninger, så legg gjerne igjen en kommentar! 🙂

Titter egentlig innom for å si god natt, men også for å spørre dere om én ting. Jeg er så utrolig sliten for tiden, helt uten grunn. Alt er så tiltak, og i dag tidlig klarte jeg ikke stå opp da alarmen ringte og måtte sette den på nytt klokken ni slik at jeg fikk sove to timer til. Jeg står ALLTID opp når alarmen ringer, og bruker aldri å måtte ha mer søvn enn 7-8 timer. Selvom jeg sover nok så er jeg sliten igjennom hele dagen, bortsett fra den éne timen da jeg er høy på redbull. Begynner å lure på om jeg mangler noen viktige vitaminer elns, men jeg har da verken endret eller startet på noen nye kosttilskudd ol. Noen som har opplevd noe lignende? Føler dere hjelper meg og finner alltid svar når jeg lurer på noe, dere er mine personlige lommeleger. Haha 😀 Dessuten syns jeg det er mye bedre å spørre dere enn å spørre google, for da har jeg garantert kreft og er døden nær.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

God morgen! En ny sesong av paradise hotel snurret igang på TV3 i går, og som alltid satt nok halve norge klistret forran skjermen ute etter lett humor og genial klipp-og-lim fra TV3 som fremstiller deltakerne enda dummere enn det de egentlig er. Inkludert meg. I går satt jeg derimot med en litt rar klump i magen, og jeg var nervøs på vegne av deltakerne. Grunnen til det var at jeg satt meg selv i deres situasjon, og det føltes ut som om det var meg som satt der og prøvde å ikke drite meg ut på riksdekkende tv.

For meg er det uaktuelt å bli med på Paradise. Grunnen til det er så enkel som at jeg kjenner meg selv så godt, og vet hvor ufattelig hjernedød jeg kan virke- spesielt etter litt klipp og lim. Dessuten hadde jeg nok også blitt framstilt som den frekke bitchen som alltid har en direkte kommentar på lur og ikke er redd for å si ifra. Jeg har alltid hatet de frekke bitchene på Paradise, og det uten å kjenne de engang. Engasjert seer much? Haha, oh yes!

Det må være så utrolig skummelt å være med på noe sånt. Du blir filmet døgnet rundt, som blir skvist sammen til 40 minutter på skjermen. Den smarteste personen kan bli framstilt som en idiot, og man har virkelig ingen kontroll over hva som blir vist på tv. I år skal jeg derfor se på serien med et åpent sinn, og ikke være så raskt ute med å finne meg favoritter og de jeg legger mitt hat over. Det er trossalt bare unge mennesker som blir servert gratis alkohol. Jeg tør ikke tenke på hva jeg selv ville gjort i den situasjonen. Det hadde vært mange morsome episoder da tror jeg.

Og ja, jeg er veldig klar over at jeg nettopp har skrevet et helt innlegg om Paradise Hotel. Jeg digger serien, ikke lat som du ikke er enig! Norges guilty pleasure <3

Noen av dere har kanskje fulgt meg i fem år nå, og jeg syns det er på tide å legge alle kortene på bordet. Være ærlig med dere, og ikke spille på denne løgnen lengre. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, men jeg får bare prøve så godt jeg kan så håper jeg dere henger med.

Når noen spør hvorfor jeg startet å blogge, rykker jeg alltid litt på skuldrene og sier “vet ikke helt, det bare falt meg inn som 16 åring. Hadde vel et stort eksponeringsbehov eller var oppmerksomhetssyk”. Den løgnen har jeg levd på lenge nok. Sannheten er.. jeg startet å blogge, og blogger enda for å finne meg en suksessfull mann som vil ha meg.

Allerede som 16 åring var jeg klar på hva jeg ville ha. En rik mann med nok penger til å kjøpe hele verden. Jeg startet da å planlegge, kalkulere og spekulere i hva jeg måtte gjøre. Plutselig slo det meg som et lyn fra klar himmel – jeg måtte starte en blogg! På den bloggen skulle jeg skrive om livet mitt, klærene mine og hvor mye sminke jeg brukte. Jeg skulle bli en av norges største bloggere så alle menn la merke til meg. Når jeg blir 24 år er planen min endelig fullstendig, da er tiden inne for å finne den rette (og rikeste) mannen der ute. Da har jeg pimpet meg selv på internett i 8 år, det burde være nok.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dere må skjønne at bloggen min kun har vært et edderkoppnett frem til nå, der jeg prøver å fange så mange mannfolk som mulig. Jeg gir uttrykk for at jeg blogger for meg selv og leserne mine? Huff, jeg vet ikke hva jeg skal si lengre. Sannheten er nå ute, masterplanen min siden starten har vært å finne en prins til å redde meg. Jeg kommer fra en utrolig fattig familie i Molde og alt jeg vil er at noen velstående skal se meg for den vakre kvinnen jeg er, og få meg ut av den forferdelige tilværelsen jeg lever i.

Dette høres kanskje veldig latterlig ut? Vel, det er det også. Dette er mitt svar til psykologen Leif  Edward Ottesten Kenair, som mener vi jenter blogger om klær å utseendet for å tiltrekke oss suksessfulle menn og vil ha en askepotthistorie. (Les uttalen her, les også svaret til daglig leder i United Bloggers her)

Ett øyeblikk der prøvde jeg virkelig å tro på at sannheten var at jeg blogget for å få en mann. Noe det såklart ikke er. Jeg kommer heller ikke fra en fattig familie i Molde, og har det fantastisk med kjæresten min. Hvordan ville du reagert om jeg var seriøs med dette innlegget? Hvilken kommentar ville du lagt igjen i kommentarfeltet? Skriv den gjerne, blir veldig nysgjerrig 😀

En ting jeg aldri har skrevet om på bloggen er forhold, verken mine oppturer eller nedturer. Har alltid syns den delen av livet kan være privat, men med det sagt har jeg likevel tenkt å skrive noen ord om det. Rettere sagt hvor mye jeg syns man kan godta i et forhold, og hva grunnverdiene mine er.

Det finnes absolutt ingen A4 mal på hvordan et perfekt forhold er, det kommer jo helt an på hvem personene er. Jeg har jo endel venninner både med kjærester og de som er single, og herlighet så mange forskjellige meninger vi har rundt tema. Jeg for min del kan kanskje oppfattes veldig streng, og jeg godtar ikke særlig mye tull før begeret mitt renner over.

Disse grensene har jeg satt for meg selv for lenge siden. Grunnen til det er så enkelt at jeg ikke vil bli såret, og det verste jeg vet er å være usikker på personen jeg er sammen med. Man skal absolutt ikke finne seg i alt! Jeg har jo noen venninner som godtar det meste, og lar typen feste natten lang uten å svare på telefonen eller i det hele tatt komme hjem etter nachpielet. De virker jo forbanna der og da, men så fort typen kommer hjem igjen og sier unnskyld er liksom alt glemt. Er det greit? For min del hadde det vært så uaktuelt som du får det, og om Kristoffer hadde prøvd seg på noe slikt hadde jeg nok kastet han rett ut av leiligheten. Jeg ser ofte jenter som gråter på byen fordi kjæresten har gjort noe dumt, og jeg har også hatt endel samtaler der jenta klager på alt typen gjør og at han oppfører seg som et skikkelig rævhøl. Jeg gir mine tips og forteller at sånt burde man ikke samle på, men dagen etter er de verdens lykkeligste par igjen. Helt til neste helg.. Er det sånn man skal ha det? Å konstant være usikker på kjæresten sin, og ikke vite om han kommer hjem fra byen eller ikke, eller om han drikker seg så drita at han ikke husker noen ting?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har alltid sagt at den dagen jeg blir usikker på Kristoffer, og ikke vet hvor jeg har han lengre er den dagen vi må slå opp. Jeg elsker han, men jeg elsker meg også. Det ble kanskje litt feil å si, men jeg respekterer meg selv og mine følelser på den måten at jeg ikke kommer til å godta meg selv bli dratt ned i et sort hull av usikkerhet, vonde følelser og kjærlighetssorg. Jeg har vitnet alt for mange tilfeller der forhold går så langt og svikene er så store at jenten trenger flere år å komme seg på et normalt følelsesmessig plan igjen, og sliter fryktelig med å stole på nye gutter hun møter. Jeg er så heldig at jeg aldri har opplevd noe lignende, men jeg har gode venninner som har det – og det virker utrolig sårt og forferdelig. Man mister jo en del av seg selv når man gir så mye til et annet menneske kun for å bli såret på den måten.

Det aller, aller viktigste for meg i mitt forhold er ærlighet og tillit. Uten det er det virkelig ingenting å satse på. Jeg stoler helt på Kristoffer og jeg er aldri usikker på hvor jeg har han. Hadde det vært sånn at jeg lå hjemme å vre meg i sjalusi om han var på byen med guttene hadde jo ikke forholdet fungert. Gjensidig tillit er like så viktig, det hadde jo vært utrolig kjipt om jeg aldri fikk lov til å dra ut med jentene for eksempel, og at han ringte hvert kvarter for å sjekke om jeg kom hjem snart.

Slik vi har det nå gjør vi stort sett som vi vil. Jeg drar gjerne en tur til Oslo for å besøke mine venner, uten at det er noen big deal. Vi vet hvor vi har hverandre. Det er også sånn at han kommer kjempegodt overens med alle mine venner, så jeg elsker jo om vi drar på ferier sammen, til Oslo eller fest. Det er ingen problem! Som sagt er det veldig forskjellig hvordan et forhold fungerer, men jeg vil si at vårt forhold passer meg perfekt. Jeg hadde ikke taklet en sjalu kjæreste som nekter meg å gjøre ting jeg vil.

Noen forholdstips som har fungert for meg:

1. Vær tydelig angående hva du vil og ser etter fra begynnelsen. Ikke lat som om det er greit at han gjør ting om du egentlig syns det er uaktuelt, bare for å virke “grei” i starten. Da kommer det til å bli vanskelig å snu om senere i forholdet.

2. Prat med hverandre og vær ærlig! Det verste er å holde ting inne, for da skaper det bare dårlig stemning i forholdet helt til en dag der man sprekker og lager mer styr enn det hadde blitt om man sa ting med en gang.

3. Gjør ting sammen! Reis på ferier, gå ut å spis lunsj, kino, gå en tur, bowling – hva som helst. Jeg merker utrolig godt hvor mye bedre forholdet vårt er så lenge vi er flinke å finne på ting. Det verste man kan gjøre er å alltid ligge på sofaen å se på tv sammen hver eneste dag. Da blir man fort lei, iallefall jeg! Jeg sier ikke man skal gjøre ting hver eneste dag, men prøv å vær flink til det iallefall et par ganger i uken.

Nå er jeg spent på deres meninger rundt dette! Legg igjen en kommentar med dine synspunkter, og LIK innlegget om du er sånn halveis enig med meg 😀 

På fredag så jeg Fifthy Shades of Grey på kino, og ja dere har sikkert lest annmeldelser på tusen andre blogger og jeg henger etter som vanlig, men jeg klarer ikke å ikke blogge om filmen. Siden jeg ikke hadde lest bøkene var forventningene mine lik null, jeg ante ikke hva jeg gikk til.

Dette er nok den første filmen som gjorde meg skikkelig klein. Deler av filmen satt jeg gjemt bak popcornet og fniste som en liten fjortis. Ellers syns jeg den hadde mange gøyale kommentarer og vittige hendelser, så alt i alt syns jeg det er en veldig god film! Som sagt har jeg ikke lest boken så aner ikke hvordan den er i forhold. Hva syns du om filmen?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har også fått med meg alt hysteriet rundt filmen og at den visstnok skal oppfordre til kvinnevold? Personlig syns jeg det er noe av det latterligste jeg noen gang har lest,   feministene skal klage på alt. For meg (en kvinne som åpenbart er imot vold på alle plattformer) syns ikke filmen oppfordrer til det at all. For det første er det heelt harmløs dasking som foregår på skjermen, og de viser også hvor mye Grey respekterer grensene til Anastasia og er veldig klar på at han ikke vil gjøre henne ukomfertabel eller gå utenfor hennes grenser.

Poenget med filmen er jo ikke vold mot kvinner, men heller en seksuell preferanse som mange kan kjenne seg igjen i. Personlig syns jeg kanskje det blir litt rart og det er ikke noe jeg tenner på selv, men jeg forstår jo at tydeligvis mange digger det! Haha 😀

Kristoffer prøvde å hinte til at valentines ikke er en så big deal som jeg skal ha det til.

Kristoffer: Jeg hørte på radioen i dag at ingen brydde seg om valentines!
Meg: Haha, synd – for det gjør vi!!!

Jeg finner alle unnskyldninger som en mulighet for å gå ut å spise god mat, og selvfølgelig er valentines day inget unntak. Jeg reserverte bord til oss for over en uke siden, så her er vi godt forberedt! Haha. Men over til noe helt annet. Jeg har egentlig aldri vært personen som handler inn fint undertøy. Tror jeg har tre bh´er jeg varierer med, og de er ikke akkurat verdens lekreste. Men man føler seg jo mye bedre når man har fint undertøy, selv om det kanskje bare det er du som vet at du har det på? Jeg har handlet inn litt fint til valentines fra nelly, og under valgte jeg ut de rimeligste favorittene mine:

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

1. HER / 2. HER / 3. HER / 4. HER / 5. HER / 6. HER / 7. HER / 8. HER / 9. HER / 10. HER / 11. HER / 12. HER (adlinks)

Forresten! Mange etterlyser at innleggene mine ikke kommer opp på bloglovin. Jeg syns det er sinnsykt irriterende, og jeg har sendt flere mailer til bloglovin de ikke har svart på enda. Håper de kan hjelpe meg snart! Bloggadressen min er jo registrert der, så rart ikke innleggene mine kommer opp.. Det er ikke tilfeldigvis noen som kan hjelpe? 😀

Av og til sliter jeg med å finne de rette ordene å skrive på bloggen. Alt skal være så spennende, og siden jeg er blogger føler jeg mange forventer at jeg har de mest hektiske dagene med hundrevis av møter, hjemmekontor i flere timer og farting overalt. Det stemmer nok kanskje for noen, men for meg er virkelig ikke hver dag sånn. Noen dager er jo travle og veldig spennende med møter og prosjekter i forhold til bloggen, men i dag er absolutt ikke en av de dagene. Dette er en dag der det mest spennende jeg gjør er å ta bybanen til skolen, resten er bare vanlig hverdag med middagslaging og lating på sofaen med Zara på fanget. Men det er da slik hverdagen er for mange, selv om generasjon sosial helst ikke vil innrømme det?

Helst skal vi alle være sosial hele tiden, lage sunne måltider fra morgen til kveld og aldri ha en dag uten trening. Sorry ass, men det funker ikke for meg. Jeg elsker livet når det er mye på agendaen, men det jeg elsker enda mer er når kalenderen er blank og man virkelig har tid til kun seg selv. Er det egentlig akseptert i samfunnet i dag? Å faktisk trives så godt i eget selskap? Jeg sier OH YES, og for meg som både har samboer og er sosial på en eller annen måte hver dag er det dødsviktig å få tid helt alene.  Alle bildene på min og 90% av min aldersgruppe sin instagram er jo kun fra sosiale annledninger eller at ting er så flott og bra. Hvorfor legger vi ikke ut mer at livet faktisk ikke er så glamorøst hele tiden? Det er iallefall ikke mitt, og det tviler jeg på noen sitt er. Kanskje det er en måte å minske prosjekt perfekt på, og vise at vi er like normale som alle andre selvom man har flere tusen følgere på internett.

Min kveld kommer til å bestå av en liten gåtur og sofasliting resten av tiden. Mer spennende er det dessverre ikke.

Under er iallefall antrekket mitt, om noen syns det er kult å se!

Skjorte – River Island / Solbriller – HER / Skinnbukse – HER / Skjerf – Beck Søndergaard

Ny blogg, og kanskje nye lesere? Litt optimistisk er det ikke feil å være! Noen av punktene har dere kanskje sett før, men jeg gravde litt i topplokket og fant noen ting jeg vet jeg ikke har delt enda.

1. Jeg er helt avhengig av god tid på morgenen, og står gjerne opp tre timer før jeg må kun for å ha tid til å fikse meg, spise frokost, dra meg i sofaen forran tv´en og blogge.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

2. Hver kveld før jeg legger meg rydder jeg leiligheten, setter inn glass i oppvaskmaskinen og bretter teppet i sofaen, fikser putene osv. Jeg hater å stå opp til rot, haha!

3. Jeg er liiiiiivredd for toalettbakterier, og er supernazi på å lukke dolokket helt før jeg spyler ned. Jeg leste en gang at hvis ikke man gjør det, flyr bakteriene flere meter ut i rommet. ÆSJ!! Om jeg er på do med en venninne og hun ikke lukker det før hun spyler ned, hyler jeg høyt og kaster meg bort for å lukke det.. Husker da vi var i USA, så var det mange av de offentlige toalettene som ikke hadde dolokk, og som hadde en sånn sensor som spylte ned automatisk når man reiste seg fra setet. Det var virkelig helt grusomt og jeg sprang omtrent ut av båsen før jeg fikk tatt på meg trusa.

4. Jeg er sykt smart. Dette høres kanskje veldig rart ut, men det er helt sant. På skolen tar jeg ting utrolig lett og kunne fått toppkarakterer i alt om jeg faktisk hadde gjort en innsats. Noe jeg ikke har gjort så langt i livet iallefall. Jeg er litt for lat på det området og er vant med å få greie resultater uansett om jeg leser eller ikke, en drittuvane jeg håper å riste av meg.

5. Jeg har halveis fotografisk hukommelse! Vet ikke om det finnes gradvis, eller om man har det eller ikke? Jeg husker iallefall veldig detaljert, og kan gjennfortelle hva alle hadde på seg på en fest for et halvt år siden for eksempel. Har sykt lyst til å få helt fotografisk hukommelse, men det er kanskje noe man er født med, noen som vet?

6. Jeg kan oppfattes veldig direkte og kanskje frekk. Det er ikke noe jeg gjør med hensikt, men bare sånn jeg prater. Også noe man kanskje burde skjerpe seg på? Haha!

7. Vann er min beste venn, og jeg sluker minst en halvliter før jeg i det hele tatt spiser frokost! Om jeg ikke drikker nok vann i løpet av dagen blir jeg dritsur, får hodepine og blir slapp.

8. Om jeg ikke har spist blir jeg min egen verste fiende, og kan seriøst krangle på meg en gråstein. Stakkars Kristoffer som får se mitt lille monster cirka hver dag før middag. Heldigvis vet han at det bare er å stappe i meg litt mat så ordner alt seg.

9. Jeg er veldig dårlig med penger, og bruker mye penger på mye tull. Det har faktisk vært ett av nyttårsforsettene mine, å bli flinkere til å spare og ikke bruke så mye på meningsløse ting. Det har jeg klart så bra i år, håper den gode trenden fortsetter!

10. Jeg sliter ofte med å konsentrere meg, og må gjøre flere ting på en gang. Om jeg for eksempel ser en tvserie eller en film, så klarer jeg ikke å følge intenst med til den er ferdig. Jeg må fikle med mobilen min, spille rat on a snowboard eller generelt ha et lite avbrekk før jeg kan konsentrere meg videre.

Noe du ikke visste? Kanskje dere vil dele noen fun facts om deg selv også? 😀 Er litt moro å bli kjent med de som leser bloggen min! Dere trenger kanskje ikke skrive ti om dere ikke gidder, men et par punkter hadde vært gøy syns jeg. Husk at for å kommentere må du inn via overskriften!