Gratulerer med gårsdagen alle sammen! 🇳🇴 Hvordan var unntaksfeiringen din? Her var planen egentlig stor 17.mai-frokost med mange andre norske før skikkelig party etterpå, meeeen så fristet det ikke så mye likevel. Vi hadde en rolig frokost hjemme hos Kaltrina og Gustaf med eggerøre og røkelaks, et lite glass med bobler før vi bare dro ned på stranden for å slappe av. Tok ting litt som de kom, og det var nyyydelig å ikke stresse rundt for å rekke det ene eller det andre. 17. mai hjemme er jo gøy, men ofte ganske stress også? Senere på dagen som kom et vennepar over for grillings, veldig kos! Rett og slett en rolig feiring av nasjonaldagen.
Har forresten vært ekstreeemt dårlig på å ta bilder de siste dagene så har ikke så mye å dele, skjerpings fra og med nuh 😀 Noe spesielt dere ønsker å se/lese om her inne fremover?
Hei fine! Hvordan har helgen vært så langt? Akkurat nå sitter jeg her litt sånn halvskjelven. I dag skjedde det nemlig noe ekstremt traumatisk der jeg var millisekunder unna å dø. Ja, det høres veldig dramatisk ut når man sier “jeg holdt på å dø”, men i dette tilfellet er det reelt. Tror ikke jeg har forstått hvor alvorlig det var enda.
I dag tidlig hentet jeg Kaltrina på flyplassen (endelig er hun tilbake! ♥), og slapp hun av i Marbella Town. Allerede på veien dit så merket jeg at noe var litt merkelig med bilen jeg leier. Det kom rare meldinger på dashbordet på spansk som jeg ikke forsto, men tenkte bare at hjulene sikkert trengte mer luft da jeg byttet dekk for et par uker siden. “Jeg tar det når jeg kommer hjem!” tenkte jeg. Så, jeg setter avgårde ut på motorveien. I Spania kjører man ikke akkurat sakte, og jeg er ganske trygg og kontrollert som sjåfør. I 140km/t setter jeg avgårde på vei hjem som resten av bilene rundt meg. Plutselig låser rattet seg i noe som føltes ut som ti sekunder. Jeg fikk ikke til å svinge, og var på full fart inn i autovernet. Plutselig løste rattet seg opp, og jeg kom meg unna med et par millimeter. Så døden rett i øynene. Jeg bremset ned, satt på nødblinken måtte samle meg mens jeg fremdeles kjørte. Ingen sjans til å kjøre til siden eller å stoppe. Måtte bare sakke ned farten uten å bli påkjørt. Samle hodet, komme seg videre trygt.
Rattet fortsatte å låse seg til og fra hele veien hjem. Jeg skalv, kjørte ekstremt sakte og hadde så god kontroll som overhodet mulig i en sånn situasjon. Hva faen skjedde? Da jeg kom til leiligheten knakk jeg helt sammen. Dette er det mest traumatiske jeg har opplevd i hele mitt liv. I 140km/t rett inn i autovernet, millisekunder fra å kræsje rett inn i døden. Når jeg sier “jeg holdt på å dø”, så er det bokstavelig.
Hva som er galt med bilen aner jeg ikke. Det er en BMW 2021-modell og burde være trygg. Kanskje noe galt med det elektriske? Ingen vits å spekulere. Jeg puster, og jeg lever. Det var ikke min tur til å gå i dag. Nok en bekreftelse på at man ikke er garantert en dag i morgen. Lev livet du vil leve og hver dag er en gave – uansett hvor klisje det høres ut. Bilen blir tauet i morgen tidlig og jeg får ordnet en ny med leieselskapet. Dette er ganske alvorlig og noe jeg håper de tar på alvor. Dette kunne gått ekstremt mye verre.
Jeg skal nyte denne lørdagen og være takknemlig for det jeg har. Tror ikke jeg helt har forstått hva som faktisk skjedde i dag. Det eneste jeg tenker er at livet endrer seg på et blunk, husk det.
Hei dere! Igjen vet jeg ikke helt hvor jeg skal starte, jeg er i en stor endringsfase i livet der det er mye som skjer på kort tid. På under en måned har jeg hatt den tyngste depresjonen jeg har opplevd, kommet meg på beina igjen, tatt steg for steg og akkurat nå føler jeg meg faktisk bedre enn på veldig mange år. Ja, vi snakker år. Jeg har fått tilbake døgnrytmen, jeg trener, jobber, er sosial, studerer og ting fungerer faktisk veldig bra! Kanskje én av grunnene er at jeg har slått av telefonen nærmest og er kun i kontakt med mine nærmeste. Det er tøft å stå i stormer (som den før jeg reiste til Spania) og få jævelskap slengt etter seg like mye som dagen er lang. Synd jeg ikke får ha samme kontakt med følgerne mine som tidligere, men det kommer en dag der den er tilbake. Man må ta vare på seg selv først, hvis ikke er man ikke brukbar til noe.
Uansett! Jeg har vurdert flytting ned hit en stund nå, og har kanskje kommet til en konklusjon. Eller, jeg har kommet til en konklusjon. Det er at jeg kommer til å flytte hit for en periode. Ett år, ti år, resten av livet? Hvem vet. Akkurat nå fokuserer jeg 100% på jobb, bli ferdig med bacheloren og de sunne verdiene i livet mitt. Av en eller annen merkelig grunn fant jeg ikke de tilbake før nå. Jeg har stått ved et veiskille og har nå tatt et valg, og jeg gleder meg til å se hva fremtiden har å bringe! Jeg må finne meg leilighet først og fremst, og jeg vil ha ting i orden før flyttelasset kommer nedover. Akkurat nå blir jeg jo åpenbart værende her pga situasjonen i Norge, men det kan jo hende jeg ikke får flyttet ordentlig før til høsten. Tiden vil vise!
KJOLE – HER / SOLBRILLER – HER / SKO – LIGNENDE HER
Heiiiii og god onsdag! Assa, jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte for å beskrive gårsdagen… Den bråstartet klokken syv da jeg våknet i panikk fordi jeg drømte at jeg hadde forsovet meg, i hu og hast hev jeg meg i bilen og kom meg på trening med Lene. Planen for dagen var å dra på en dagstur til San Pedro for å titte litt, spise lunsj og ha en hyggelig ettermiddag. Noe vi absolutt hadde! San Pedro er jo bare en 5-minutters kjøretur, så skjønner ikke hvorfor vi ikke er mer der. SÅ koselig by, roligere og absolutt til å anbefale 😀
Da det var på tide å stikke videre kjørte vi avgårde, og rett før vi kom til motorveien så merket jeg at noe var galt med bilen. Den nappet liksom litt, om det gir noen mening. I tillegg kom det hundre SOS SOS SOS meldinger på spansk på dashbordet, som jeg selvfølgelig ikke skjønte noe av. Rett før jeg som sagt skulle ned til motorveien stoppet jeg til siden, og jepp. Dekket var punktert. Jeg ringte til veihjelpen som overraskende nok kom på under en time for å fikse det. Men, til den uheldige beskjeden at; bilen. måtte taues bort til verkstedet da han ikke hadde med riktig dekk. I en sånn situasjon er det lett å bli sykt forbanna og føle at ting er håpløst, men hva skal man gjøre? Må jo bare le av hele situasjonen! Flaks at jeg har full forsikring via Marbesol, så jeg fikk bare beskjed om å plukke meg ut en ny bil hos de senere i dag. Enklere blir det jo ikke? Haha! Er det én ting jeg aldri skal gjøre i Spania (eller noen steder forsåvidt), så er det å leie bil uten full forsikring. Hvis ikke kan det fort bli dyrt!
Litt marrokanske vibes i San Pedro! Skulle tatt mange fler bilder, men jeg var for opptatt med å lage reels til instagram. Multitasking har aldri vært min sterke side…
KJOLE – HER / SOLBRILLER – HER / SKO – LIGNENDE HER
Ny dag, nye muligheter! Ha en fin dag så snakkes vi plutselig ♥
Hei fine! Som dere vet så har jeg ikke hatt det topp for tiden, men har likevel gjort noe gøy mellom slagene likevel. Her er de bildene jeg har tatt siden sist vi “snakket” sammen. Det er så mye fine folk her og jeg begynner virkelig å komme i en rutine, så nå begynner livet virkelig å smile igjen ♥
Guapas! Fine nye venninner jeg har møtt her nede ♥ Always a good time!
Assa SÅÅ irriterende!! Noen har skrapet bilen min mens jeg var på trening eller noe? Heldigvis har jeg full forsikring så er ikke stress sånn sett.. Velkommen til Spania!
Matshopping på Mercadona! MAT er livet 😀
Ny tradisjon ♥ Vin og ostefat hos Anneli hver fredag. Så glad jeg har møtt henne!
Trening på Real Club Padel Marbella. Elsker det treningssenteret! Er på vei dit på trening nå faktisk, haha. Men Btw, AIMN har de beste treningsklærne!! Link til tightsen over.
God mandag! Er det en god mandag? For meg har den vært den beste mandagen siden jeg kom hit. Ikke at den har vært syyykt overlykkelig bra, men jeg føler meg iallfall oppegående nå og det har vært et stort savn. Det er så mye som skjer bak kulissene som ingen ser, så at man legger ut det gøye som skjer på insta er kanskje litt dumt. Det er jo bare 5% av tiden min, mens de 95% har vært de mest krevende jeg har opplevd så langt i livet. Men, nok om det. Ting går fremover og jeg er optimistisk. Endelig skal ting bli bra, sånn ordentlig BRA!! Det er målet! Man må lære å gå før man kan løpe, så jeg tar steg for steg.
Men, nok om det (igjen, haha!) Nå som jeg endelig er i gang som smått igjen så er det ekstremt viktig for meg å være snill med kroppen. Jeg har meldt meg inn på et treningssenter for en måned, flere av vennene mine trener der så det er gøy! Jeg var der med Lene i dag tidlig, før vi kjørte opp til Mercadona for en liten ukeshandel. Jeg bor jo alene, og man vet aldri når det skjer noe her nede så kjøpte ikke alt for mye. Mest til frokost/lunsj osv. Så får jeg ta middagene litt som de kommer. I dag skal jeg lage fajitas, og det blir diiiigg!
Mmmm! Brød (typ brød med konsistens som knekkebrød?). Supergodt med tomat, rødløk, hvitløk og litt olje!
Deilig frukt og grønt! Elsker også gazpacho. Eller, elsker det ikke. Men det inneholder mye næring og det er akkurat det kroppen min trenger nå.
Mye frukt og grønt, mmm! Samt min favoritt – fanta lemon uten sukker. Dumt de ikke selger den i Norge!
Dette skal bli en bra mat og treningsuke 😀 Skal også prøve å få oppdatert her hver dag fremover. Virker veldig motivert akkurat nå iallfall.
Nå skal jeg kjøre avgårde for å finne en tobaskbutikk som tydeligvis selger snus. Her i heimen er det helt tomt, og det er mildt sagt megakrise. Har absolutt ingen planer om å slutte å snuse 😉 Hahah!
