ALT FOR MANGE SPØRSMÅLSTEGN

Hvordan står det til med motivasjonen din? Bare går livet ditt på autopilot eller er du bevisst over valgene du tar og jobber mot en drøm? Det er fort gjort at hverdagen faller inn i rutiner. Man går på skolen fordi man må, og leser til eksamen fordi man ikke gidder å stryke. Alt kan jo være et jævla slit, og jeg tok iallefall meg selv i å hate livet under eksamensperioden. Men hva er målet ditt, og ikke minst – hva er målet mitt? Hvorfor startet jeg på BI i det hele tatt? Hvorfor bruker jeg så mye tid på bloggen som jeg gjør? Det er ingen som tvinger meg til å gjøre det. Nei, jeg gjør det fordi jeg vil lykkes, og fordi jeg  hadde et mål den dagen jeg startet bloggen og søkte på skole. Målet om å være best, som kanskje er urealistisk i mange tilfeller. Men når hverdagen kommer og alt blir bare dritt, så må man tenke på hva målet er.  Denne dagen har vært utrolig spennende for meg, fordi jeg har vært på så mange flinke foredrag fra i dag tidlig som gir meg mye motivasjon. Jeg er mer selvbevisst og vet nå hva som skal til og hva jeg selv må gjøre for å nå mitt mål. Hva det er tør jeg faktisk ikke å dele på bloggen riktig enda, men dere skal være sikker på at jeg forteller det om jeg lykkes. Eller når jeg lykkes. Er det noen som vil dele sine mål? Et trøttetryne på vei til hotellrommet tidligere. Nå ligger jeg utrolig nok i sengen og skal slappe av en bitteliten time før det er full fart igjen. 

OSLO vs. BERGEN

Jeg har lenge fått spørsmål hva jeg liker best av Oslo og Bergen, men jeg har aldri skrevet et innlegg om det – noe jeg tenkte å gjøre nå siden det er så mange som lurer! Om ikke alle vet det, så bodde jeg i Oslo ett år før jeg flyttet til Bergen i april i fjor. Hovedgrunnen til at jeg flyttet var egentlig for å bo med Kristoffer, siden han jobbet i Bergen og om det var én av oss som skulle flytte ble det meg siden jeg hadde blogg som jobb.  Åh, mitt kjære Oslo. Jeg elsker den byen! Det var et helt fantastisk år, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg flyttet dit. Som blogger er den byen perfekt, og det skjer noe hele tiden. I Oslo har jeg mange av mine nærmeste venner, så det er helt naturlig for meg å være der endel. Jeg syns utelivet der er helt ok, og personlig var jeg aldri garantert en dritbra kveld på byen, man visste liksom aldri hva man gikk til. Det kan til tider være mye trynefaktor i Oslo, noe som kanskje ikke alltid er like positivt. Jeg merket ikke så mye til det selv, så skjønner egentlig ikke hvorfor jeg skrev det haha. Uansett! Shoppingen der er mye bedre enn i Bergen, og jeg føler det generelt er mye mer å finne på i Oslo enn i Bergen.

Som dere skjønner trivdes jeg utrolig godt i Oslo, men med det sagt kunne jeg kanskje ikke tenkt meg å studere der. Utifra det jeg har skjønt, så blir Oslo alt for stort til at det kan være et internt studentmiljø slik jeg føler det er i Bergen. Det er naturligvis ikke sånn på alle skoler, men etter det jeg har hørt blir kanskje BI Oslo for stort. Studentmiljøet i Bergen er helt supert, og jeg hadde aldri trodd jeg kom til å trives så godt! Jeg bodde i Bergen fra april til august uten å gå på skole, og jeg syns egentlig det var ganske kjedelig og vurderte kraftig å flytte tilbake igjen til Oslo. Bergen er en studentby, så omtrent alle mine venninner gikk på skole og hadde mye å gjøre hele tiden, noe som passet meg dårlig da de hadde mindre tid til å henge med meg. Haha! Hadde jeg ikke startet på BI eller et annet studie ville nok ikke Bergen vært byen for meg, men nå trives jeg utrolig godt å anbefaler byen veldig! Utelivet er kjempebra, og i forhold til Oslo er det ikke så langt mellom hvert sted så man kan barhoppe litt. Dessuten er det sykt billig om man velger å dra ut alle andre dager enn lørdag. Her snakker jeg øl til 30kr og en flaske prosecco til under 200kr. Billig!!  Nå som Høyer har kommet så er jo shopping i Bergen ganske bra det også! De har jo alle kjedebutikkene, pluss noen veldig eksklusive butikker som Vincci om man er på jakt etter dyre merker som Saint Laurent, Celine, Givenchy osv.  Konklusjonen av dette er vel at siden min nåværende situasjon er å være student, så trives jeg best i Bergen. Om jeg kommer til å fortsette å bo her eller flytter til Oslo når jeg er ferdig vet jeg ikke enda, men Oslo er en helt fantastisk by det også. 

NYT

Vi klager når vi er sulten og vi klager når vi er mett. Det gjør iallefall jeg! Nå klager jeg fordi jeg er syk, og har en konstant strøm av snør rennende ut av nesen min hvis ikke jeg er kjapp og snyter meg først. Men hva klager vel jeg for? En liten forskjølelse er absolutt helt greit, selv midt i romjulen. Dette er uansett den aller beste tiden av året, og vet dere hvorfor? Jo, fordi jeg blir invitert på middagsselskaper omtrent hver dag, og middag er det beste måltidet i verden. Spesielt julemat! Jeg har ikke tenkt å komme med en tale over hvor heldige vi er, og at vi må sette pris på det vi har. For det håper jeg virkelig dere vet allerede. For jeg er forbanna heldig, og jeg nyter virkelig hvert eneste sekund av tiden her hjemme. Før jeg vet ordet av det er jeg tilbake i forelesningssalen på BI og tanken om pinnekjøtt og ribbe til middag hver dag bare er et fjernt minne. Husk å nyt julen folkens!

EN RAR REAKSJON

Jeg gjorde et lite ekspriment i går.. Birte og meg satt nemlig å lo over hvor utrolig stor forskjell det er på oss med og uten sminke, og at vi skulle ta noen bilder der vi kan le av forskjellen. Så, da gjorde vi det. Men reaksjonen min ble helt annerledes enn jeg hadde sett for meg.. Etter å ha satt bildene før/etter sminke ved siden av hverandre, er jeg overrasket over at jeg faktisk likte før-bildet best – og syns jeg var finere uten all sminken. Det hadde jeg ikke trodd, for jeg var sikker på at dette lille eksperimentet skulle gi meg en skikkelig lættis over hvor stygg jeg var uten sminke. 

Før-bildet er rett etter at jeg kom ut fra dusjen i går. Alt jeg hadde gjort er å ta på meg ansiktskrem – null sminke. Bildet til venstre er etter en halvtime med sminking.  Men da vet jeg at jeg ikke ser så verst ut uten sminke likevel, haha! Noe godt kom iallefall ut av dette.

FORANDRING I BLOGGVERDENEN

Hei og god 1. juledag! Dette er jo dagen der man skal slappe maksimalt av, og det har jeg gjort også. Jeg satt å mimret fra gamledager, da topplisten så litt annerledes ut enn den gjorde nå. Så kom jeg til å tenke “hmm, hvordan så bloggerne på topplisten ut i 2011?” Jeg syns det er ekstremt morsomt å se før/etter bilder av folk skjønner dere, for jeg vet selv hvor mye jeg har forandret meg på noen år!
Sophie Elise før og nå. Jeg syns hun har blitt såååå babe nå! En skikkelig sexbomb 😀 Hihi.  
Tcmn før og nå, syns kanskje hun er en av de med den største forandringen? 
Andrea før og nå. Åååå se så søt hun var i 2011 da ♥ Haha! Husket jeg syns hun var sååå skjønn da hun kom opp på topplisten.   
Ida før og nå. Hun var faktisk like pen da som hun er nå, og det syns jeg er urettferdig… Haha!
Må nesten få med et bilde av meg også da. Litt forandring er det vel? Hvem syns dere har forandret seg mest?

SÅ VAR DET DE QUOTSENE..

Det er ikke akkurat sjeldent man kommer over en sykt bra quote på insta eller facebook og tenker “DEN skal jeg ta med meg videre, og huske på i vanskelige tider!”. Senest på lørdag satt jeg på vorspiel da jeg kom over en som sa “Always do what you are afraid to do”, og da tenkte jeg YES! Endelig kom quoten som skal forandre livet mitt, og jeg skal nå alltid gjøre ting jeg er redd for. Det virket som en bra idé, men i praksis kommer det jo aldri til å skje. Som om jeg noen gang kommer til å dykke med haier eller holde en edderkopp.  Så har jeg kommet over uendelig med motivasjonstaler som omhandler året 2014, for 1.januar skal alt forandres. Det sier jeg hvert eneste år, men det skjer sjeldent. Plutselig har juli kommet, og jeg bare “ops, glemte visst å leve et sykt bra liv i år også, heldigvis er det bare et halvt år til 2015, da!”. 
Jeg føler det er så utrolig lett å motivere seg selv via å leve etter ting andre har skrevet ned på papiret, for om man leser noe man kjenner seg igjen i så gir det en følelse av glede. Men jeg har kommet fram til at det hjelper ikke, for den gleden og den motivasjonen forsvinner fem minutter senere da quoten for lengst har sklidd ut av tankene. Om man plutselig finner samme quote igjen så er det nesten slik at søren, det var det jeg skulle huske å gjøre med livet mitt ja….  Så min leveregel fra nå av er at jeg skal prøve å motivere meg selv så godt som mulig, og heller bare la meg inspirere av disse flotte quotene i stedet for å prøve å lage en livsstil ut av det.

SANNHETEN OM BLOGGREKLAME

.. Iallefall sannheten i mine øyne. Da var det tirsdag folkens, snart helg!!!! Neida. Tenkte å komme med et aldri så lite innspill om bloggreklame, siden det tydeligvis er et hot tema i kommentarfeltet på forskjellige blogger for tiden. Altså, nå har jeg jo blogget siden 2008. Da fikk bloggerne ingenting betalt, men skrev likevel om et produkt de syns godt om. Noe de fleste gjør i dag også, men i forhold til for fem år siden så kan man få penger for det man skriver. Noe som jeg personlig syns er veldig bra, men også kan være litt skummelt. Det kan få bloggere til å skrive om hva som helst, fra de grusome kjolene på illusion.no til en analvibrator fra en ukjent leverandør ingen har hørt noe om tidligere. Jeg har fått så mange rare forespørsler opp igjennom årene at dere skulle bare visst! Omtrent daglig får jeg spørsmål om å skrive om mobildeksler, fake uggs, såpestykker eller printede t-shirts man kan bruke i Magaluf med “TEAM FÆST” på ryggen.  Jeg sier altså nei til utrolig mye, og velger med omhu. Når jeg for eksempel skriver nelly-innlegg som jeg gjør endel, er det rett og slett fordi at jeg ELSKER den nettbutikken, og vil helst kjøpe alt som er der inne. Jeg viser dere da altså ting som jeg liker og kunne tenkt å gå med selv, og jeg skriver aldri om ting som jeg ikke ville gått med eller sminket meg med personlig.  Dessverre er det ikke alle bloggere som er sånn, og slenger ut i hytt og pine om hvor syyyyykt bra solpudder de fikk sponset var – som går rett i søpla etter innlegget er ferdigskrevet, eller extensionet som var like tykt som lillefingeren min. Man kan fort bli litt gal av å få tilsendt så mye gratis hele tiden, noe man gjør om man takker ja på hver eneste mail man får. Da krever også leverandøren et innlegg på bloggen, og de får en strålende positiv omtale om et produkt som kanskje ikke er verdt å betalt en krone for. Dette er jo veldig skummelt for dere lesere, for dere kan jo gå rett på – for det er faktisk en annen person som sverger på at produktet er fantastisk. 

Da jeg jobbet som Campaign Manager var jo endel av jobben min å gå igjennom forskjellige blogger, og jeg ble heeelt sjokkert om hvor mye reklame det faktisk er der ute (inkludert på min egen blogg). Hva skal man tro på? Hva er faktisk bra, og hva er bare fjas? Av og til skulle jeg ønske det var som i 2008, der alle skrev om ting de likte kun fordi de var så fornøyd, og ikke fordi de fikk produktet gratis. Personlig er bloggen min eneste jobb, så jeg er jo veldig glad for at jeg kan dele mine tips om klær osv med dere lesere, for det er noe jeg er veldig opptatt av.  Jeg hadde aldri hatt samvittighet til å rose et dyrt produkt opp i skyene uten å ha prøvd det selv eller at noen av mine venner har gode erfaringer med det. Det er jo slemt å selge et dårlig produkt via bloggen, for at mange av leserne skal bruke sine egne penger på å kjøpe noe som er crap. Hvis jeg får tilsendt et produkt og ikke er fornøyd med det, sender jeg rett og slett en mail til leverandøren og sier “enten kan jeg skrive hva jeg mener om produktet, som er negativt, eller så skriver jeg ingenting som helst!”. Verre er det ikke, om du sitter der som blogger og har fått et produkt du ikke liker – men som du føler du MÅ skrive om slik at ikke sponsoren blir sint. Tro meg, det er mye bedre med én sint sponsor, enn hundrevis av sinte lesere 🙂

MY BLOG STORY

Hei! De siste dagene har jeg hatt en skikkelig revurdering av blogglivet mitt. Det var dette innlegget på bloggen til Annette Haga som fikk meg til å starte tenkeprosessen. Jeg har jo blogget siden 2008, med et lite unntak av pausen min i 2012. Etter å ha lest innlegget til Annette tenkte jeg det ville være morsomt å lese tilbake igjen fra tidligere år, og sjekke hva jeg faktisk skrev om som gjorde meg så populær. Jeg satt i over en time å leste innlegg fra min gamle blogg, og herreGUD så mye flinkere jeg var til å blogge før!  Jeg var kreativ, morsom og blogget om alt som fallt meg inn. Jeg lo faktisk litt av mine egne innlegg også, faktisk så syns jeg de var så morsome at jeg måtte lese opp noen høyt til June for å sjekke om hun også lo. Og det gjorde hun. Nå derimot, på dagens julianyland.blogg.no er det jo HELT katastrofe! Jeg skriver jo så jævlig kjedelig at det ikke skulle vært lov engang. “I dag våknet jeg litt sent, men men. Nå skal jeg lage meg frokost”. Jeg mener, hvor kjedelig kan det bli?! For noen år siden klarte jeg iallefall å formulere meg på en litt gøyal måte, i stedet for å ramse opp hver eneste lille detalj som får min egen hverdag til å virke enda mer tragisk.  Av og til føler jeg det er så stort press, siden det er så uendelig mange bloggere som hopper opp og ned av topplistene nå. Alt skal liksom være så perfekt og velformulert, og bildene skal være av høyeste kvalitet med superperfekt sminke og alle hårstrå striglet på sin plass. Om jeg tar noen bilder som ikke er sånn så er det nesten slik at jeg ikke gidder å legge de ut, for jeg tenker at ingen bryr seg om det uansett. Presset om hva folk tenker om det jeg skriver har blitt så stort at det har gitt meg skrivesperre, og skriver ikke ned og formulerer ting på måten jeg egentlig vil gjøre det. Jeg bare prøver å ikke ha noen skrivefeil.
Norges tre største bloggerne for noen år tilbake. Meg, Ulrikke Lund og Ida Wulff. Tidligere var Ulrikke den med de kule antrekkene, Ida var den pene og morsomme og jeg var egentlig bare der. Med noen tåpelige forsøk på outfits, ga ut sminketips som jeg ikke ante om var gode nok og skrev en underholdene tekst i ny og ne. Ulrikke har fremdeles de kule antrekkene, Ida er fremdeles den pene og morsome mens jeg… ja, hva gjør jeg? Prøver å skrive om ting som jeg tror leserne mine vil like, selvom jeg syns innleggene er jævlig kjedelige selv.  Da jeg kom tilbake igjen til bloggverdenen etter et år med pause hadde både kvaliteten og innleggstypen på bloggene forandret seg sånn, og jeg syns det var så utrolig mye forandringer på kort tid. Jeg ble veldig usikker på hvordan man skulle nå ut til et større publikum i forhold til hvordan man gjorde det før, og jeg visste egentlig ikke helt hvor jeg skulle starte hen. Nå, ti måneder senere har jeg bare skrevet om ting som jeg personlig finner helt uinteressant, og lagt med noen tåpelige forsøk på outfits i ny og ne.  Nei, nå er jeg drit lei av min egen blogging. Fra nå av kommer jeg til å skrive rett fra hjertet igjen, og gi blanke i hvem som leser. Om jeg finner en film jeg syns er hysterisk morsom på youtube, så skal jeg legge den ut på bloggen, selvom det ikke er særlig “visuelt pent” å se på. Jeg skal skrive om ting som jeg er fornøyd med, og som jeg syns er morsomt eller kult. Hva det ellers så kommersielle Norge tenker, og hvordan dere blogglesere takler det bryr jeg meg ikke særlig om egentlig. Jeg vil bare komme tilbake igjen til den gamle-blogg-Julia, hun som faktisk virket som en allright jente med litt bein i nesa. Ikke kjedelige-forklare-hva-hun-spiser-til-frokost-Julia. 
Et par gamle topplister, haha! Memories <3 Jeg fant ikke den fra 2011 da jeg var på 1.plass, noen som kanskje vet hvor man kan finne sånne ting? Syns det er så gøy å se tilbake på! Så, leste dere bloggen min før? Hva savner dere eventuelt mest?