REKLAME – Affiliatelinker nelly og nakd

JAKKE – by Malene Birger / GENSER – NAKD HER / BUKSE – NELLY HER

Da har inntrykkene fra helgen roet seg litt, og hodet mitt føler seg litt mer “tilbake til hverdagen”. Det er helt sjukt hvor effektive slike samlinger som kick off kan være. Når hverdagen går sin gang kan iallfall jeg glemme litt av hva jeg jobber for, og ikke minst hvorfor. At man omtrent går på autopilot, og gjør tingene i livet fordi det bare er sånn. Denne tirsdagen er jeg ekstremt bevisst rundt hva jeg faktisk driver med, og hvordan jeg skal nå mine mål fremover. Spesielt hva jeg må kutte ut fra hverdagen for å få den til å gå rundt på den måten jeg ønsker. Mer av trening, prioritere søvn, stå opp tidligere og jobbe hardere. Mindre av alkohol, sene kvelder, unnskyldninger og latskap.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Noen bilder fra en veldig koselig lunsj på Christiania forrige uke! Jeg skulle egentlig publisere dette innlegget på lørdag, men da var jeg i afterski-rus og klarte ikke skrive noe fornuftig. Hahah!

Beste Andrea ♥ Noe av det jeg liker aller best med jobben min er at jeg har mulighet til å tilbringe så mye tid med mine beste venner i samme bransje. Det virker ikke som jobb engang, fordi man rett og slett koser seg sånn. Likevel så er det en knalltøff bransje med mye konkurranse, og de som tror det bare er å poste et kjapt bilde på insta hver dag tar så grundig feil. Det er SÅ viktig å omgås med mennesker som løfter deg opp, uansett om det gjelder jobb, vennskap eller kjæresteforhold. Der er jeg ekstremt heldig med min omgangskrets.

JAKKE – by Malene Birger / GENSER – NAKD HER / BUKSE – NELLY HER

Nå skal jeg faktisk legge meg! Men først litt real housewives på sengen. Hekta på dumskap ♥

Det er ikke mange år siden «strong is the new skinny» og «strong looks better naked» quotsene flommet over på sosiale medier. Personlig mener jeg jo at skinny er skinny uansett, og det egentlig ikke spiller noen rolle hvordan folk ser ut så lenge de har en ålreit personlighet. Sammen med disse ikke fullt så herlige quotsene kom det også en «kunnskap» som tydeligvis ikke var begrenset til fagutdannede. Alle skulle ha en mening om trening, og alle mente sin måte å trene på var best. De hadde jo tross alt lest en veldig lærerik artikkel på treningsforum.no, og plutselig blitt eksperter hele gjengen.

Dette innlegget skriver jeg til deg som presser dine treningsmetoder på andre. Til deg som snakker høylytt om at dine treningskunnskaper er best, uansett hvilket utgangspunkt eller mål vedkommende du prater til har. Kan dere ikke bare holde kjeft? At flere har startet med å trene styrketrening er vel så bra det, misforstå meg rett. Det jeg ikke takler med hele opplegget er at plutselig er det noe galt i å ville jogge en mil om dagen. At det liksom kun gir en slapp og tynn kropp uten markerte muskler. Og at om man skal se best mulig ut, så burde man trene styrke og få mindre fettprosent ved hjelp av intervaller, tunge vekter og kylling med brokkoli til middag.

Hvem er du som kommer her å forteller meg om hvordan jeg skal trene for å oppnå best mulig resultat, når jeg ikke en gang har fortalt deg om mitt mål engang? Hvorfor er det gunstig for meg å trene knebøy med 50kg på stangen, gjøre supersett og spise under 1500kcal om dagen? Fordi jeg skal bygge muskler og minske fettprosenten? Hva om det ikke er mitt mål engang?

Dette ble kanskje veldig rotete. Poenget mitt er at alle har forskjellige mål med treningen. Både i forhold til mål man setter og hvordan man ønsker å se ut rent overfladisk. Noen ønsker å bygge muskler, mens andre heller ønsker å være slank. Noen ønsker å gå opp i vekt, andre gå ned. Noen vil rett og slett bare bevege kroppen sin og driter i hvordan de ser ut, men det er også helt greit. Hvorfor man trener er en privatsak, og jeg syns det er så forbanna irriterende med de som mener de vet hva som er best for alle. Jeg forstår at måten jeg trener på ikke nødvendigvis er ideell for min beste venninne, og motsatt. Kan man ikke bare gjøre det man selv vil, uten å måtte bli kastet informasjon etter?

Jeg mener at når det kommer til trening og kosthold så burde man være forsiktig å tipse andre om det, ved mindre de oppsøker det selv. Om det ikke gjelder liv og død da, naturligvis. Respekter folk velger å løpe en mil på mølla for å spise en pose sørlandschips etterpå. Samtidig respekter de som ønsker å trene fem ganger i uken og ha et supersunt kosthold. Det er ingenting rett eller galt i noe av det, så lenge man selv føler seg vel i eget skinn.

Jeg skjønner meg ikke på….

• .. de som har sånn tunell i øreflippen. Altså sånn stor øredobb som skal gjøre hullet større, slik at man til slutt kan se igjennom. Hvorfor vil folk ødelegge øreflippen sin på den måten?? Hva skal man liksom gjøre da man er lei av å ha elefantører, sy de sammen igjen?

• .. mennesker som sier de skal «spare seg til neste helg». Da i festsammenheng altså. Hva er det å spare seg til? Jeg har aldri forstått hvorfor man bruker den setningen i den sammenhengen. Man sparer jomfrudommen sin, ikke fremtidig promille.

• .. de som helt seriøst liker russesanger som kommer opp på topplisten på spotify. I går hadde jeg på topplisten til Norge da jeg sto i butikken, og plutselig kom sånn «vi skal pule wohoooo inn i hullet!» typ sang på. Jeg sto med en kunde og ble sååå flau, og måtte løpe bak kassen for å bytte sang. Det jeg ikke forstår meg på er at den norske befolkning faktisk hører på sånn musikk så mye at flere av de ligger på topplisten! Krise.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

• .. hipstere som tror de er så kule og uavhengige. De skal liksom ikke følge noen trender, kun drikke spesiell øl som ingen har hørt om og være veldig unike. Hallo, wake up call! De er like slavisk opptatt av trender de også, hipstertrenden. Ofte har de tunelløredobber også, hva er greia?!

• .. de som deler eller kommenterer ekle ting på facebook. Jeg skal seriøst begynne å unfriende den neste personen som deler en gigakvise som holder på å sprekke, muggen mat eller andre udelikate ting. Jeg ble faktisk kvalm bare av å skrive den siste setningen. Kan folk bare slutte? Jeg vil ikke ha slike ting i feeden min.

• .. mennesker som er så jævlig følsomme ovenfor hva som blir skrevet på blogger. Åh, dette irriterer meg så sykt! Jeg har jo blogget endel år nå, og jeg hadde aldri trodd vi kom til å komme dit vi er i dag. Altså hvordan folk henger seg opp i alt. Det er så mange uskrevne retningslinjer vi bloggere må følge, for gud forby at jeg skriver at jeg bruker small i en genser – da er det jo min feil om noen får spiseforstyrrelser. Kan ikke folk ta litt ansvar for seg selv å slutte å skylde på alle andre?

• .. bloggere som tror de er så sykt mye bedre enn alle andre, og er ikke redd for å rope det ut i offentligheten. Da tenker jeg mest på de «helt naturlige» bloggerne (som det dessverre ikke er mange av, haha) som skriker ut at vi som har tatt restylane er jævlige mennesker som ødelegger livet til leserne våre. Igjen; kan ikke folk bare ta litt ansvar for seg selv? Jeg forstår at jeg har et visst ansvar i den rollen jeg har, men come on.

• .. når vi først er inne på tema, så forstår jeg meg ikke på mennesker som ikke klarer å ta ansvar for egne handlinger. De som alltid har noen å skylde på, og ikke klarer å innse at det faktisk kun er en selv som bestemmer over handlingene sine. Og de som aldri klarer å innse realiteten!! Man finner de helt tilbake til barndommen. Jeg husker det var en jente i klassen min på ungdomsskolen som pratet med moren i telefonen og bare «jeg fikk fire på den matteprøven, men om jeg hadde hatt rett på svar 4 og 5 så hadde jeg jo egentlig fått 6 da såååå..». Nei, nå fikk du faktisk ikke 6. Du fikk 4, ferdig med det. Bedre lykke neste gang.

Før jeg skriver noe som helst vil jeg bare starte innlegget med at dette kommer til å være et lite utfyllende innlegg – rett og slett fordi jeg ikke har gjort nok research enda.

Okei. Som dere vet så har jeg vært i et ganske rart mood i det siste. Jeg merker at voksenlivet offisielt har startet, og jeg stresser med å ikke ha kommet lengre. Jeg har flere venner som er ferdig med master, kjøper seg leiligheter, har giftet seg og ja. De er rett og slett skikkelig voksne. Så sitter jeg her da med den samme bloggen som for ti år siden. Noe som er helt fantastisk, misforstå meg rett. Jeg føler bare at det ikke sanker inn like mange voksenpoeng.

Akkurat nå kom jeg nettopp hjem fra trening. Jeg løpte på mølla for første gang på flere år. Ikke at det er poenget. For rett etter jeg hadde passert tre kilometer slo det meg som lyn fra klar himmel. Nå vet jeg hva jeg vil gjøre. Hva jeg vil jobbe for. Noe som engasjerte meg fra sekundet tanken slo meg. Jeg kunne plutselig se for meg hvor jeg var om ti år.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg vil lage min egen vin! Tanken har streifet meg mange ganger de siste årene. Målet er et helt merke med forskjellige varianter. Først ønsker jeg å starte med en prosecco. Akkurat nå er jeg helt blank på hvor man skal starte. Jeg kjenner absolutt ingen som har gjort noe lignende. Hvem man skal kontakte. Hva det koster. Er det realistisk? Er jeg en idiot? Jeg vet virkelig ingenting, annet enn at dette må jeg få til.

Dette er kanskje et skudd i blinde, men om du har noen tips, erfaringer, does and donts så legg igjen en kommentar ♥

Gleder meg allerede til lanserinsfesten. Alle er invitert!

Jeg syns religion er en privatsak, og man kan tro på julenissen for alt jeg bryr meg så lenge man er snill mot andre. Så enkelt er det faktisk i mine øyne. Selv har jeg aldri trodd på noen Gud. Jeg er vokst opp i et hjem uten religiøse syn, og er ikke døpt eller konfirmert i kirken. Ikke at det spiller noen rolle, egentlig.

De siste årene har jeg derimot trodd mer og mer på skjebnen. I den forstand at jeg tror livet ordner seg til slutt, og ikke sånn «alle har en forhåndsskrevet plan». Så kanskje ordet skjebne er feil å bruke.  Men, jeg er helt overbevist om at energiene vi sender ut er de vi får tilbake. Om du er negativ til noe, vil du også få negativitet tilbake. Men om du har et åpent sinn og tenker at ting ordner seg – så gjør de også som regel det. På én eller annen måte. For eksempel; har du noen gang opplevd at ting blir akkurat som du har sett for deg? Til punkt å prikke? Nei? Ikke jeg heller. Jeg har alltid bare sett for meg gode ting i livet, og 90% av tiden så er livet helt sykt bra også. Men ikke så detaljert. Jeg vet ikke, kanskje jeg forklarer dette veldig dårlig. Poenget er vel bare at det handler om å ha rett innstilling.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Law of attraction er jo et kjent begrep for mange i disse dager. De energiene du sender ut i verden, vil du også få tilbake. Ikke fordi det er noen større enn oss som sitter å drar i alle trådene i livet ditt, men fordi du selv både bevisst og ubevisst gjør valg som fører deg i den retningen.

Så, slutt å bekymre deg for mye! Vi i Norge er seriøst verdensmestre til å bekymre oss for hver minste ting. Hva får vi egentlig ut av det? KUN negativitet. Hva får du ut av å bekymre deg for at kjæresten sin skal være utro på gutteturen til Ibiza for eksempel? Ingenting annet enn kjipe dager. Om han kommer til å være utro, så er han det uansett om du sitter hjemme å er bekymret eller ei. Eller om du er stressa fordi du gjorde det dårlig på eksamen, og gruer deg til karakterene kommer. Hvorfor bruke ventetiden på å ha kjipe tanker om verste utfall? Karakteren blir den samme uansett hva du gjør på før den kommer.

Poenget mitt er så enkelt som at; slapp av litt! Lev i nuet, og legg fra deg de stressende, kjipt og ubehagelige tankene. Ja, det kommer alltid til å komme kjipe dager. Det gjør det alltid. Derfor er det ekstra viktig å kose seg i mellom. Ha det bra med seg selv, og ikke forutse alt det negative som kommer til å skje i årene fremover. Det som skjer, det skjer. Å gå rundt å fokusere på ting man ikke kan gjøre noe mer er bortkastet tid og energi.

Nå ble det veeeeldig blandet innhold i dette innlegget, jeg ville egentlig bare prate litt om mine tanker. Hihi! Jeg har hatt en fin søndag i sjøstjerneposisjon i sofaen. Nå reflekterer jeg litt over uken, og skal sette opp noen mål for den neste.

1. REISE. Jeg har mer eller mindre alltid en reise å se frem til. Vel, det var tidligere. I år er faktisk ikke en eneste tur booket, eller for den sags skyld tenkt på. Det er kanskje derfor jeg er så…. daff om dagen? (Sier man forresten “daff” enda, eller er det noe man sluttet med i 10. klasse?). Før sommeren juni 2018 rakk jeg liksom å reise til Dubai, Reykjavik, København, New York og Cannes… Nå har jeg ikke kommet meg hjem til Oslo engang, ahhhhhhhhh. Her må forandring skje!

2. Bli flinkere til å gjøre det jeg vil. Noe jeg egentlig er ganske god på i utgangspunktet, men det er alltid forbedringspotensiale! Ofte gjør man ting basert på dårlig samvittighet eller fordi man tenker at det forventes av en. Noe som kan være slitsomt i lengden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

3. Trene masse! Jeg har meldt meg inn på Sats Elixia igjen, og har allerede fått inn noen økter den siste uken. Hvor ekstremt bra de treningene var kan diskuteres. MEN, det er som jeg sa for et par dager siden; litt er bedre enn ingenting:)

4. Lage enda mer mat! Jeg elsker å lage mat, og per dags dato er det min aller kjæreste hobby. Noe som forsåvidt forteller meg at jeg trenger nye hobbyer… Uansett. Jeg vil teste ut nye oppskrifter og samle mine kjære til koselige middager eller brunsjer ♥ Tips til noe skikkelig digg jeg kan teste ut?

5. Bli flinkere til å tenke positivt. Jeg har alltid vært positiviteten sjæl, men det siste halvåret har jeg blitt så utrolig negativ? Ikke utad, men at jeg tenker negativt og ser alltid for meg det verste utfallet. Noe som begrenser meg veldig! Jeg tror virkelig på law of attraction, så dette kan ikke fortsette. Jeg må jobbe aktivt fremover til et lettere og mer positivt sinn.

6. Bli en bedre kjæreste og venn. Nå har jeg vært ekstremt mye i Bergen siden sommeren, og merker at jeg savner Oslo og vennene mine noe helt ekstremt. Jeg får vondt langt inn i hjerterota av at jeg ikke kan være med alle, hele tiden. Det er ikke lett å balansere forhold i Bergen og vennskap i Oslo. Men, sånn er situasjonen og jeg må bli flinkere til å være en bra kjæreste når jeg er i Bergen, og sette av mye kvalitetstid med vennene når jeg er i Oslo. En fin balanse jeg enda er på jakt etter:)

7. Kan jeg si reise, igjen? Merker både motivasjon og kreativiteten er like mørkt som været om dagen. Her ser dere igjen hvor negativ jeg har blitt?!?! Skjerpings, haha. Har lest at første skritt til å snu noe er å skrive det ned, så nå kan det bare gå en vei ↑

8. Vokse ut håret mitt. Jeg har blitt helt obsessed av håret mitt den siste uken. Det er såvidt jeg tør å dusje det fordi jeg er redd for at det skal bli slitt. Nå har jeg ganske langt og tykt hår fra før, men nå har jeg fått for meg at det MÅ bli minst 10cm lengre. Det skulle helst skjedd i går. Tips til raskere hårvekst og å ta vare på eksisterende hår?!

9. Finne noe å engasjere meg over. En hobby, veldedighetsarbeid, jobb – hva som helst.

10. Være snillere mot meg selv og ikke få unødvendig dårlig samvittighet.

Hva vil du gjøre i 2019? ♥

Hei dere ♥ Vet dere hva, av og til må man bare gi seg selv litt pusterom. Da jeg våknet i dag tidlig var jeg dødstrøtt, noe jeg alltid er på mandager. Å dra seg ut fra dynen fristet minimalt. I stedet la jeg macen på fanget å startet å jobbe fra sengen i stedet. Dette er egentlig noe som gir meg maks dårlig samvittighet. Jeg må nærmest sitte på en pinnestol å jobbe ved en pult om jeg skal føle at jeg faktisk jobber. Som om jeg bare må ha det litt ubehagelig. Siden arbeidet i seg selv er så kos. Dette er en tanke jeg vil legge igjen i 2018. Ikke at jeg skal starte å jobbe fra sengen til langt på dag, hver dag. Men at det faktisk må være greit om man virkelig føler for det, samt har muligheten. Jeg spiste faktisk frokost på sengen og. Pluss tok en powernap før jeg i det hele tatt kom meg inn i dusjen. Dårlig-samvittighets-garanti-til-tusen. Men faen altså, vi må slutte å få dårlig samvittighet over hver minste ting i hverdagen. Hva skjedde med å nyte livet litt? Å ikke bare leve, strebe og hige etter det perfekte?

Disse bildene er fra et eller annet innkjøp i Oslo, husker ikke helt hvilken sesong. Satt å så litt på gamle bilder i dag tidlig (fra sengen). Noe av det jeg liker best med å være blogger er alle minnene som er dokumentert. Jeg er ikke så flink til å ta typiske hverdagsbilder lengre. Alt er liksom så stæsjet. Usj. Det er jo mye gøyere å se ordentlig hverdagsliv! Det syns iallfall jeg på andre blogger 😀

I dag har vært en god dag. En ting er sikkert, at man blir ikke lykkelig av å ligge langflat på sofaen, spise på seg noen ekstra kilo og ha sosiale familiemiddager hver eneste kveld. Nødvendig fra tid til annet, og absolutt noe som er deilig de to første dagene. Jeg har helt ærlig vært litt ulykkelig den siste tiden. I en ganske lang periode, faktisk. Ikke hele tiden hver dag, men litt hver dag. Av og til starter det på morgenen, mens noen ganger kommer det ikke snikende inn før på ettermiddagen. Jeg har alltid vært en positiv person, og det kommer jeg nok alltid til å være. Flink til å prate meg selv opp. Flink til å være takknemlig å se hvor godt jeg faktisk har det. Men, av og til så er ikke det nok. Å ha en liten pep-talk med seg selv (noe jeg må ha hver dag) hjelper på. Noen ganger i flere timer, mens andre ganer bare i noen minutter. Som en kortvarig rusfølelse. Men så begynner den samme hjernen som fortalte deg hvor bra, flink og fantastisk du er å gi deg en slags bakrus. Der er ingenting bra nok, og i stedet for å se på alt det gode som er i livet starter jeg å pirke på alt som er fælt. Uten å gå nærmere inn på det. Åh, det er så ufattelig slitsomt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

JAKKE – HER / GENSER – HER / SKINNBUKSE – HER / BOOTS – HER

Den siste delen av året var ingen god periode for meg. Noe dere kanskje har merket på innleggene mine. Det er ikke alltid lett å sette ord på hvordan man har det, eller i det hele tatt å innrømme ovenfor seg selv at alt faktisk ikke er OK. Jeg blir liksom så ufattelig oppgitt over hele greia. Ja, jeg har opplevd forferdelige ting i livet mitt. Men det var da, og føles ut som et helt annet kapittel. Alt jeg vil er å føle på takknemlighet og glede over hva jeg faktisk har per dags dato. Å nyte at jeg endelig er på et tilsynelatende fantastisk sted i livet på mange måter. Hvorfor må gammel bagasje av og til være så tung å bære?

I går hørte jeg på siste episode av podcasten til Kristina og Belinda (den heter Andersen og Jakobsen og anbefales på det sterkeste!!). Belinda sa noe jeg kjente meg utrolig igjen i, og det er at man går igjennom en ny “pubertet” i tyveårene. Da hun sa det, var det som om alt jeg har stresset med om dagen ga mening.

I går kveld skulle jeg og kjæresten ha en koselig siste kveld før jeg reiste hjem til jul. Jeg hadde laget risotto (ikke at det er så viktig), og da maten var klar ringte telefonen hans og han svarte. Da surna det helt for meg, og jeg ble fly forbanna fordi maten sto klar og han valgte å prate hele ti minutter i telefonen. Dette er jo en filleting som “normale” meg hadde sett rett forbi, men jeg er så ekstremt full av følelser og tanker om dagen at ingenting skal til for å gjøre meg emosjonell. Jeg var pottesur hele kvelden, og vår koselige kveld som egentlig skulle bestå av god middag, smågodt og film endte opp med at jeg i protest gikk opp på soverommet å pakket kofferten min i sinne. Way to go Julia. Jeg skjønner jo selv hvor idiotisk det er, og jeg må si det er fryktelig slitsomt å ha det sånn?! Det er som om jeg er en 15-åring igjen og ikke er i kontakt med meg selv og følelsene mine i det hele tatt, og at jeg ikke klarer å tenke logisk men tar alle beslutninger basert på følelser. Akkurat som i går kveld.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

2018 for meg har vært høyt og lavt. For første gang i mitt liv stresser jeg over å ikke ha “kommet lengre”. Nå om dagen så er jeg ikke helt meg selv, noe dere kanskje har merket på mine sosiale medier. Hvordan skal jeg dele av livet mitt, når jeg føler jeg ikke vet hvem jeg er lengre? Det er så utrolig vanskelig, og det sitter så ufattelig langt inne å publisere noe som helst om dagen. Jeg vil bare sove hele tiden, og våkne opp til svarene på livets store spørsmål. Haha, jeg innser jo hvor teit jeg høres ut. Men, bare å få skrevet det ned på papiret hjelper veldig.

Jeg må nok bare innse at jeg ikke vil få alle svarene i dag. Akkurat nå går jeg igjennom puberteten, 25-årskrisa eller kall det hva du vil. Det er som om jeg blir kjent med meg selv helt på nytt. Som om jeg går igjennom alle valg, verdier og meninger all over again og reflekterer om det virkelig er meg. Jeg forstår godt om dette innlegget ikke gir noen mening i det hele tatt for andre enn meg, hehe. Nå er jeg uansett på flyplassen å venter på flyet mitt hjem til kjære Molde. Tilbake til røttene. Der burde det kanskje finnes noen svar?

Jeg er redd for at jeg har blitt til en av de personene jeg hater. Det er så innmari typisk at folk som kommer i forhold blir dritkjedelige. Med dritkjedelig mener jeg at som oftest når mine venner har kommet i forhold, er de ikke lengre interessert i å klubbe rundt på byen med meg flere ganger i uken. Da jeg bodde i Bergen (altså alle fire årene) var jeg på byen sikkert 2-3 ganger i uken. Hver uke! Ikke alene naturligvis, jeg hadde en partygjeng som ikke var vanskelig å be med seg ut på en snurr. Filmkvelder snudde fort om til høye hæler og dansing til langt på natt. Jeg var et skikkelig bytryne i Bergen som aldri gikk glipp av en fest.

Ting har forandret seg siden den gang. Nå kan jeg faktisk ikke huske sist jeg var ute på byen. Jeg kan heller ikke huske sist jeg faktisk ville dra ut på byen. Det er liksom så mye hyggeligere å drikke vin, lage mat og være hjemme. Ikke stresse på seg jakka og de 10cm høye hælene for å vagle seg bort til 37-bussen på St. Hanshaugen. Nei, da vil jeg heller invitere de jeg bryr meg om mest til en koselig kveld med vin og mat.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den åpenbare grunnen til at jeg ikke er så keen på å dra ut på byen lengre må jo være fordi jeg har kjæreste. Noe som egentlig er veldig merkelig, for det var jo ikke sånn at jeg lette etter kjærligheten på bunnen av vodka redbullen min på byen heller. Det er som mamma sier; man finner ikke kjærligheten på byen. Noe som forsåvidt ikke er sant, siden jeg møtte min store kjærlighet på fest. LOL. Uansett. Jeg er nok mye roligere i et forhold. Ikke like jagete på livet, om det gir noen mening? Som person har jeg alltid vært spontan og spenningssøkende, men nå er det liksom på andre ting enn å velge riktig utested en lørdagskveld.

Jeg elsker kvelder som dette. Før jeg dro til Bergen inviterte Kaltrina meg med på Latter for forestillingen “fastlegen bryter taushetsplikten” eller noe sånt. Vi startet med middag og en flaske vin hjemme hos henne, før vi dro til Aker Brygge. Ingen diskomusikk og sure dørvakter. Bare kvalitetstid med en av de jeg liker best.