I dag har vært en god dag. En ting er sikkert, at man blir ikke lykkelig av å ligge langflat på sofaen, spise på seg noen ekstra kilo og ha sosiale familiemiddager hver eneste kveld. Nødvendig fra tid til annet, og absolutt noe som er deilig de to første dagene. Jeg har helt ærlig vært litt ulykkelig den siste tiden. I en ganske lang periode, faktisk. Ikke hele tiden hver dag, men litt hver dag. Av og til starter det på morgenen, mens noen ganger kommer det ikke snikende inn før på ettermiddagen. Jeg har alltid vært en positiv person, og det kommer jeg nok alltid til å være. Flink til å prate meg selv opp. Flink til å være takknemlig å se hvor godt jeg faktisk har det. Men, av og til så er ikke det nok. Å ha en liten pep-talk med seg selv (noe jeg må ha hver dag) hjelper på. Noen ganger i flere timer, mens andre ganer bare i noen minutter. Som en kortvarig rusfølelse. Men så begynner den samme hjernen som fortalte deg hvor bra, flink og fantastisk du er å gi deg en slags bakrus. Der er ingenting bra nok, og i stedet for å se på alt det gode som er i livet starter jeg å pirke på alt som er fælt. Uten å gå nærmere inn på det. Åh, det er så ufattelig slitsomt.
JAKKE – HER / GENSER – HER / SKINNBUKSE – HER / BOOTS – HER
Den siste delen av året var ingen god periode for meg. Noe dere kanskje har merket på innleggene mine. Det er ikke alltid lett å sette ord på hvordan man har det, eller i det hele tatt å innrømme ovenfor seg selv at alt faktisk ikke er OK. Jeg blir liksom så ufattelig oppgitt over hele greia. Ja, jeg har opplevd forferdelige ting i livet mitt. Men det var da, og føles ut som et helt annet kapittel. Alt jeg vil er å føle på takknemlighet og glede over hva jeg faktisk har per dags dato. Å nyte at jeg endelig er på et tilsynelatende fantastisk sted i livet på mange måter. Hvorfor må gammel bagasje av og til være så tung å bære?
Kanskje den gamle bagasjen ikke har blitt bearbeidet godt nok? Klem❤
<3
Alle har bagasje, noen tyngre enn andre. Noe av det du har skrevet om tidligere er ganske alvorlig, og sånn det fremstår fra innleggene dine er dette hendelser du ikke ønsker å dvele ved. Vil likevel anbefale at du oppsøker noen profesjonelle å snakke med. Å rydde i hodet er ikke et nederlag, og det burde vært på timeplanen til oss alle! Du trenger ikke å være syk for å snakke med noen, og du er ikke syk fordi du snakker med noen. Dessverre kan man bli syk av å ikke snakke med noen, og å stenge inne det som er vondt. Unner deg alt godt. Lykke til i det nye året ❤️
<3
Tusen takk Caroline, masse lykke til i det nye året til deg også. Stor klem!