Tre fullpakka kofferter (lukter overvekt), og to bagger senere er jeg klar for å fly over fjellet med flyttelass del 1. Les: Mine klær. Jeg vurderte lenge om jeg skulle bestille flyttebil, for jeg har ekstremt mye greier. Møbler, kjøkkenutstyr – egentlig alt et hjem trenger. Men, herregud for et stress. Jeg orker ikke. Vil bare starte på blanke ark. Derfor bestemte jeg meg for å selge alt. Det eneste jeg tar med meg er faktisk klærne mine, resten er lagt ut på Finn. I går solgte jeg sofaen og tven min!
I kveld flyr jeg til Oslo. Altså, endelig! ENDELIIIIIIG!!!!!! Herregud, jeg gleder meg til livet mitt fremover. En skikkelig god følelse. Jeg gleder meg til å bli fornøyd med bloggen min igjen. Til å legge meg på kvelden med en god følelse. Til å være med vennene mine, og ikke minst til Oslosommer. Herregud, jeg er så gira.
Hei og god morgen! ÅH jeg er så syyyyyyyyyykt irritert akkurat nå. Dette innlegget skulle egentlig handle om noe helt annet, men.
I oktober kjøpte jeg meg en ny, stor koffert siden min forrige hadde tatt sin siste flytur – bokstavelig talt. Men, den nye kofferten ble også ødelagt bare etter noen uker. Ikke fordi flyselskapet (SAS forever) hadde vært for røff med den, men håndtaket kilte seg fast da jeg skulle ta det opp og ville ikke rikke seg. En åpenbar produksjonsfeil. Jeg dro til Hr. & Fru. som er butikken jeg kjøpte den på for å levere den inn. Forhåpentligvis kunne de bare tilby meg en tilsvarende koffert, slik at jeg fikk den med meg hjem med én gang. Det kunne de ikke. Jeg forklarte at jeg reiste til Dubai dagen etter, og var avhengig av en koffert som fungerte. De sa at det ikke var mulig, og at den måtte sendes på reparasjon, noe som tok ca en liten uke. Det endte derfor meg at jeg måtte kjøpe en NY koffert. Alternativet var jo å bære alle klærne med seg halve jorden rundt. Skikkelig sure penger, men whatever.
Jeg fortalte de at jeg ikke kom til å være tilbake i Bergen på en måneds tid, og generelt pendler mye og er lite i Bergen. Noe som var greit. Jeg har likevel vært sløv og glemsk når det kommer til å hente den ferdige kofferten fra reparasjon, og det tar jeg selvkritikk for. Det sykeste av alt er at jeg må BETALE reparasjonsgebyr, på en koffert som DE har solgt meg, og som har en åpenbar produksjonsfeil som begge var enig om. Altså, HALLO. Gebyret er ikke så høyt, så det er ikke derfor jeg er irritert.
Så, nå kommer poenget etter denne lange introen, og som forklarer hvorfor jeg er så irritert. Hr. & Fru ringte å sa at om jeg ikke hentet kofferten snart, så kom de til å kaste den. KASTE den. Jeg forstår jo at de ikke kan være et oppbevaringslager for privatpersoner – men hallo!!!! Sånn snakker man ikke kundene sine? Etter at jeg selv har vært butikkeier i et par år nå, så vet jeg hvor enormt viktig kundeservice er. Om noe er ødelagt skal selvfølgelig ikke kunden lide for det, og spesielt ikke betale for reparasjon? Man skal iallfall ikke si at man kaster eiendelene til noen andre. Nei fy faen altså, helt elendig kundeservice, både fra jeg leverte kofferten inn til nå.
Jeg kan forresten ikke tro at jeg nettopp skrev et helt innlegg om en dum koffert.
Oppdatering på koffertdramaet: eieren av butikken kom personlig inn på REGN med kofferten mens jeg var på jobb og jeg slapp å betale reparasjonsgebyret. Litt av en service, tenkte jeg! Men så fikk jeg en liten kjeftebøtte fordi jeg skrev dette blogginnlegget, og var ikke ønsket som kunde der lengre. Men nå har jeg uansett to store kofferter, så trenger vel ikke handle ny med det første 😉
Meg: “Tenk så bra bloggen min kommer til å bli i New York. DE antrekksbildene, og så mye gøy å skrive om!”
*Blogger ikke på én uke*
SUNNIES – HER / BLUSE – HER / BUKSE – HER / VESKE – HER
Nå er jeg så trøtt at jeg såvidt klarer å se. Tenkte bare å dele disse bildene fra New York før jeg forhåpentligvis havner i et kraftig sovekoma fram til alarmen ringer i morgen! Ja altså.. Til og med jeg blir tom for ord når det kommer til New York. Nei, det er faktisk en løgn. Fordi jeg vet egentlig veldig lite om selve byen. Det eneste jeg kanskje vet er hvordan party-kulturen til mange er der nede, for omtrent alt vi gjorde var å drikke shots rett fra spritflaska, danse på bordet og spise gratis på de beste resturantene. Shit, det er lett å være jente i the big apple. Gleder meg allerede til å reise tilbake, for å faktisk oppleve selve byen, og ikke bare innsiden ved et trangt promotørbord på en nattklubb. Ikke at det var så ille heller 😉
Dette er de eneste bildene jeg har fra kamera. Elendig-blogger-alarm! De er fra fredagen, da meg og Ingeborg tok oss en liten stroll nedover 5th avenue.
I natt kom jeg helt tilfeldig over et gammel blogginnlegg, som jeg skrev for et par år siden. Det var så gøy å lese. Mimre tilbake. The good old days liksom. Før jeg visste ordet av det hadde jeg lest meg igjennom hele sommeren jeg bodde hos Glenn og June.
Jeg levde meg sånn inn i min bekymringsfrie verden. Leste tekster jeg skrev for å motivere andre, om hvordan tankenes kraft kan styre hele hverdagen. Innlegg som oste av lykke, og en person som virkelig hadde glimt i øyet og ambisjoner for livet. Jeg leste rett og slett om meg.
I det siste har jeg følt meg som et skall av meg selv. Med så mange baller i luften, hodet på autopilot og som allerede stresser over dagen i morgen. Jeg føler jeg aldri får nok søvn, selv om jeg sover i 12 timer. Hater livet når alarmen ringer. Vil bare sove et par timer til. Før var jeg så glad i livet at jeg spratt om lenge før den jævla telefonen startet orkesteret fra helvete. Mens nå…
Ja, velkommen til årets syteblogg 2018. Å bruke flere timer på å lese mine gamle innlegg ga meg en veldig blandet følelse. Først ble jeg veldig glad, fordi jeg var sinnssykt mye flinkere til å formulere meg på den tiden. Så ble jeg litt lei meg, fordi jeg ikke går med den gode følelsen i kroppen som jeg gjorde da. Men til syvende og sist ble jeg glad igjen. For hallo, jeg leste jo om meg selv. Den personen jeg faktisk er. Akkurat nå er det et helvetes stress. Butikk, reising, blogg, lite søvn og ingen tid å miste. Haha, jeg må le av hvor utrolig snobbete og “liksomkul” jeg høres ut. Dette har jo vært drømmelivet mitt i flere år! Hva er det jeg sutrer sånn over?
Det var ufattelig deilig å få seg en liten reality check. Lese mine egenskrevne ord om motivasjon til livet. I dag har jeg hatt en skikkelig bra dag. Våknet tidlig, vært effektiv og ligger nå i sengen med en tilfredsstillende følelse. Det er en enkel sak å lene seg mot de negative og stressende tankene som surrer i hodet. En rask løsning for de litt svakere, noe jeg har vært den siste måneden. Å jobbe med seg selv for å ha det bra er mye vanskeligere, men verdt det når alt kommer til alt.
Se på den lykkelige jenta! Jeg blir bare ekstremt takknemlig av å se på disse bildene. Både for vennskap, karriere og meg selv som person.
Spør meg selv, hvilken dato er det i dag? *Sjekker mobilen*. Oi shit, det er 23. april. Det vil si det er én uke til jeg må være ute av leiligheten. Innser jeg har jævlig mye greier. Skapene er full, boden er fullere. Noe må gjøres. Inviterer jentene over på prosecco og gratis klær. De møter opp!
Nå har jeg to søppelsekker mindre å pakke de neste dagene. Luksusproblem som faen. Litt kvalmt faktisk. Har uansett hatt en skikkelig bra kveld med moldejentene. De gir meg god energi, som er akkurat hva jeg trenger akkurat nå.
Som dere kanskje har merket har ikke alt vært som det skal her inne de siste ukene. Eller, faktisk. Det har ikke vært på topp de siste to årene. Jeg husker jeg slet veldig med å kombinere jobben som fulltidsblogger med å plutselig bli butikkeier da vi åpnet Janne & Julia for to år siden. For å være helt ærlig, så sliter jeg med det enda. Selv med flere i ryggen på den nye butikken REGN. Hadde jeg kun konsentrert meg om bloggen og butikken, og ikke hatt noe særlig sosialliv hadde det nok gått helt fint. Men personligheten min er alltid søkende, på jakt etter nye impulser. Jeg har ekstremt FOMO, og sliter med å takke nei til ting. I tillegg skal jeg jo sove, spise skikkelig og faktisk slappe av. Rekker jeg alt? Nei.
Jeg er sliten. Egentlig dritlei av livsstilen jeg har nå. Lei av å alltid gå med en klump i magen, og følelsen av å ikke strekke til. Stressa av å ikke ha noen som kan hjelpe meg med feks bloggen i Bergen. Lei av de jævla morgenflyene til Bergen eller Oslo, og generelt kvalm av tanken på å bo i en koffert. For å ikke snakke om leiligheten min i Bergen. Har dere noen anelse av hvor jævlig den har sett ut de siste månedene? Klær overalt, åpne kofferter på stuegulvet. Tørkestativer med klær som aldri blir brettet sammen. Har ikke tid, eller ork. Jeg bor der omtrent ikke uansett.
Men, som den optimisten jeg er vet jeg at det kommer bedre tider. Bare litt til nå. Snart skal alt fokuset handle om bloggen igjen. Snart bor jeg i Oslo med likesinnede med samme yrke, og vi kan hjelpe hverandre. Det er omtrent umulig å blogge “alene”. Man trenger hjelp. Jeg trenger iallfall det.
Sorry, dette var ikke ment som et klageinnlegg. Har bare livet og livsstilen min så sykt opp i halsen akkurat nå.
ÆÆÆÆ, its a wrap! Da har jeg og June nettopp spilt inn over 30 minutter med film. Herregud, er det noe vi kan så er det å bable.. Det skal selvfølgelig klippes ned endel, noe som mest sannsynlig kommer til å bli vanskelig da “alt” er like relevant i våre øyne. Haha! Grunnen til at vi ønsker å starte en youtube-kanal er fordi vi ønsker at dere skal bli bedre kjent med oss. Det er vanskelig å vise sin ordentlige personlighet via tekst, spesielt for meg. Føler det blir så… kjedelig? Jeg er jo egentlig dritmorsom. Uten å tulle. Jeg kommer til å poste mer info om samarbeidet når alt er klart. Denne uken er helt forjævlig hektisk for meg. Pardon my french, men det er helt krise. Jeg har derfor satt June på oppgaven å redigere vloggen, og dere vil selvfølgelig bli informert når kanalen er klar!
Nå går dagen videre, slag i slag! Jeg har kun ett døgn her i Oslo før jeg må til Bergen i morgen for ett møte med Regn (pluss dra til frisøren + fikse vipper før NYC hahaha), så det gjelder å være effektiv 😀 Nå skal vi innom kontorene til United Influencers, før jeg skal på en leilighetsvisning på Tjuvholmen. Visningen vi var på i går var ikke heeelt det vi så for oss, så krysser fingrene for denne leiligheten.
Hei fraaaaa….. flyplassen! Det er mye fram og tilbake om dagen, føles nesten som om jeg bor på en eller annen flyplass. Haha! Nå er jeg på vei til Oslo, skal på et par visninger av leiligheter + filme vår første vlog til meg og Junes nye YouTube-kanal 😀 Dere kan fremdeles stille spørsmål til oss, som vi svarer på i morgen! Er btw skikkelig spent på hvordan leilighetene er. Håper virkelig vi finner noe som passer denne runden, for det er så kjipt å være “hjemløs” fra 1.mai. Er ekstremt lei av å bo i koffert nå, og det jeg ser mest frem til med å flytte til Oslo er å endelig lande litt.
Noen snapshots av dagens antrekk. Fikk Nellypakken jeg bestilte i dag, og det er seriøst sååå mye fint i den! Prøver å vise dere alt før jeg reiser til New York på torsdag, hvis ikke blir det massevis av antrekksbilder der nede 😉 Eller der borte?
Nå boarder flyet mitt straks, så jeg skal ta meg en tur på toan før jeg fyker avgårde til Oslo. VI SEES NÅR DET LIR PÅ!
Etter en god stund i tenkeboksen har jeg bestemt meg for å gjøre en drastisk hårforandring. Iallfall for meg. Jeg har alltid hatt superlangt hår, men ble fristet til å gjøre noe med det etter denne (↑) stylingen da frisøren krøllet håret mitt skikkelig.
En dramatisk forandring for meg betyr å klippe håret mer enn bare halvannen cm. På onsdag skal jeg til frisøren, og jeg tenker faktisk å klippe av opp mot 10 cm!!! ÆÆÆ herregud, tenk at jeg er så nervøs for en så “liten” forandring. Kan ikke huske sist jeg hadde hår som ikke dekket puppene, og jeg vet fremdeles ikke om jeg tør. Tenker at hun først kan klippe typ 5cm, for så å ta litt etter litt slik at jeg får se prosessen. Hva tror dere? Tror faktisk det kommer til å bli skikkelig fint 😀 Nå har jeg heldigvis ganske tykt hår med mye volum, så krysser fingrene for at det kommer til å se fresht ut! Hva tror dere?
(Plis ikke si at jeg kommer til å se mer voksen ut. Det er det slemmeste man kan si til en person som nekter å vokse opp 8) )
Sunday morning, hating my life…. Hahaaaaa tulla. Teit spøk, men det er som regel sånn på søndager – spesielt etter en fuktig kveld? I går ble sånn halvfuktig. Middag og vin hos Jonas sammen med gode venner, litt klubbing, ikke for drita, perfekt lørdagskveld!
Dette bildet fant jeg faktisk helt tilfeldig, og er tatt da vi var på cruise med Royal Caribbean. Meg og Glenn hadde kjøpt all inclusive drikkepakke, og den skulle seff utnyttes til det fulle. Vi drakk fra vi sto opp til vi gikk og la oss, og det var vel kanskje da min kjærlighet for dagsfylla startet. Haha neida, nå ser jeg for meg en bekymret mamma lese dette. Får vel snart en sms der hun skriver at jeg ikke burde dele sånt på bloggen. Men dere skjønner vel den tullete undertonen? Uansett! Bildet er tatt etter en skikkelig lang dag med masse aperol spritz, og da vi var innom lugaren vår for å skifte til middag tok jeg meg en bitteliten lur mens Glenn var i dusjen. Blir seriøst heeelt varm i kroppen av å tenke på den turen. En av de beste feriene jeg har hatt noen sinne! Å dra på cruise høres kanskje veldig newlywed or nearly dead for mange, men jeg er så glad for samarbeidet vi hadde med Royal Caribbean. Jeg elsker cruise, og planlegger å dra på det igjen veeeeeldig snart. Eller ikke veldig snart, men så snart det lar seg gjøre 😀
