Som dere kanskje har merket har ikke alt vært som det skal her inne de siste ukene. Eller, faktisk. Det har ikke vært på topp de siste to årene. Jeg husker jeg slet veldig med å kombinere jobben som fulltidsblogger med å plutselig bli butikkeier da vi åpnet Janne & Julia for to år siden. For å være helt ærlig, så sliter jeg med det enda. Selv med flere i ryggen på den nye butikken REGN. Hadde jeg kun konsentrert meg om bloggen og butikken, og ikke hatt noe særlig sosialliv hadde det nok gått helt fint. Men personligheten min er alltid søkende, på jakt etter nye impulser. Jeg har ekstremt FOMO, og sliter med å takke nei til ting. I tillegg skal jeg jo sove, spise skikkelig og faktisk slappe av. Rekker jeg alt? Nei.

Jeg er sliten. Egentlig dritlei av livsstilen jeg har nå. Lei av å alltid gå med en klump i magen, og følelsen av å ikke strekke til. Stressa av å ikke ha noen som kan hjelpe meg med feks bloggen i Bergen. Lei av de jævla morgenflyene til Bergen eller Oslo, og generelt kvalm av tanken på å bo i en koffert.  For å ikke snakke om leiligheten min i Bergen. Har dere noen anelse av hvor jævlig den har sett ut de siste månedene? Klær overalt, åpne kofferter på stuegulvet. Tørkestativer med klær som aldri blir brettet sammen. Har ikke tid, eller ork. Jeg bor der omtrent ikke uansett.

Men, som den optimisten jeg er vet jeg at det kommer bedre tider. Bare litt til nå. Snart skal alt fokuset handle om bloggen igjen. Snart bor jeg i Oslo med likesinnede med samme yrke, og vi kan hjelpe hverandre. Det er omtrent umulig å blogge “alene”. Man trenger hjelp. Jeg trenger iallfall det.

Sorry, dette var ikke ment som et klageinnlegg. Har bare livet og livsstilen min så sykt opp i halsen akkurat nå.