I natt kom jeg helt tilfeldig over et gammel blogginnlegg, som jeg skrev for et par år siden. Det var så gøy å lese. Mimre tilbake. The good old days liksom. Før jeg visste ordet av det hadde jeg lest meg igjennom hele sommeren jeg bodde hos Glenn og June.

Jeg levde meg sånn inn i min bekymringsfrie verden. Leste tekster jeg skrev for å motivere andre, om hvordan tankenes kraft kan styre hele hverdagen. Innlegg som oste av lykke, og en person som virkelig hadde glimt i øyet og ambisjoner for livet. Jeg leste rett og slett om meg.

I det siste har jeg følt meg som et skall av meg selv. Med så mange baller i luften, hodet på autopilot og som allerede stresser over dagen i morgen. Jeg føler jeg aldri får nok søvn, selv om jeg sover i 12 timer. Hater livet når alarmen ringer. Vil bare sove et par timer til. Før var jeg så glad i livet at jeg spratt om lenge før den jævla telefonen startet orkesteret fra helvete. Mens nå…

Ja, velkommen til årets syteblogg 2018. Å bruke flere timer på å lese mine gamle innlegg ga meg en veldig blandet følelse. Først ble jeg veldig glad, fordi jeg var sinnssykt mye flinkere til å formulere meg på den tiden. Så ble jeg litt lei meg, fordi jeg ikke går med den gode følelsen i kroppen som jeg gjorde da. Men til syvende og sist ble jeg glad igjen. For hallo, jeg leste jo om meg selv. Den personen jeg faktisk er. Akkurat nå er det et helvetes stress. Butikk, reising, blogg, lite søvn og ingen tid å miste. Haha, jeg må le av hvor utrolig snobbete og “liksomkul” jeg høres ut. Dette har jo vært drømmelivet mitt i flere år! Hva er det jeg sutrer sånn over?

Det var ufattelig deilig å få seg en liten reality check. Lese mine egenskrevne ord om motivasjon til livet. I dag har jeg hatt en skikkelig bra dag. Våknet tidlig, vært effektiv og ligger nå i sengen med en tilfredsstillende følelse. Det er en enkel sak å lene seg mot de negative og stressende tankene som surrer i hodet. En rask løsning for de litt svakere, noe jeg har vært den siste måneden. Å jobbe med seg selv for å ha det bra er mye vanskeligere, men verdt det når alt kommer til alt.

Se på den lykkelige jenta! Jeg blir bare ekstremt takknemlig av å se på disse bildene. Både for vennskap, karriere og meg selv som person.