Start med å skrelle grønnsakene og skjær i passende terninger. Hakk chillien og løken. Kok alt dette sammen med buljongen, og vent til grønnsakene er møre. Deretter tar du i kjøttet, og lar alt småputre i 20 minutter. Smak til med salt og pepper.
Nok en gang er tema kroppspress i vinden og selv om jeg egentlig hadde tenkt å la hele saken ligge har jeg nå faktisk irritert meg i over en time. Det er så mange delte meninger rundt én og samme sak, og noen fasitsvar kommer vi nok aldri fram til uansett om vi diskuterer oss grønn og blå i ti år til.
Som person er jeg forbanna opptatt av at mennesker skal kunne klare å ta valg for seg selv. Jeg er sterk motstander av bl.annet Jørgen Foss som politiker, fordi han eksempelvis mener at man bør forby billig smågodt i kampen mot overvekt. I den saken mener jeg akkurat det samme som jeg gjør i kampen mot dårlig selvbilde hos unge mennesker; man må klare å tenke selv.
At vi bloggere har et ansvar er det ingenting å nekte for. Personlig er jeg heller ikke for at man skal operere vekk alle kompleksene sine, men det må for faen gå an å skrive om det på sin personlige blogg. Ansvar eller ikke. At vi tydeligvis er i et generasjonsskifte der åpenheten rundt injeksjoner og plastiske operasjoner er mye større en før er kanskje uvant for mange. Man vet ikke helt hvordan man stiller seg til det selv enda, og ja – da er det kanskje også lettere å bli påvirket av forbildene sine. Med det sagt syns jeg det er helt på trynet at man skal skjule slike ting i det offentlige rom. Vi er alle individuelle mennesker som faktisk har fått den store gaven at vi burde klare å tenke selv. Om en gammel paradise hotell deltaker (la meg ta det som eksempel siden innlegget hennes trigget hele saken) ønsker å operere rumpen sin, betyr det da at det er hennes feil at jeg da går å opererer rumpen min etter å ha lest innlegget? Jeg syns det er så forbanna typisk mennesker å peke finger på andre. Kan man for faen ikke bare gå litt inn i seg selv, og innse at valgene man gjør er helt opp til en selv?
NEI, jeg er ikke for at man alltid skal ta den letteste løsningen når det kommer til kompleksene sine. Som oftest ligger de mye dypere enn kun en operasjon unna.
JA, jeg er sterkt i mot at man skal skjule slike ting å forby bloggere å skrive om operasjoner, botox eller restylane. Selv om vi har en enormt påvirkningskraft så syns jeg virkelig ikke svaret er å sy puter under armene på leserne å late som man er all natural om man ikke er det. Det er faktisk helt opp til leseren selv hva de velger å gjøre. Jeg syns det er alt for svakt å si at det er bloggeren eller medias feil at folk velger å legge seg under kniven eller sprøyten.
Kanskje det er på tide at alle går litt ekstra inn i seg selv og valgene man tar. Er de basert på noe man virkelig vil, eller fordi man leste det på en blogg? Om svaret er sistnevnte syns jeg faktisk ikke synd på deg, for man må faktisk klare å tenke selv. De valgene du tar er det kun du som tar, og ingen andre.
Siden det både er sol, snør og regner ute (samtidig) ble antrekksbildene foreviget inne i dag! Akkurat som i gamle dager. Husker jeg alltid sto i gangen hjemme hos mamma, mens hun knipset bilder av meg med digitalkameraet jeg hadde den gangen. Det var blått, og alle bildene ble tatt med blitz. Når jeg tenker meg om var bloggosfæren et mye letter sted å befinne seg da. Ingenting var oppstilt, og bildene ble tatt i nuet. Nå skal alt være så stylet og perfekt. Noe som er visuelt fint å se på såklart, men jeg leser alltid andre blogger med bismak med tanken i bakhodet at bildet ikke er ekte. Ekte i den forstand at det sikkert er 100 nøyaktig like bilder i kamerarullen som ikke var “gode” nok.
Men, nå skal virkelig ikke jeg komme med en dobbelmoralsk preken. Jeg har faktisk 106 omtrent like bilder som de over i iPhoto-albumet mitt, men det var kun disse tre jeg var fornøyd med.
Over til noe annet. Hvor fin er ikke skjorten forresten? Den er fra nettbutikken Manii, som har sinnsykt mye kult! Verdt å sjekke ut
Først og fremst; TUSEN takk for alle hilsninger på bursdagen min! Både her inne og på facebook ♥ Så langt har jeg hatt en helt super dag! Nå skal vi straks ut for å spise middag, men først tenkte jeg å dele noen av de siste bildene fra varmen. Ute ser det ut til å være snøstorm, og selvom jeg vil pynte meg som pokker på bursdagen min ser det ut til at været vinner over garderoben..
I dag er det 23. februar, og i dag fyller jeg 23 år. Jeg ligger enda våken, og klarer ikke helt å legge fra meg macen. På siden min ligger kjæresten med litt for høy feber. Dumt den skulle treffe akkurat nå, men den kan man jo uansett ikke gjøre noe med.
Tidligere var bursdagen min favorittdagen i året. Det er det forsåvidt enda. Grunnen til det er vel fordi jeg får en følelse i hele kroppen. En litt nervøs spenning, akkurat slik jeg føler det på julaften. Ikke fordi det nødvendigvis trenger å skje så veldig mye, men fordi denne dagen kun skjer én gang i året. I dag må liksom alle være hyggelig mot meg, og jeg elsker oppmerksomheten en bursdag gir. Selvom jeg også syns det kan være ubekvemt. Misforstå meg rett altså, som regel er alle jeg møter bare hyggelig, og det er nok fordi jeg er hyggelig mot alle rundt meg også. Karma er fin på den måten. Så, hvordan føles det egentlig å fylle 23? På den ene siden føler jeg meg alt for ung til å være 23 år. På den andre siden har jeg både opplevd og vært igjennom så mye i livet mitt at til tider føler jeg meg godt over 40.
Jeg husker bestemor hentet meg på skolen en gang i 2. klasse. Da klaget jeg over at tiden gikk så sakte, og at det var alt for lenge igjen til sommerferien. Svaret jeg fikk var at jeg ikke trengte å bekymre meg, for når jeg ble eldre kom tiden til å gå alt for fort. Det kunne ikke vært mer rett. Jeg føler tiden flyr fra meg, og at det ikke er lenge siden jeg feiret min 22årsdag. Mye har skjedd siden den gang, egentlig alt for mye. Heldigvis er 99% av alle forandringene positive.
Jeg har det veldig bra, og til syvende og sist er dét det aller viktigste. Gratulerer med dagen, Julia!
Som jeg skrev på bloggen tidligere i år har jeg gått igjennom en periode der jeg har mistet mye år. Dette skjer tydeligvis hvert 7. år har jeg forstått. Jeg gruer meg allerede til jeg er 29, og dette kommer til å skje igjen.. Men! Forhåpentligvis er jeg ferdig med denne runden, og i dag satt jeg meg i frisørstolen for å gjøre noe med problemet.
Man ser det kanskje ikke så godt på bildene over, men jeg har faktisk klippet 7-8 cm av håret mitt. Helt crazy spør du meg! Jeg har vært supernazi de siste gangene jeg har klipt meg, og sagt at alt over 2cm er ulovlig å fjerne. Nå har jeg derimot klippet alt av slitte tupper, og jeg kan ikke huske sist håret mitt var så sunt som nå. Det er så deilig! Enda deiligere er det å vite at håret mitt nå kommer til å “vokse” enda fortere også, siden tuppene ikke spiser seg oppover
Veldig mange spør også hvordan jeg farger håret, og hva frisøren gjør for å få det slik det blir. Nå kan du jo egentlig ikke bruke denne oppskriften på ditt eget hår da du sikkert har annet utgangspunkt enn meg, men dette er hva frisøren min Karoline har gjort i dag:
Først stripet hun etterveksten med 3%, før hun bruker like deler med CCV og 10b med vero glaze. Hun jobbet deretter med stripene i vasken, og korrigerte alt med v9. Alle fargene er fra Joico! Dette var kanskje bare forståelig for de som er frisører? Haha!
Nå som jeg har kortere hår er volum superviktig for meg! Hun ga meg derfor Glam Tex som er en hårspray som gir et helt sykt resultat. Det er ikke en spray som stivner i håret, men gir det mer tekstur om dere skjønner? Iallfall en god erstatter for tupering, da dette gir samme volum-resultat!
Fikk også med meg en skikkelig kur fra Joico, siden håret mitt er smålig tørt etter mye reising og saltvann. Denne skal gi håret mitt massevis av næring, og forhindre at jeg går i samme fella som gjorde at håret mitt ble så slitt
Så; hva syns dere?
TUSEN TAKK til verdens flinkeste Karoline (som jeg har gått fast til i over ett år), og DIGG Hair som ligger i 2. etasje på Sundt i Bergen! Mer sentral frisør får du vel ikke? Om du ønsker å booke time kan du gjøre det via hjemmesiden deres her, eller ringe 55321111.Anbefaler forresten å følge Karoline på instagram for hårinspo (karolinehaar)!
God morgen, og god mandag! I dag følte jeg virkelig ikke for å ta et eneste bilde av meg selv. Grunn nummer 1; jeg har megafett hår siden jeg straks skal til frisøren. Grunn nummer 2; jeg har ikke spist frokost enda, så bare å finne fram gamle antrekksbilder fra 2015 var en kamp for livet. Uten mat og drikke, fungerer bloggern ikke – for å si det sånn.
ÅH i dag er endelig dagen da mitt slitte sydenhår endelig skal få nytt liv! Jeg har tatt i mot alle tipsene deres, og har vel egentlig bestemt meg for en god mix av alle. Hva frisøren min tenker er jeg derimot usikker på, da hun er keen på en skikkelig forvandling. Jeg vet at hun er superflink og veldig kreativ, men for en person som meg som ikke liker drastiske utseendeforandringer må jeg nok sette ned foten litt Haha! Jeg tar iallfall med meg kamera for å dokumentere “forvandlingen”, så poster jeg et innlegg senere i dag. Nå føler jeg at jeg legger opp veldig store forventninger til hvordan håret kommer til å bli. For alt jeg vet pingler jeg ut i siste sekund og sier at jeg bare vil fjerne etterveksten og stusse tuppene. Vi får se!
Ønsk meg lykke til, og fortell meg gjerne hvilket av antrekkene over som er din favoritt ♥
Et sent hallo fra en redusert Julia! Helgen har vært alt annet enn rolig, og i går ble det en aldri så liten tur på byen etter en vellykket middag her hjemme. Jeg fikk også et innfall om at jeg skulle ligge å se på serier til klokken fem i dag tidlig etter at vi kom hjem, noe som ikke akkurat hjalp på formen i dag. Merker jeg er utrolig uinspirert for tiden, og sliter veldig med å finne variasjon.
Om du ønsker noen spesielle innlegg her inne så hyl ut, jeg trenger litt inspo fra deg som leser ♥
Lenge siden jeg har hatt et lite throwback nå, og tenkte det var på tide siden februar er en av mine favorittmåneder i året! Valentines day, bursdagen min, og ikke minst at det er lysere tider med sommeren ikke så langt unna.
I kveld har vi invitert på treretters, og jeg skal lage lammecarre for første gang. Wææ, det kommer til å bli skummelt! Om noen har tips til hvordan få den perfekt, legg gjerne igjen en kommentar ♥
With my babes in Morocco! Jeg trengte et lite throwback som dette nå.. Spesielt etter at jeg bærte tunge matposer med helgemat mens gnagsårene på hælene bare blir vondere og vondere samtidig som jeg trosset Bergensvinden. Men hallo, det er helg! I morgen har vi invitert på middag her hjemme, og det blir en aldri så liten dobbeldate med treretters middag. Åh, jeg føler meg seriøst så voksen når jeg skriver det. På tirsdag fyller jeg 23 år, så kanskje jeg faktisk er voksen? For 50 år siden hadde jo den gjennomsnitlige 23 åringen fire barn, stasjonsvogn og giftering på fingeren. Mens jeg såvidt kommer meg igjennom studiene og drar på fylla to ganger i uken. Forskjell på folk ass!
Enjoy!
Haha! Jeg tar iallfall med meg kamera for å dokumentere “forvandlingen”, så poster jeg et innlegg senere i dag. Nå føler jeg at jeg legger opp veldig store forventninger til hvordan håret kommer til å bli. For alt jeg vet pingler jeg ut i siste sekund og sier at jeg bare vil fjerne etterveksten og stusse tuppene. Vi får se!
