Om kropp ble konkludert som topp eller ikke etter alle debattene som haglet media for et halvt år siden har jeg enda ikke blitt klokere på. Jeg har tidligere sagt min mening rundt hele denne kroppspressdebatten, og det innlegget var det veldig delte meninger om. Kort oppsummert så mener jeg at alle skal få legge ut (og se ut som) hva pokker de vil, og at jo mer vi faktisk prater og debatterer rundt tema jo mer fokus retter vi mot at “de tynne” ikke skal få legge ut fordi da skapes det usikkerhet, mens de “ikke tynne” kan få legge ut det de vil for da føler andre seg bedre. Noe jeg syns er helt latterlig, for da retter man jo enda mer søkelys på det man egentlig vil unngå. Litt dårlig forklart, men du skjønner hva jeg mener? Poenget er vel bare at om vi ikke konstant hadde pratet om det, så hadde det vel heller ikke vært noen sak. Folk er forskjellig, og så enkelt er det faktisk! Hvorfor kan man ikke lære seg å forstå det i stedet for å peke finger på andre? En veldig merkelig tankegang jeg ikke henger med på.

Uansett, dette innlegget skulle ikke handle om kroppspress. Det ble visst slik likevel, for så hyklerisk er visst jeg. I dag hadde jeg skikkelig lyst til å sole meg toppløs, av den overfladiske grunnen at jeg ville jevne ut et lite flatterende bikiniskille. Vi dro på Gressholmen som er en utenfor Oslo, og fant oss en soleplass uten for mange mennesker rundt. Å vise fram mine nakne bryst har jeg kun gjort foran gode venner eller i intime sammenhenger, så å plutselig ligge med full pupp ut i Oslofjorden føltes ekstremt unaturlig. Ikke nødvendigvis fordi jeg personlig syns det var så ubehagelig, men jeg tenkte mye på om andre forbipasserende kunne bli brydd av at jeg lå “såpass” naken. Jeg hater å gjøre andre utilpass, så det tok ikke mer enn en liten time før bikinitoppen var tilbake.

Akkurat nå sitter jeg i leiligheten å tenker på akkurat dette. Hvorfor jeg ikke bare klarte å ligge der i all min prakt. Pupper er jo det mest naturlige som finns, likevel virker det som et tabutema i mange sammenhenger.. Hva tenker du?

Etter flere år med et fokus på den overfladiske delen av livet merker jeg at nå begynner jeg å få det litt opp i halsen. Ikke at det jeg gjør på er fordummende på noen som helst måte, for det å drive for seg selv er virkelig knallhard jobbing og ikke noe som passer for alle. Likevel er jeg ekstremt sugen på mer variasjon i en ellers……overfladisk hverdag (?) om man kan si det sånn. Altså, overfladisk er kanskje feil ord å bruke. Men det å blogge om livet sitt er ikke akkurat rakettforskning.

Som jeg nevnte forrige uke har jeg snust litt på tanken om å begynne å studere igjen til neste år (TUSEN TAKK for tilbakemeldinger btw!). Mens for nå er jeg ekstremt gira på å lære. Ikke innenfor et spesifikt tema, men bare å bli mer opplyst!  Bl.annet om mindfullness og den mer spirituelle delen av oss mennesker, samt interesserer jeg meg mye for mat og ernæring i forhold til industrien i seg selv og hvordan alt er lagt opp. Både innen kjøtt, fisk, kylling og grønnsaker generelt. Hva er det vi egentlig får i oss, og hva gjør det for miljøet? Det er også mye annet jeg har lyst til å vite mer om, både innenfor politikk, kultur og miljøer – for å få en bredere forståelse.

Som dere kanskje skjønner er jeg bare sulten på kunnskap om andre ting enn høstmoten og om det er fremdeles er kult med slengbukser eller ikke i 2019. Så om noen har tips til dokumentarer, podcaster, artikler eller whatever – legg igjen en kommentar ♥ Det hadde jeg satt ekstremt stor pris på!

Vet dere hva, jeg har tenkt litt. Eller, jeg har tenkt mye. Mye mer enn jeg liker å innrømme, for jeg er jo den kule go with the flow type of person. Likevel syns jeg det er skremmende å ikke vite hva fremtiden bringer. Ikke vite hvor jeg er om 10 år, eller i det minste ha en liten anelse. Jeg vet jo så ekstremt godt at ting forandrer seg mye på kort tid, og at de beste mulighetene kan være rett rundt hjørnet! Som for eksempel å åpne klesbutikk var jo ikke i min femårsplan, men sånn ble det likevel. Likevel er jeg på jakt etter en trygghet.

Uansett. Jeg har som sagt tenkt mye på fremtiden, og hva jeg kunne tenke meg å gjøre. Jeg vil selvfølgelig fortsette å blogge, men likevel merker jeg sulten etter noe mer. Noe som utfordrer meg litt mer intellektuelt, om man kan si det sånn. Jeg har tenkt at mine dager som student er over, men nå snuser jeg faktisk litt på tanken om å jobbe meg mot psykologistudiet.. Er det én ting som fascinerer meg, er det hvordan vi mennesker tenker. Hvorfor noen tar lett på ting kontra andre, handlingsmønster og generelt bare hvorfor man er som man er. Målet er å søke meg inn til neste høst, og før den tid har jeg et laaaaangt år med å ta opp fag fra vgs. Sist jeg sjekket kommer man ikke inn på psykologi med 3 i snitt 😉 Men, det klarer jeg!

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Er det noen av mine lesere som vet noe om dette studie, og kanskje kan gi meg litt info? 😀

ANNONSE – Affiliatelinker

JAKKE – HER / BUKSE – HER / VESKE – HER

Tror dere det finnes en mening bak alt som skjer i livet? Det har jeg faktisk tenkt endel over i det siste. Da jeg pratet med June i telefonen i går sa hun at hun også trodde det var en mening bak alt. For eksempel at drastiske ting skjer for at du er på vei i feil retning. Nå tror jeg ikke at absolutt alle detaljer i livet skjer for en grunn. At jeg kjøpte en cola zero på butikken i sta er jo ganske meningsløst for eksempel. Likevel er det jo de små tingene som har skjedd de siste årene som har ført meg dit jeg er i dag.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

La meg ta et eksempel. Det første året jeg flyttet til Bergen tok et par gutter kontakt med meg for å spørre om mulighetene for et samarbeid. Jeg ble derfor kjent med de. Ett år senere skulle de åpne en multibrand-butikk i Bergen som heter Regn. Da spurte de om jeg kunne komme innom butikken å ta et bilde til instagrammen deres, noe jeg takket ja til (under tvil, hater å bli tatt bilde av sånn haha). Likevel dro jeg ned i den uferdige butikken for å ta et promobildet. Der sto det fire gutter å pusset opp lokalet, og jeg ble introdusert Janne, eller Jan-Erik som han egentlig heter. Dette var i fjor sommer.

Til de som ikke skjønte det så var Janne min første partner i Regn. Nå, to år senere er jeg plutselig blitt medeier i REGN også. Tenk så tilfeldig! Hadde jeg aldri takket ja til å møte de to guttene for et samarbeid for tre år siden hadde jeg mest sannsynlig aldri sittet på mitt eget kontor, i min egne butikk å skrevet dette innlegget. Det får meg til å freake ut litt, for det var jo en mening bak det hele. Tror jeg. Kanskje alt er tilfeldigheter også.

Man kan jo tenke sånn om alle ting i livet sitt. Hva som fikk deg til å komme dit du er i dag. Jeg er verken religiøs eller tror på høyere makter, men når jeg tenker over livet mitt i en helhet så har det alltid vært de vanskeligste periodene som har gjort at jeg kommer til de gode avgjørelsene. Livet mitt akkurat nå er veldig bra, noe jeg ikke hadde sett for meg for et par måneder siden. Kanskje det var en mening bak det også, jeg vet ikke.

Uansett om det er en mening med alt eller ikke så tror jeg det er viktig å akseptere at fortid er fortid. Kanskje ikke alt går din vei, men det er ikke en dritt du kan gjøre med det akkurat i dag. Man må se fremover, og fokusere på det du kan gjøre for livet videre. Det som har skjedd, har skjedd. Og det er jo en behagelig tanke å tenke at ting skjer for en grunn, for da er det jo litt «spennende» å se utfallet av det. Om det ikke høres helt merkelig ut?

Hva tenker du om dette?

Hadde egentlig ikke tenkt til å blogge mer i dag, av den éne grunnet at jeg ikke hadde noen nye bilder å dele. Likevel har jeg hodet fullt av tanker. Vel og merke ikke noen spesielle tanker som kommer til å endre verden, eller livene deres for den saks skyld. Bare hverdagslige ting som om jeg burde gå på coopen for å kjøpe smågodt for kvelden, eller at jeg er frustrert over at jeg ikke finner en bra serie å følge med på. Satt på “good girls” på netflix. Helt OK underholdning, men ingenting jeg kommer til å binge langt ut i kveldens sene timer.

Ellers har det vært en veldig innholdsrik ute. Jeg har solt meg mye, badet mer enn på flere år og egentlig bare tatt det rolig sammen med vennene mine som fremdeles er i Oslo. Virker som alle har flyktet landet, eller i det minste hovedstaden. Tenkte litt på det tidligere i dag, at det plutselig var litt…ensomt her? Men, så kom jeg på at alle kommer jo tilbake – det er bare sommeren. Haha!

Nå sitter jeg med ukens vanskeligste avgjørelse så langt, og det er om jeg skal dusje ut saltvannet av håret eller ikke etter dagens bad på Tjuvholmen. Wow, for et vanskelig liv.. Man lever godt når det er slike problemer man har ved ukeslutt. Retter sagt; slike problemer man velger å ta innover seg. Hverdagen min består naturligvis av mer enn soling, bading og om man skal dusje håret eller ikke. Likevel har tankenes kraft ekstremt stor påvirkning på hverdagen, og livskvaliteten generelt. Jeg prøver så godt jeg kan å være så positiv som mulig, og så langt funker det greit selvom det er vanskeligere enkelte dager.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Nok babling, håper alle nyter fredagen ♥

Legger ved dette superkoselige bildet av meg og Eline. Savner virkelig de to ukene sammen i Bergen før jeg flyttet. Fy faen det var en perfekt start på sommeren. Har ikke ledd så høyt siden. Gleder meg til reunion om bare to uker ♥♥

Kimonoen hennes finner du forresten HER, kjolen miner på salg og finnes HER!

Et innlegg innlegg flere har etterspurt, og et innlegg jeg lenge har tenkt på å skrive er hvordan komme seg over en vanskelig periode. Selv om jeg er blogger og deler store deler av livet mitt, er det mye som skjer bak kulissene som ingen vet om. Når jeg skriver på bloggen at jeg har det tøft så er det som regel noe stort bak, og ikke en liten filleting som mange tror. Siden jeg velger å ikke skrive om det på bloggen, kan det av og til være vanskelig å blogge som normalt med antrekk og happy dayyysss. Akkurat nå har jeg det utrolig bra, misforstå meg rett! Men, som mange skjønner har det vært et langt år – noe jeg heller ikke har lagt skjul på. Nå går det bedre enn kanskje noen gang, og jeg er oppriktig lykkelig. Det er fordi jeg har jobbet meg mot dit jeg er i dag, og fokusert på egen lykke hvert eneste våkne sekund. Her er mine beste råd mot å komme seg videre etter en vanskelig periode:

1. Kanskje viktigst av alt; prat om hva som er vanskelig. Det verste man kan gjøre er å holde ting inne i seg. Luft tankene dine, vær sårbar og få det UT. Jo mer man prater om det, jo mer ufarliggjør man situasjonen også. Jeg er egentlig en veldig privat person (tro det eller ei), så selvom jeg er for å prate om ting er jeg veldig selektiv i hvem jeg ønsker å prate med det om. Man trenger ikke lufte problemene sine for hele verden, men velg et par mennesker du stoler på og du kan ha skikkelige samtaler med.

2. Se på muligheter fremfor begrensninger. Hva kan du lære av situasjonen? Hva kan du ta med deg videre for å bli et sterkere og bedre menneske videre i livet? Prøv å ikke legg fokuset på alt det negative, selv om det er vanskelig å tenke positivt i en vanskelig periode.

3. Ikke lev i fortiden. Gjort er gjort, og fortid er fortid. Det er så lett å tenke «om jeg bare hadde gjort ditt eller datt annerledes…». NEI, SLUTT! Det er ingenting man kan gjøre, annet enn å tenke fremover. Livet blir ikke alltid slik man har sett for seg, og det er ikke noe poeng i å bruke energi på ting man ikke kan gjøre noe med. Om man går å kverner på fortiden går det kun ut over deg selv, og ingen andre. Det kan være en kamp til tider, men man vil jo ha det bra?

4. Ikke syns synd på deg selv. Man kommer ingen vei, og iallfall ikke videre i livet av å tenke «stakkars meg», eller å klandre på alle andre rundt seg. Vær sterk, og tenk at dette kommer til å gå over etterhvert, og at dette klarer du.

5. Le. Masse. Høyt! Omgi deg med mennesker som vil deg vel og som får deg til å le. Latter får kroppen til å produsere endorfiner, noe som alltid hjelper. Det viktigste for meg etter en tøff hendelse er at vennene mine ikke skal behandle meg som et offer, eller at det skal bli en sympati-fest. Etter jeg føler meg «ferdig pratet» om hva som har skjedd, vil jeg at ting skal tilbake til normalen. Jeg vil ikke få en påminnelse annenhver dag om «hvordan går det?:(((«. Da vil jeg komme meg videre, og ser på det vanskelige som et lukket kapittel i livet mitt.

6. Se på livet ditt som en serie av separate hendelser. Du har nok garantert flere gode opplevelser enn dårlige? Hvorfor skal da de dårlige ta over hverdagen din? Det er typisk oss mennesker å bruke en kjip opplevelse som «unnskyldning» for diverse oppførsel eller atferd. Jeg har lært mye det siste året, men det jeg sitter igjen med er at alt kommer til å bli bedre. Hver morgen bestemmer jeg meg for at dette skal bli en bra dag. Jeg lar det ikke ligge til tilfeldighetene. Jeg smiler, er hyggelig, åpen og gjør små ting som jeg vet gjør meg glad. Husk at lykke og tristhet ikke går hånd i hånd, man må velge hvilken side av skalaen man ønsker å være i livet, og jobbe med seg selv hver eneste dag. Noen dager er det lettere, andre dager trenger man å konsentrere seg litt mer.

7. Ikke skyld på andre. Det er kun du som kan ta kontroll over dine egne følelser, for å ikke snakke om eget liv. Om man legger skylden over på noen andre mister man kontrollen, og da er det mye vanskeligere å komme seg videre. Jobb med deg selv, og kun deg selv.

Husk at ingenting varer for evig, spesielt ikke dårlige følelser.  ALT alt ordner seg til slutt. Jeg lover ♥

Annonse – affiliatelink til nelly.com

For et par uker siden skrev jeg litt om hvordan det har vært de siste månedene. En ekkel klump i magen som kanskje kan minne om angst. Etter et latterlig hektisk år så mistet jeg meg selv litt. Følte ingen tilhørighet noen steder. Var alltid i stressmodus, følte jeg aldri fikk slappe av men samtidig klarte jeg ikke å prestere på noen av prosjektene mine. Jeg har alltid vært flink til å kontrollere tankene mine, men ikke den perioden. De var overalt, noe som også gjorde at jeg følte det på måten jeg gjorde. Da fikk de leve sitt eget liv, uten kontroll. Dette høres kanskje veldig rart ut for mange, men jeg har alltid vært veldig bevisst over hvor mektig tankene våre er. De styrer ikke bare hverdagen, men hele livskvaliteten din. Derfor har det alltid vært viktig for meg å være reflektert over hva jeg tenker. Det kan gjøre en kjip dag om til verdens beste, bare ved et kjapt skifte i tankene.

KJOLE – HER

Her er tre tanker og prioriteringer jeg har i løpet av dagen:

– Fokusere, og tenke på hva jeg vil ha – fremfor å tenke på hva jeg ikke vil ha i livet mitt. Det er så lett å henge seg opp i irritasjoner og bagateller. Hver gang jeg tar meg selv i å bruke energi på å tenke på hva som irriterer meg med hverdagen min, skifer jeg over til å tenke på hva jeg setter pris på og vil ha mer av. Ikke alltid like enkelt, men musikk kan være en god hjelper om det sitter litt ekstra langt inne!

– Hver eneste dag reflekterer jeg over hva jeg er takknemlig for. Som vennskap, jobb, muligheter, eller mindre ting som at jeg ser frem til å gå ut å spise på kvelden for eksempel.

– Jeg ser for meg hva jeg gleder meg til i livet. Drømmer meg litt bort, rett og slett.

KJOLE – HER

Til slutt vil jeg bare si at det er ufattelig deilig å ha kontrollen tilbake. Et flytende hodet går ofte automatisk over på de negative sidene i livet. Det er bare sånn vi mennesker er bygd. Man kan ikke være overlykkelig hver eneste dag, men man skylder seg selv å i hvert fall prøve.

SKJORTE – HER / JEANS – HER / SKO – ZARA

Bare en liten oppklaring i forhold til snapstoryen min, som mange av dere sikkert har sett. Jeg er ikke alltid så flink til å sette ord på følelsene mine, og er en ekstremt privat person. Ja, jeg kan bable mye om alt og ingenting, men har liksom ikke behov for å fortelle alle om mine innerste følelser og tanker. Haha, ironisk nok er jobben min å dele livet mitt på internett. Ironien ass. Uansett. Poenget er bare at av og til får jeg en sånn trang til å forklare meg selv. Vet ikke helt hvem jeg prøver å overbevise, om det er dere eller meg selv. At jeg faktisk ikke er så overfladisk, lite empatisk eller uinteressert i andre temaer enn det ytre. Livet mitt er ikke snapsale, swipe up eller festing. Det er faktisk en ekstremt liten del av hverdagen min, men også del delen jeg deler med dere. Det er så rart, for det er kanskje den delen jeg også er mest uinteressert i. Igjen, jeg har ikke behovet for å være så sjukt dyp for allmennheten. Kanskje jeg ikke er den dypeste personen heller, forsåvidt. Livet trenger ikke å være så sykt avansert, det er alt hva du kværner det til i hodet ditt.

Huff for et rotete innlegg. Igjen, jeg er ikke alltid så god med ord. Det blir litt mye fjas og “haha” til tider. Etter å ha skrevet ned alt dette så skjønner jeg jo også hvem jeg prøver å overbevise. Og det er meg selv. Jeg jobber med å fronte det overfladiske, og til tider trenger jeg litt bakkekontakt. Minne meg selv på at jeg er så mye mer. Bare synd jeg ikke får til å dele det med dere.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Nå høres dette ut som et veldig klagete innlegg. Det er ikke meningen. Jeg sitter her med enormt stor takknemlighet og er ekstremt ydmyk som har muligheten til å jobbe på denne måten. Overfladisk eller ei. Det blir jo hva jeg gjør det til selv. Håper alle har en fantastisk torsdag, og at det er like nydelig vær hos deg som i Oslo! ♥ Igjen, TUSEN TAKK til alle dere.

Det har aldri vært enkelt for meg å snakke om følelsene mine. Ikke bare de negative, men også de glade og positive. Jeg er en person som holder mye inni meg, det har jeg alltid vært. Ikke fordi jeg ikke stoler på de rundt meg. Men kanskje mer fordi jeg ikke liker at alle mine dypeste tanker skal deles og analyseres med andre. Siden jeg er en person som endrer mening og har raske skifter i følelsene mine er det enkelt og greit bare lettere å holde det for seg selv, så slipper man å forklare et skifte i tankene ovenfor noen andre. Om det gir noe mening?

Desto eldre jeg har blitt, har jeg også blitt veldig analyserende ovenfor hva som foregår i hodet mitt. Det er liksom ikke den chille flowen lengre, der alt var fryd og gammen. Nå er jeg livredd for å være lei meg, livredd for å stresse, livredd for å ikke våkne opp med tidenes glis over kjeften. Jevnt over er jeg fornøyd med livet mitt. Elsker jobben min, er ekstremt takknemlig for vennene mine, og setter stor pris på alle mulighetene som kommer min vei. Likevel har jeg kjent på en ekkel klump i brystet de siste månedene. Ikke hver dag, men jevnt over. Det er som om jeg blir halvveis paralysert, og klarer ikke å gjøre noe annet en å glo ut i luften. Jeg blir livredd for å sjekke mobilen min, og har den konstant på lydløs. Bare tanken på en meldingsvarsel eller en mail gjør meg veldig urolig. Et indre stressmoment som bare har gjort at alle kanalene mine har hopet seg opp med røde varsler. Alt fra hverdagslige snapchats til jobbmails.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg vil ikke si jeg har angst, selv om det kanskje høres ut som om jeg legger opp til det. Jeg har hatt flere venner som har slitt med akkurat angst, og jeg er ikke der. Jeg har bare glemt å ta vare på meg selv. Kjørt på, ikke tatt pauser og latt ting skli ut. Ikke trent, ikke hatt gode nok rutiner, ikke sovet nok og ikke spist næringsrikt. I går fikk jeg bare så utrolig nok av meg selv, og mitt eget jævla mas. Jeg er jo fullstendig klar over hva som må endres, og jeg vet nøyaktig hvordan jeg skal gjøre det. En balanse i hverdagen, rett og slett.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Det er skummelt å være så åpen og sårbar for så mange mennesker. Nå som det er så stor åpenhet rundt psykisk helse, føler jeg også mange mistolker en dårlig periode med depresjoner eller angst. Ikke at jeg skal peke finger, eller være dommeren for hvem som faktisk sliter eller ei. Verken jeg, eller deg som leser har faktisk rett til å mene noe om andre sin psykiske helse. Det er en privatsak. Okei, nå sporet jeg ekstremt av her. Poenget mitt er vel kanskje bare at det har vært et ekstremt langt halvår, og jeg er sliten. Likevel har jeg aldri opplevd så mye, reist så mange nye steder eller ledd så hardt som jeg har gjort den siste tiden. At jeg nå har hatt en liten knekk er ikke rart, og garantert noe de fleste med mitt tempo ville fått til slutt. Klumpen i brystet forsvinner litt etter litt etterhvert som jeg tar grep og legger planer for ukene som kommer. Så ja, jeg vet ikke om dette har vært til noen forklaring for dere eller om jeg bare har bablet mye meningsløst i dette innlegget.

Alt i alt, jeg føler meg ekstremt takknemlig. Litt stressa, men mest takknemlig.

I natt kom jeg helt tilfeldig over et gammel blogginnlegg, som jeg skrev for et par år siden. Det var så gøy å lese. Mimre tilbake. The good old days liksom. Før jeg visste ordet av det hadde jeg lest meg igjennom hele sommeren jeg bodde hos Glenn og June.

Jeg levde meg sånn inn i min bekymringsfrie verden. Leste tekster jeg skrev for å motivere andre, om hvordan tankenes kraft kan styre hele hverdagen. Innlegg som oste av lykke, og en person som virkelig hadde glimt i øyet og ambisjoner for livet. Jeg leste rett og slett om meg.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

I det siste har jeg følt meg som et skall av meg selv. Med så mange baller i luften, hodet på autopilot og som allerede stresser over dagen i morgen. Jeg føler jeg aldri får nok søvn, selv om jeg sover i 12 timer. Hater livet når alarmen ringer. Vil bare sove et par timer til. Før var jeg så glad i livet at jeg spratt om lenge før den jævla telefonen startet orkesteret fra helvete. Mens nå…

Ja, velkommen til årets syteblogg 2018. Å bruke flere timer på å lese mine gamle innlegg ga meg en veldig blandet følelse. Først ble jeg veldig glad, fordi jeg var sinnssykt mye flinkere til å formulere meg på den tiden. Så ble jeg litt lei meg, fordi jeg ikke går med den gode følelsen i kroppen som jeg gjorde da. Men til syvende og sist ble jeg glad igjen. For hallo, jeg leste jo om meg selv. Den personen jeg faktisk er. Akkurat nå er det et helvetes stress. Butikk, reising, blogg, lite søvn og ingen tid å miste. Haha, jeg må le av hvor utrolig snobbete og “liksomkul” jeg høres ut. Dette har jo vært drømmelivet mitt i flere år! Hva er det jeg sutrer sånn over?

Det var ufattelig deilig å få seg en liten reality check. Lese mine egenskrevne ord om motivasjon til livet. I dag har jeg hatt en skikkelig bra dag. Våknet tidlig, vært effektiv og ligger nå i sengen med en tilfredsstillende følelse. Det er en enkel sak å lene seg mot de negative og stressende tankene som surrer i hodet. En rask løsning for de litt svakere, noe jeg har vært den siste måneden. Å jobbe med seg selv for å ha det bra er mye vanskeligere, men verdt det når alt kommer til alt.

Se på den lykkelige jenta! Jeg blir bare ekstremt takknemlig av å se på disse bildene. Både for vennskap, karriere og meg selv som person.