STUDERE PSYKOLOGI?

Vet dere hva, jeg har tenkt litt. Eller, jeg har tenkt mye. Mye mer enn jeg liker å innrømme, for jeg er jo den kule go with the flow type of person. Likevel syns jeg det er skremmende å ikke vite hva fremtiden bringer. Ikke vite hvor jeg er om 10 år, eller i det minste ha en liten anelse. Jeg vet jo så ekstremt godt at ting forandrer seg mye på kort tid, og at de beste mulighetene kan være rett rundt hjørnet! Som for eksempel å åpne klesbutikk var jo ikke i min femårsplan, men sånn ble det likevel. Likevel er jeg på jakt etter en trygghet.

Uansett. Jeg har som sagt tenkt mye på fremtiden, og hva jeg kunne tenke meg å gjøre. Jeg vil selvfølgelig fortsette å blogge, men likevel merker jeg sulten etter noe mer. Noe som utfordrer meg litt mer intellektuelt, om man kan si det sånn. Jeg har tenkt at mine dager som student er over, men nå snuser jeg faktisk litt på tanken om å jobbe meg mot psykologistudiet.. Er det én ting som fascinerer meg, er det hvordan vi mennesker tenker. Hvorfor noen tar lett på ting kontra andre, handlingsmønster og generelt bare hvorfor man er som man er. Målet er å søke meg inn til neste høst, og før den tid har jeg et laaaaangt år med å ta opp fag fra vgs. Sist jeg sjekket kommer man ikke inn på psykologi med 3 i snitt 😉 Men, det klarer jeg!

Er det noen av mine lesere som vet noe om dette studie, og kanskje kan gi meg litt info? 😀

9 kommentarer
    1. Psykologistudiet er det vanskeligste studiet og komme inn på dersom målet ditt er å ende opp som psykolog. Folk med A i snitt kommer ikke inn engang, det er loddtrekning. Sjansen er minimal. Men jeg har en venninne som tar bachelor og stortrives, men hva man kan bruke bachelor i psykologi i- det vet jeg ikke

      1. Jeg har hørt så! Helt utrolig at det er sånn med tanke på forespørselen som er. Men men, jeg er optimistisk og får prøve mitt beste 🙂

    2. Hei! Så kult at du tenker på å begynne å studere psykologi! Jeg har akkurat fullført bachelor i psykologi i Bergen, og stortrivdes med studiet! Det var tre spennende år. Hvis du ikke ønsker å jobbe som psykolog, vil jeg virkelig anbefale å ta en bachelor! Du får ikke psykologtittelen slik som etter profesjonsstudiet, men jobbmulighetene er mange! I tillegg er snittet litt lavere (det er jo nesten umenneskelig høyt på profesjon.. veldig synd at det har blitt sånn!)

      1. Såå spennende! 😀 Hva kan man jobbe med etter en bachelor – og er det evt mulig å gå videre på profesjonsstudiet etter utdanningen? Tusen takk for tips, og gratulerer som nyutdannet <3

        1. Etter bachelor kan du gå videre på master, men da får du nettopp det – en master i psykologi, du blir ikke psykolog 🙂 Ved NTNU vet jeg f.eks. at de har to masterprogram, ett for arbeids- og organisasjonspsykologi og ett for læring-hjerne, atferd og omgivelser. Jeg regner med de har flere programmer i Oslo også, og organisasjonspsykologi kunne jo sikkert vært interessant for deg som er gründer! På hjemmesiden til forening for organisasjonspsykologi, http://www.fop.no/jobbmuligheter/, kan du lese mer om jobbmulighetene etter endt studie 🙂

    3. Jeg skal gjøre det samme som deg og ta et intensivt år på Sonans slik at jeg forhåpentligvis kommer inn neste høst! Til tross for høyt snitt må jeg likevel ta opp så mange fag… Men sånn er det! Vurderte bacheloren selv, men mitt inntrykk er at jobbmulighetene er mye bedre om man har profesjonsutdanning, så vil absolutt råde deg til å gå den “harde” veien! For å svare på spørsmålet ditt er det heller ingen måte å komme inn på profesjon etter fullført bachelor som jeg vet om. (Alternativet er å gå årsstudiumet ved Tromsø og satse på A i snitt).

    4. Jeg går på profesjon, og stortrives. Om man kommer seg gjennom får man maaange jobbmuligheter innenfor en rekke bransjer! Studiet er tidvis hardt, men veldig spennende – og du har alltid støtte fra en hel klasse (hvert fall hos oss). Nå er det kun i Tromsø du kan søke med årsstudium (A-snitt) så hvis du får VGS snittet du trenger kan du gå i Oslo, Bergen eller Trondheim! alle er lagt opp litt forskjellig så overflytting er ikke mulig, men det er 6 gode år hvis du har interesse og motivasjon på plass. Lærer masse spennende, er en god del i praksis og møter mange nye og interessante folk på reisen! Kjør på, og masse lykke til <3 hvis du får opp mailen min kan du bare ta kontakt så kan jeg fortelle mer!

    5. Hei Julia! Jeg ble akkurat ferdig med en master i rettsvitenskap, men jeg angrer på at jeg ikke fulgte magefølelsen og søkte psykologi. Menneskesinnet er jo noe av det mest spennende som finnes. Så jeg sier go for it! Om du er motivert nok, går det nok helt fint å ta opp de videregåendefagene. Det er imidlertid mulig at du må regne med å bruke mer enn ett år. Før søkte man seg jo inn på årsstudium og deretter inn på profesjon med karakterene fra årsstudiumet, men nå tror jeg at man de aller fleste steder søker seg rett inn på profesjon med vitnemålet fra videregående. Og ettersom snittet er så høyt, har de aller fleste vennene mine som studerer psykologi brukt mer enn ett år på å ta opp fag. Men livet er jo så langt, og man har ikke dårlig tid 🙂 Lykke til!

    6. Jeg har gått ett år, altså et årsstudium i psykologi. Jeg var også veldig gira på dette studie da hvordan vi mennesker tenker og handler (såpass ulikt) alltid har fascinert meg. Det var et veldig spennende år, men for min del holdt det med ett år da det var et altfor teoretisk studie for meg, det er ingen praksis og kun lesing/pugging, og man skal gjennom myyye. Mange leser 10-12 timer hver dag og har ikke noe liv ved siden av. Ikke noe for meg haha. Veldig glad for at jeg tok det, men motivasjonen for å gå videre med det dabbet dessverre av pga hvor stort og mye psykologistudiet var egentlig.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg