To do: Dra på PT-time, ta sol, kjøpe barberhøvel og pakke kofferten. Etter det er jeg klar for å dra til Oslo i morgen tidlig! Skal til og med barbere leggene, og det er ikke bare bare for denne frøkna her. Iallefall ikke når været er for kaldt til å gå i shorts. Er liksom i et i fast forhold og Kristoffer MÅ jo elske meg for den jeg er. Hah! I helgen skal jeg derimot dele seng med Glenn, og jeg tror han setter pris på glatte legger 🙂
Zara har virkelig ikke hatt den beste måneden.. I går holdt hun nemlig på å bli bitt av en større hund, noe som kunne vært ufattelig skummelt siden kjeven hans er like stor som hele Zara. I går kveld hadde meg og Kristoffer bestilt sushi til kveldsmat, og skulle gå bort for å hente den. Zara ble med i bånd. På vei tilbake gikk vi forbi Bunnpris der en større hund var satt i bånd utenfor butikken. Derfor gikk vi to/tre meter unna hunden slik at det ikke skulle bli noe styr. Zara vil jo ofte hilse, men hun er ikke spesielt glad i svære hunder, og dessuten var ikke eieren til hunden der og da var det uansett uaktuelt. Plutselig hører jeg bare et brøl, og der setter den store hunden seg på sprang mot Zara. Det var ikke sånn “åå jeg vil hilse på den lille hunden”, men hele hunden var klar for angrep, bjeffet og knurret.
Båndet han var fast i var tydeligivs ikke knytt i det hele tatt, og bare lagt forsiktig rundt en søppelbøtte. Han var seriøst to centimeter fra å glefse til Zara, men heldigvis var Kristoffer kjapp å løftet henne opp. Eierne kom ut av butikken akkurat da det skjedde. Tenk, så fort kan det faktisk skje. Zara har jo ikke sjans om en større hund velger å glefse til henne, derfor er jeg utrolig forsiktig og hilser nesten aldri på store hunder. Grunnen til det er ikke fordi jeg misliker store hunder, tvert imot! Men det går så mange historier i media, les bl.annet denne. Fyfaen altså, at det går an? Man kan tydeligvis ikke være forsiktig nok. Det er så utrolig synd, for jeg vil Zara skal kunne hilse på alle hunderaser og ikke kun være reservert mot de små. De kan jo tross alt ikke skade hverandre..
Det er utrolig synd at få opplevelser skal ødelegge. Jeg er 100% klar over at mange store hunder elsker små chihuahuaer, men jeg tør rett og slett ikke mer. Syns det er utrolig skremmende.
Trenchcoat – her / Boots – her (annonselenker)
Denne dagen som startet så fint, med 14 varmegrader og sol ute. Bare det fikk meg til å smile. Helt til jeg kom på at alle jeg kjenner jobber med eksamen på hver sin kant, og jeg bare “faen, det burde jeg også gjøre!”. Men så fikk jeg plutselig veldig vondt i vilja, og gjorde alt annet i stedet. Med alt annet mener jeg å sette på et seriemaraton mens jeg latet som om eksamen var fire måneder til. Motivasjonen min i dag har mildt sagt vært ræva, og humøret deretter. Er skikkelig grinete og helt sikkert en pain in the ass å henge med. Kanskje like så greit alle er opptatt så jeg ikke har noen andre å plage enn meg selv. Og Kristoffer.. Heldigvis har jeg full agenda i morgen, så da slipper jeg å være for lenge alene med det sure trynet mitt.
Nå skal jeg sette på dagens episode av paradise, da kan jeg garantere et smil om munnen min. Bare Mathias åpner kjeften får meg til å le. For en fin fyr!
Jeg har vært superflink med treningen den siste tiden, det er så deilig å endelig være inne i de gode rutinene igjen! For noen dager siden knipset jeg et par bilder, egentlig for min egen del. Man føler det jo ofte sånn (jeg føler det iallefall sånn) at etter noen dager hard trening så er sixpacken på plass med en gang. Men så ser man seg i speilet og den digge magen er dekt med noen centimeter spekk. Ops!
Personlig ønsker jeg ingen supermarkert mage. Litt er såklart fint, men så lenge den er flat så er jeg fornøyd. Jeg ble faktisk litt overrasket over disse bildene, for jeg ser selv at jeg har tatt av meg noen centimeter rundt midjen. GØY! Nå skal magen bare strammes bittelitt opp, så er jeg klar for sommeren. Og nei, jeg sier ikke at alle må ha flat mage for å være klar for sommeren. Når du er klar velger du faktisk helt selv.
Er jeg smart nok? Sprek nok? God nok?
Ved flere anledninger har jeg skrevet på bloggen at jeg aldri har slitt med dårlig selvtillit. Og det er jo sant, men kanskje ikke hele sannheten. Jeg har såklart dårlige dager som alle andre, men det er ikke det jeg prater om. Syns egentlig det er ganske skummelt å skrive om dette på bloggen, fordi jeg vil ikke bli sett på som en hykler. En som skyver kroppspresset under en stol, men samtidig kjenner på det selv. En som skryter av å ha en selvtillit ingen kan knekke, men som sitter i hjørnet på sofaen å føler seg stygg, og drar genseren over haken for at kjæresten ikke skal se. Det er jo helt latterlig, og det må jo se helt latterlig ut. Der sitter jeg liksom, og skjuler den innbilte dobbelthaken min for en person som har sett alle mine stygge vinkler og elsker meg fordi. Av og til er det bare sånn.
Jeg syns uansett det er viktig å ikke skylde på noen andre. Det er ingen sin feil at jeg føler meg som dritt en gang iblant. Jeg går ikke rundt i Bergen by å rabler over bikiniplakater med en sprittusj fordi jeg syns de jentene er penere enn meg. Det blir å gå for langt. Jeg kjemper mest med meg selv. Ser tilbake på gamle bilder og tenker “fy, der var jeg bra trent”. Så går jeg i speilet å prøver på gamle bikinier som satt som et skudd tidligere, men nå føles helt feil. Jeg ser sikkert helt lik ut i andres øyne, og tallet er sikkert det samme på vekta. Det er hodet det er noe galt med, ikke kroppen. Jeg scroller nedover nelly for å finne nye antrekk, men luker ut alt for mye. “Jeg kan ikke gå med spagettistropper, fordi jeg har for breie skuldre”. Det er bare en av tankene som raser igjennom hodet. Etter så mange år som blogger har jeg lært å kjenne kroppen min alt for godt. I mine øyne vet jeg akkurat hva som kler meg og hva jeg føler meg feit i. Det er så mange fine klær i skapet mitt jeg sparer til én vakker dag. En dag jeg har en perfekt kropp. Det sykeste er at mange av klærene var mine favoritter for en stund siden, og jeg følte meg virkelig fin.
Det er ikke kroppen min det er noe galt med. Det er heller ikke fjeset mitt det er noe galt med. Av og til er det dessverre hodet mitt som prøver å ødelegge for meg. Og uheldigvis har det seg slik at det er mange jenter der ute, med hoder som prøver å ødelegge. Nå hørtes det kanskje veldig rart ut, med hodet mener jeg altså psyken. Nå må vi skjerpe oss jenter! Hvorfor er det slik at man aldri kan si at “i dag er jeg faen meg fin!!”. Det var mye lettere for meg å si tidligere. Nå må jeg sende snapper til alle vennene mine og bare “kan jeg gå sånn??”. Såklart kan jeg gå sånn, det skal ikke være slik at man trenger bekreftelse fra alle for å føle seg bra. Men det hjelper jo veldig på såklart, men jeg mener vi burde føle oss fin først, så kan andres meninger komme på andre plass. Jeg orker ikke bruke mer tid og energi på dette tullet mer. For vet dere hva, jeg er en flott jente som ikke har noe å klage over. Og det er faen meg du også.
Målet for uken er føle meg virkelig fin. Ikke bare si det, men å føle det. Da skal jeg skrive det på bloggen også, at i dag føler jeg meg faen meg fin. Det skal jeg klare. Beklager mye banning. Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, nå skriver jeg egentlig bare ned det jeg føler. Heldigvis er dette bare en personlig blogg og ikke et magasin. Da hadde jeg nok ikke solgt særlig mange kopier..
Hadde egentlig ikke tenkt å blogge mer i dag, men så lagde jeg en drøyt god middag så måtte bare dele den! Sunn er den også 😀 Jeg fatter ikke hva som skjer, men i det siste har jeg (etter min mening) vært helt konge på kjøkkenet. Før var det eneste jeg kunne lage pølse og potetmos, mens nå trikser jeg frem både den ene og det andre.
Først en liten kommentar til kyllingen. Jeg kjøper Stokke sitt kyllingbryst som er helt uten residente bakterier. Etter alt hysteriet i media kjøper jeg ikke kylling fra verken prior eller andre merker. Både fordi det kan være farlig, og fordi kyllingene lever i forferdelige kår. Slik jeg har forstått det er Stokke et trygt merke å kjøpe, både for meg og fuglene! Dessuten smaker den mye bedre 🙂 Litt stivere i pris, men det får vi tåle om vi skal ha skikkelig mat.
Du trenger:
– Kyllingfilet
– Fullkornspasta (jeg brukte penne)
– Lett matfløte
– En liten klatt meierismør eller annet smør
– Noen skiver ost
– Salt og pepper
Først steker du kyllingen på middels/sterk varme for å få en fin skorpe, deretter setter du den i ovnen på ca 170 med et steketermometer. Kylling er klar når den er rundt 70-75 grader i kjernen. Krydre og bruk de grønnsakene du vil!
Kok opp pastaen, og hell av vannet når den er ferdig. Sett platen på lav varme og hell over fløten. Rør litt rundt før du tar i osten og smøret. Krydre etter eget ønske med salt og pepper. La det putre på platen i rundt 10 minutter, til fløten ikke er flytende lengre. Server!
La meg fortelle dere en liten historie. Jeg ble først introdusert for gruppetimer da jeg bodde i Molde. Da dro jeg som oftest på step-timer med mamma på Moldehallen. Jeg fant tidlig ut at gruppetimer virkelig var noe for meg, da jeg ikke hadde peiling på styrketrening og jogging var det kjedeligste jeg visste. Dessverre var det slik at det var uaktuelt for meg å dra på disse gruppetimene ved mindre mamma ble med. Resten av venninnene mine trente på andre senter eller ville ikke bli med meg, så da ble det bare sånn. Etterhvert ble jeg så lei av å alltid måtte ha en annen person å forholde meg til, og som “bestemte” når jeg skulle trene eller ikke. Det var skikkelig dritt å måtte tilpasse seg en annen persons timeplan. Jeg som ofte hadde fri på formiddagen ville gjerne trene da, men det gikk jo ikke siden mamsen var på jobb.
Til slutt sa jeg bare nok. Jeg elsket å dra på gruppetimer og det var latterlig at jeg ikke kunne gå alene. Jeg husker min første time som “singel” som om det var i går. Jeg var dødsnervøs og følte alle andre dro med sine venninner og at jeg ble sett på som en looser som var alene. Jeg så dessuten for meg at om jeg gjorde noe feil på timen, så hadde jeg ingen å se etter som kunne støtte meg. Jeg var redd for at alle kom til å se det å tenke “stakkars, der er hun alene og får ikke til trinnene engang”. Med alle disse tankene i hodet dro jeg likevel på timen, og fant heldigvis ut at jeg tok grundig feil!
Det var ikke bare meg som var alene, men mange andre. Dessuten bryr virkelig ingen seg om hva andre gjør på timene, for de har nemlig nok med å tenke på seg selv. Dette er jo et par år siden nå, og etter den gang går jeg fast på diverse gruppetimer. Som regel helt alene. Det er mange av dere som skriver til meg at dere syns det er skummelt å dra alene på timer, og derfor lar være. Jeg skjønner dere utrolig godt, for jeg var jo livredd selv! Men jeg håper de som sliter med å alltid måtte ha med seg en venninne iallefall tør å prøve én time for å se hvordan det går. Jeg kan ikke beskrive hvor deilig det er å faktisk ikke være avhengig av noen for å komme seg på trening. Det er ikke alltid timeplanen til deg og menneskene du vil trene med passer, og slik er det bare. Selv elsker jeg å ha en treningspartner, men jeg elsker også å kunne dra på trening alene. Iallefall på gruppetimer, for der blir man liksom fortalt hva man skal gjøre og man henger seg på. Tro det eller ei, men majoriteten av de på gruppetimene jeg drar på er der faktisk alene også 🙂 Så gi dere selv en liten utfordring neste uke, og dra på en time alene! Kommenter gjerne her om du har gjort det, er spent på å høre 😀
Med det sagt vil jeg også komme med en liten anbefaling av en gruppetime jeg testet ut for noen uker siden. Den heter Shape, og er en skikkelig effektiv styrketime. De har den både på Sats og Elixia sine senter! Jeg er alltid litt nervøs før jeg tester ut nye timer, i redsel for å ikke henge med. Heldigvis gikk det veldig fint, og det var greie styrkeøvelser jeg hadde vært borti før. Var helt kjørt i kroppen etterpå, så tommel opp for det! Det er jo derfor vi drar på trening, sant? Anbefales 🙂 Noen som har testet den?
Her har dere mine siste antrekk, kanskje du finner litt inspirasjon? 😀
Gud for en deilig dag! Skjønner godt hva folk mener når de sier at Bergenserne kommer ut av skallet når sola skinner. Selvom det er ganske kaldt er byen full av glade mennesker, og det er verdt en skål i seg selv 😀 Jeg ble med Kristoffer på treningssenteret de har på jobb i dag og fikk meg en skikkelig styrkeøkt, så nå er jeg heeelt gele i både ræva og armene. Straks skal vi avgårde til sentrum for å spise lunsj, jeg prøver å overtale han til sushi! Som dere sikkert skjønner er jeg ikke lei 😉 Hehe!
Drikkeflaske her (adlink)
Hva gjør du i dag? 🙂
Denne runden med bilder tror jeg kanskje er den morsomste jeg har lagt ut. Jeg ler iallefall godt når jeg scroller nedover, samtidig som jeg virkelig ikke skjønner hva jeg driver med. Er det sånn jeg egentlig ser ut når jeg ikke poser til bloggbilder?? Haha, noe så grusomt!
“Okei, så de neste bildene tar du fra puppene og opp ok??”
*Løpe opp til kamera for å se om bildene ble bra*
Her vet jeg faktisk ikke hva jeg skal skrive engang..
*Jogge tilbake for å ta fler “gåbilder*
“Woho gleder meg til ferie!”
“Noen som prumpa?”
Enda et bilde jeg faktisk ikke kan beskrive..
Lik gjerne innlegget om du syns det er gøy jeg legger ut sånne innlegg! 🙂 Og forresten, hvilket bilde syns du var best?
