MINE FERIEPLANER

Hei og god lørdag! ♥ Nå er det straks klart for en liten miniferie. Jeg reiser faktisk svært sjeldent til utlandet på sommeren, nærmere sagt varmere strøk. Det er jo da Norge er på sitt fineste, og jeg har virkelig ingen behov for å komme meg bort. Likevel er det jo gøy å reise litt rundt, og i morgen skal jeg faktisk på camping i Sverige av alle ting. Kan dere se for dere meg på camping? 8) Vi skal på Daftö Resort som er ved Strømstad, og det er altså sammen med typen og kidsene. Min første ferie sammen med barna, noe jeg gleder meg til ♥

Vi har leid en hytte vi skal bo i til onsdag, og jeg tror faktisk det kommer til å bli kjempebra! Rett ved stranden, mange aktiviteter for store og små samt grilling og kos på kvelden. Eneste som mangler nå er myggsprayen, og jeg er all set 😉

Min helg er altså i stor kontrast til vennene mine, som nesten alle er på Palmesus å fester ræven av seg. Får ta det igjen neste år! Hva gjør du i ferien? 😀

ALENE I STORBYEN

ANNONSE – Affiliatelinker til nelly

JUMPSUITHER / SKOHER / VESKEHER

Plutselig følte jeg meg sjukt alene. Tidligere i dag sendte jeg June avgårde på toget til Kristiansand og Palmesus – mens jeg trasket alene bort til en café for å jobbe. Det er feriemodus i hele byen. Utepilsende mennesker spottes overalt, uansett hvilken dag det er, eller hvilken tid det er på døgnet. Har kanskje tatt én utepils i hele år. Har tatt endel uteviner da. Uansett! Det var bare så merkelig å plutselig føle seg alene i storbyen, haha. Selv om flere i min omgangskrets fremdeles er her. Forskjellen er bare at de er i full jobb, mens jeg er i full la-oss-sole-oss-på-hovedøya-modus. Så ja, da får jeg vel jobbe litt jeg, også.

JUMPSUITHER / SKOHER / VESKEHER

Her har dere dagens antrekk. Selvom det ser veldig sommerlig og varmt ut med filteret på, så regnet det faktisk på disse bildene. June knipset de av meg i full fart før vi løp under nærmeste tak for å redde både hår, sminke og løsvipper fra å bli ødelagt. Ikke minst de tre lagene med selvbruning jeg smurte på meg i går. Fake it til you make it 8)

Som dere kanskje skjønner er jeg i et veldig merkelig og sarkastisk humør akkurat nå. Flaks man kan tulle litt med seg selv og si høyt det ganske mange tenker. #bimbolife

Neida, men fra spøk til alvor. Jeg har ødelagt ryggen min på trening. Ironisk nok ettersom jeg skrev om “trening som livet” i forrige innlegg tidligere i dag. Nå klarer jeg nærmest ikke å sitte på en vanlig stol, og lurer på hva jeg kan ha gjort. Løftet for tungt, løftet feil, tøyt feil? Noe har jeg iallfall gjort galt på gymmen. Håper det løser seg selv til i morgen, hvis ikke må jeg dra til legen. Skal på roadtrip til Sverige på søndag, og da passer det dårlig å leve med ryggen til en 190-åring. Ellers skal jeg fortsette å dolle meg opp med å lakke tåneglene mine av alle ting. Her lar man ingenting ligge til tilfeldighetene. Snakkes!

5 GRUNNER TIL HVORFOR TRENING ER LIVET

ANNONSE – Affiliatelinker til nelly

TRENINGSGENSERHER / TIGHTSHER

Prisen for det mest lavkvalitetsbildet ever på en blogg går åpenbart til meg. 

De som har fulgt meg over årene vet at jeg alltid har vært glad i å trene. Likevel har de tre siste årene bestått av så og si null aktivitet. Rett over nyttår, dere vet den tiden der alle bare “nytt år nye muligheter”, tok jeg ordtaket på alvor å meldte meg inn på treningssenter igjen. Herregud, så glad jeg er for det!

FEM GRUNNER TIL HVORFOR TRENING ER VIKTIG FOR MEG:

– Trening gir meg en mer positiv og stabil psyke
– Når jeg trener spiser jeg totalt annerledes. Pizza frister for eksempel ikke, mens freshe grønnsaker plutselig smaker like godt som Candy King gjorde tidligere. Veldig rart!
– Jeg føler meg mer opplagt, og energien holder seg nærmest på topp hele dagen
– Åpenbart ser kroppen mye diggere ut, og jeg føler meg mer sexy!
– Jeg kommer meg opp (enda) tidligere på morgenen for å trene, nettopp fordi trening er min favoritthobby.

Jeg kunne sikkert skrevet en eviglang liste om hvorfor trening er så viktig. Det er rett og slett et høydepunkt i hverdagen, uansett hvordan økten har gått. Og dette er så viktig! Om man føler seg som dritt etter en treningsfri dag, eller straffer seg selv etter en dårlig økt så må man endre motivasjonen. Før jeg trente på mandag hadde jeg hatt et treukers opphold. Likevel stresset jeg ikke med det. Det var bare deilig å være tilbake på mandag. Samtidig så hadde jeg den mest elendige økten i dag. Jeg gikk på ellipsemaskinen i ti minutter, og satt egentlig bare å glodde på mobilen min på en yogamatte resten av timen. Likevel gikk jeg hjem og var fornøyd med meg selv som i det hele tatt hadde møtt opp på senteret – for litt bevegelse er bedre enn ingen bevegelse.

Så bare tren! Jeg har virkelig ingen mål eller mening med hvorfor jeg trener, jeg føler meg bare bra generelt fordi jeg gjør det. Easy as that.

FRA 2009 TIL 2015

I går hadde jeg et lite filmcrew hjemme hos meg for å spille inn et morsomt prosjekt som kommer på tv til høsten. I den anledning så vi bl.annet på hvor jeg var som blogger i 2009 og framover. Jeg hadde heeelt glemt disse bildene, og ler meg seriøst ihjel over både hvordan jeg så ut – samt hvor mye jeg selv føler jeg har forandret meg siden da. Enjoy!

2009:
Jeg opprettet egentlig bloggen rett før nyttår i 2008, og har derfor ikke så mange bilder fra den tiden. Blogging var så nytt å spennende, og jeg husker jeg holdt på å svime av da jeg fant ut at jeg hadde 1000 lesere om dagen. På den tiden var jeg vel 15 år og elsket å provosere (og solpudder)..

2009

2010:
Året jeg fylte 17, og var etter min mening mer enn nok voksen til å flytte hjemmefra. Jeg bodde i Ålesund et halvt år, reiste mye til Oslo og tok ikke skolen særlig seriøst for å si det mildt. Blogging var livet, det var også det året jeg ble norges største blogger. Stas! I oktober kjøpte jeg også Zara, tenk at det er over fem år siden..

1690860-7-1362117814670
1690860-7-1362118922221
1690860-7-1362118786742

2011:
Året jeg oppdaget alkohol! Jeg fylte også 18, og dere kan tro det ikke sto annet enn fest og gøy i hodet mitt på den tiden.. Jeg fikk også tilgang til sparekontoen min, og de pengene ble uansvarlig brukt på reiser og shopping. Helt latterlig å tenke på, heldigvis kan jeg leve på minnene!

2011
20111-1024x778

2012:
Året jeg reiste til USA, Miami, London, Riga og biltur til Sverige. Det, pluss mange turer frem og tilbake til Oslo. Jeg bodde i egen leilighet i Molde sentrum og bestemte meg for å ta en pause fra bloggen. Egentlig var planen å slutte for godt.

2013:
Bloggpausen var over og jeg gledet meg til å starte igjen. Å starte igjen var utrolig spennende, spesielt siden jeg aldri trodde jeg kom til å poste noe som helst på bloggen igjen. Herregud, jeg er glad for at jeg valgte å skrive det første innlegget! Jeg tør ikke tenke på hvordan hverdagen min hadde vært uten bloggen. Den gir meg så utrolig mange muligheter, og jeg er så takknemlig for hver og en av dere som gidder å lese alt tullet jeg poster her inne ♥ I 2013 flyttet jeg også til Oslo!

11770_331883263581308_59358776_n
59895_331883786914589_649731516_n
931161_350639611705673_1945447287_n
1000544_350639711705663_2057331140_n
1044463_350639268372374_1298694536_n

2014:
Valgte å flytte til Bergen, en av de beste avgjørelsene i mitt liv. Trives så utrolig godt her, og føler virkelig at dette er hjemmet mitt! Jeg startet også på bacheloren min i markedsføringsledelse på BI.

1690860-8-1421429360282
1690860-10-1418075887241
1690860-11-1411550417103
1690860-11-1418587318186
1690860-11-1420793733198

STOR FORBEDRING

ANNONSE – Affiliatelinker

HEI!!!!! Her måtte det flere utropstegn til, for jeg er så glad for å være tilbake. Planen var jo å være back to business forrige uke, men så ble jeg syk igjen – og hadde noen andre kjipe dager. Det skal ikke være lett å være kvinne, og alt vi må gå igjennom i løpet av livet. Det er sikkert og visst! Nå føler jeg meg heldigvis på bedringens vei. Mye fordi jeg endelig fikk tatt igjen søvnen som har manglet den siste uken. Sov hele 14 timer i natt. Tanken gir meg egentlig helt angst, for jeg er sterk believer av at man ikke skal sove bort sommernatta(eller dagen). Likevel kunne jeg ikke vært mer happy. Søvn er så viktig!! Nå er det bare litt sår hals, tett nese, hodepine og trykk i ørene som gjenstår å fikse før jeg er 100% frisk igjen 😉 Høres kanskje mye ut, men det er en stor forbedring.

JAKKE – HER / JEANSHER / SNEAKERSHER

Hvordan er sommeren deres så langt? ♥

NÅ SKAL JEG BARE KOSE MEG

ANNONSE – Affiliatelink nelly

Som dere ser er jeg enda litt sliten i trynet etter de siste ukene. Men, det kommer seg! Som jeg skrev tidligere i dag så skal sommeren nytes. Etter den tøffe starten er jeg motivert til å nyte den skikkelig over the top. Jeg elsker å kose meg!

Venninnen min Katrina jobber som flyvertinne i SAS, og de gangene hun har stopp i Bergen har vi en fast tradisjon. Vi spiser på Sumo! Byens beste resturant, spesielt etter at de pusset opp uterestauranten. Om du ikke har vært å sett – gjør det. Mine favoritter på menyen er uten tvil Hot Ebi og Kamo Ichigo, mens nå har en ny favoritt sneket seg inn på listen – nemlig Dirty Ushi. Det er den til høyre på bildet!

En liten sneakpeek på uterestauranten i Bergen ♥

MMMM SUSHI HEAVEN!

Som dere ser så trenger man ikke å pynte seg for å gå på Sumo (selvom det er å foretrekke for min del, kremt..). Denne gangen møtte jeg opp i treningstøy. Kan faktisk ikke huske en eneste gang jeg har spist ute i treningsklær? En første gang for alt! Jeg elsker alt av treningsklærne til Aimn, og omtrent hele treningsgarderoben min er derfra. Jeg bestiller det fra nelly, og hele utvalget finner du her 🙂 Alt jeg har bestilt er true to size, så det er lett å bestille!

Jeg tar meg selv i å skrive ekstremt dårlig norsk om dagen. Beklager det altså. Er som sagt ikke helt tilbake i “moden” enda, men det kommer seg. Om noen har ønskeinnlegg for resten av uken så si gjerne ifra, jeg trenger sårt litt inspirasjon ♥

BACK TO BUSINESS

At de tre siste ukene har vært ganske tøff er ikke til å stikke under en stol. Men, nå er den perioden over og jeg er SÅ klar til å komme meg back to business. I helgen har jeg sovet 26 timer og vært helt tappet for energi, mens i dag våknet jeg livsglad og følte meg endelig som Julia igjen. Det er rart ved det. Når man sakte men sikkert sklir inn i en dårlig periode merker man ikke noe som helst. Men når man først kjenner på å være tilbake i sitt “gode humør” er forskjellen ekstremt stor. Jeg føler meg glad, lettet og motivert. Tre ord som ikke har reflektert mitt humør i det hele tatt den siste måneden. Åh, det er sånn en befrielse. Alt går over til slutt, man trenger bare tid. Nå har jeg hele sommeren foran meg til å bare nyte, og det skal jeg gjøre!

I dag sitter jeg bak på kontoret til REGN å jobber derfra. Det er helt umulig for meg å jobbe hjemme. Da virker alt så mye viktigere. Vaske klær, støvsuge, spise litt godteri, ta en lunsj nummer to – alt for å unngå å åpne mailen som har stått urørt de siste ukene. Det føles veldig godt å være tilbake, men samtidig rart. Trenger nok et par dager for å komme skikkelig i arbeidsmodus igjen – men det går seg til.

Igjen, tusen takk for all støtten og kjærligheten dere har vist meg etter jeg valgte å være åpne med dere. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg setter pris på hver og én av dere ♥ Vi snakkes senere i dag!

TIL ETTERTANKE

Da var tiden kommet for litt ettertanke. Uansett hvor ironisk dette høres ut så er jeg en ekstremt privat person, både her på bloggen og i virkeligheten. Så å skulle dele min abort med dere mens den pågikk er noe av det skumleste jeg har gjort. Etter den voldsomme responsen på godt og vondt sitter jeg igjen med følelse av at ja – fy faen, jeg tok det riktige valget med å publisere mitt forrige innlegg.

Før jeg fortsetter med å fortelle hvordan det har gått, vil jeg bare adressere noen av tilbakemeldingene jeg har fått. Jeg har lest absolutt alle kommentarer (i det minste de på min blogg), og dere er helt fantastiske. TUSEN TAKK for alle lykkønskninger, varme tanker, klemmer og støttende ord. Tusen takk til alle som har delt sine erfaringer på godt og vondt. Tusen takk til alle som heier på meg, og selv om jeg ikke har svar på alle kommentarene enda så vit at jeg heier på dere også ♥ Sammen er vi sterkere, og med nestekjærlighet til hverandre står vi enda sterkere sammen. Tusen, tusen takk.

Jeg vil at dette skal være et positivt innlegg, men jeg må komme med en liten kommentar til de som er negative også. Merkelig nok (eller kanskje ikke?) er det mest menn som har sterke meninger mot min abort. Barnemorder. Drapsmann. Hore. Bimbokjerring. Du skulle brent i helvete. Joda, takk for saklig tilbakemelding guttaboys. De få kvinnene som har vært motstander av valget mitt argumenterer med at de personlig er ekstremt glad for at de ikke valgte abort. At de har de beste barna i verden, og kunne aldri vært foruten de. Så utrolig bra, godt å høre at de er fornøyd med valget sitt om å beholde barnet. Da har de tatt ansvar og valg over sin egen kropp og sitt eget liv. Da syns jeg også det må respekteres at jeg tar ansvar og valg over min kropp og mitt liv.

Dagen i går gikk over all forventning, om man kan bruke det uttrykket rundt en abort. I forkant var jeg livredd. Hvordan kom jeg til å reagere psykisk? Min største frykt var å gå på en ordentlig smell. Nå er dette relativt ferskt, men akkurat nå føler jeg meg bare veldig lettet. De to siste ukene har vært helt grusom. I forkant av aborten var jeg mye lei meg. Jeg gruet meg veldig til dagen i går. Gruet meg til å måtte fjerne en del av meg, og ikke minst frykten for at jeg kom til å angre. Men her sitter jeg, både lettet og enda mer sikker i mitt valg. For meg er det ikke aktuelt å få barn akkurat nå. Joda, alle forutsetningene ligger der med fast forhold og hele pakka – men man skal ikke føle seg tvunget til å bære fram et barn kun fordi omstendighetene ligger tilrette for det. Jeg er på et veldig godt sted i livet akkurat nå, og ønsker å seile på den frie bølgen enda litt til. Det er mitt valg, og det trenger jeg faktisk ikke å unnskylde eller rettferdiggjøre ovenfor noen.

ET TUNGT VALG

Hei dere ♥ Det har vært ganske stille fra meg på sosiale medier de siste ukene, og grunnen til det er fordi jeg fikk en nyhet som har preget meg veldig. Jeg overrasker meg selv som velger å være såpass åpen om dette mens jeg står midt i det – samtidig har jeg gått flere runder med meg selv om hvorfor dette skal være en hemmelighet.

For to uker siden tok jeg en graviditetstest, og den var positiv. Jeg har aldri visualisert eller fantasert om dagen jeg faktisk ble gravid. Da jeg så plusstegnet på testen var det som en flom av følelser kom over meg. Som et stort sjokk. Jeg behandlet det også som min dypeste hemmelighet. De siste to ukene har vært tøffe på mange måter. Tøff fordi jeg visste at jeg kom til å velge å ta abort. Tøff fordi jeg ikke så for meg hvor lei meg jeg kom til å bli for et valg jeg har tatt for lenge siden. Jeg og kjæresten min har alltid hatt en åpen dialog rundt hva vi kom til å velge om denne dagen mot formodning kom. Vi vil gjerne ha barn sammen i fremtiden, men ikke nå. Jeg vil ikke ha barn nå. Kanskje jeg aldri vil ha barn, kanskje jeg vil ha barn om tre år. Det vet man jo ikke.

Jeg har gått på prevensjon i over ti år (and still counting), så at jeg står i denne situasjonen akkurat nå er veldig surrealistisk. Faktisk hadde jeg ikke tenkt å skrive eller dele noe som helst om det. Holde det hemmelig for meg og mine nærmeste. Men, jeg er ikke den første som går igjennom prosessen jeg er i nå. Hvorfor er det ingen som snakker om det? Ofte hører man historier om hendelser mennesker har gått igjennom i ettertid når alt er fordøyd. Svært sjeldent leser man om vanskelige hendelser mens de pågår. Hvorfor er det så mange jenter (inkludert meg selv) som føler man bærer på en stor hemmelighet når man velger å ta abort? Hvorfor er det så tabu, eller vanskelig å snakke om? Det er jeg veldig nysgjerrig på, og det er akkurat derfor jeg velger å dele min reise med dere nå. Mens den pågår.

Selve aborten er ikke gjennomført, så akkurat nå er jeg fremdeles gravid. Den gjennomføres ikke før i morgen (onsdag). Jeg gruer meg ekstremt mye. Både psykisk og fysisk. Jeg har aldri vært gravid før, langt heller fjernet noe fra kroppen min. Akkurat nå syns jeg det er veldig tungt. Kanskje ekstra trist fordi jeg er i et forhold med en mann jeg ser for meg å få barn med i fremtiden, og i en relasjon jeg håper kan vare livet ut. Ekstra trist fordi jeg vet vi hadde klart det med glans. Så ja, jeg er ganske lei meg. Jeg tar ikke lett på valget, men jeg vet at det er det riktige. Å få mitt eget barn er ikke noe jeg er klar for, eller ønsker på nåværende tidspunkt. Jeg er 100% sikker på valget mitt uansett om det er leit.

Jeg har så mye mer jeg skulle sagt. Både om egen situasjon og den grusomme situasjonen i verden. Men, det får bli når jeg har kommet meg etter morgendagen. Jeg er uansett veldig takknemlig for støtten jeg har rundt meg, både av kjæresten, familien og venner ♥ Syns dette er ekstremt skummelt å dele, spesielt siden jeg står midt i det. Tror aldri jeg har vært så åpen på sosiale medier før. Jeg håper likevel at det er riktig av meg å åpne meg for dere som leser, da jeg vet mange har gått/går/skal gå igjennom samme situasjon.

Det kommer som sagt et mer utfyllende innlegg senere. Håper morgendagen går bra.

PÅ VEI TIL PARIS

Reklame – Affiliate nelly

GENSERHER / BUKSEHER / KOFFERTHER

Heiiii og god tirsdag (som egentlig er en mandag!). Her går det unna om dagen. Nå sitter jeg nok en gang på flyplassen, men denne gangen heldigvis på utenlandsloungen til SAS på Gardermoen. Jeg skal til Paris med kjæresten! 31. mai hadde vi vært sammen i ett år, og da er vel Paris en perfekt destinasjon for å feire kjærligheten?

Jeg har faktisk bare vært i Paris én gang, og det var ingen god opplevelse for meg. Det høres kanskje ut som tidenes luksus/bortskjemt/klageproblem, men jeg skal prøve å fortelle likevel. Våren 2015 reiste jeg ekstremt mye, og var såvidt innom leiligheten for å vaske klær før jeg dro til utlandet igjen. Vårens siste utenlandstur var til Paris for jobb i ett døgn, og jeg kom omtrent rett fra Barcelona der jeg hadde vært på en annen samarbeidstur. Jeg var bare så sliten etter tre hektiske måneder. Husker jeg var helt utbrent. Ville bare ligge på hotellrommet så fort jobben var ferdig, og var ikke interessert i å verken se eller oppleve noe av hva Paris hadde å tilby. Husker jeg gråt på vei til flyplassen på vei hjem fordi jeg var så sliten. Haha *crybaby*. Jeg elsker jobben min, men den perioden der var ganske hektisk og jeg var sliten. Nå er jeg derfor klar til å endelig oppleve den fantastiske byen alle snakker så varmt om ♥

  

GENSERHER / BUKSEHER / KOFFERTHER

Vi border om cirka 15 minutter, så nå skal jeg spise opp brødskiva mi og kaste i meg siste slurken av hvitvinen. Vi snakkes fra Frankrike!