Da var tiden kommet for litt ettertanke. Uansett hvor ironisk dette høres ut så er jeg en ekstremt privat person, både her på bloggen og i virkeligheten. Så å skulle dele min abort med dere mens den pågikk er noe av det skumleste jeg har gjort. Etter den voldsomme responsen på godt og vondt sitter jeg igjen med følelse av at ja – fy faen, jeg tok det riktige valget med å publisere mitt forrige innlegg.
Før jeg fortsetter med å fortelle hvordan det har gått, vil jeg bare adressere noen av tilbakemeldingene jeg har fått. Jeg har lest absolutt alle kommentarer (i det minste de på min blogg), og dere er helt fantastiske. TUSEN TAKK for alle lykkønskninger, varme tanker, klemmer og støttende ord. Tusen takk til alle som har delt sine erfaringer på godt og vondt. Tusen takk til alle som heier på meg, og selv om jeg ikke har svar på alle kommentarene enda så vit at jeg heier på dere også ♥ Sammen er vi sterkere, og med nestekjærlighet til hverandre står vi enda sterkere sammen. Tusen, tusen takk.
Jeg vil at dette skal være et positivt innlegg, men jeg må komme med en liten kommentar til de som er negative også. Merkelig nok (eller kanskje ikke?) er det mest menn som har sterke meninger mot min abort. Barnemorder. Drapsmann. Hore. Bimbokjerring. Du skulle brent i helvete. Joda, takk for saklig tilbakemelding guttaboys. De få kvinnene som har vært motstander av valget mitt argumenterer med at de personlig er ekstremt glad for at de ikke valgte abort. At de har de beste barna i verden, og kunne aldri vært foruten de. Så utrolig bra, godt å høre at de er fornøyd med valget sitt om å beholde barnet. Da har de tatt ansvar og valg over sin egen kropp og sitt eget liv. Da syns jeg også det må respekteres at jeg tar ansvar og valg over min kropp og mitt liv.
Dagen i går gikk over all forventning, om man kan bruke det uttrykket rundt en abort. I forkant var jeg livredd. Hvordan kom jeg til å reagere psykisk? Min største frykt var å gå på en ordentlig smell. Nå er dette relativt ferskt, men akkurat nå føler jeg meg bare veldig lettet. De to siste ukene har vært helt grusom. I forkant av aborten var jeg mye lei meg. Jeg gruet meg veldig til dagen i går. Gruet meg til å måtte fjerne en del av meg, og ikke minst frykten for at jeg kom til å angre. Men her sitter jeg, både lettet og enda mer sikker i mitt valg. For meg er det ikke aktuelt å få barn akkurat nå. Joda, alle forutsetningene ligger der med fast forhold og hele pakka – men man skal ikke føle seg tvunget til å bære fram et barn kun fordi omstendighetene ligger tilrette for det. Jeg er på et veldig godt sted i livet akkurat nå, og ønsker å seile på den frie bølgen enda litt til. Det er mitt valg, og det trenger jeg faktisk ikke å unnskylde eller rettferdiggjøre ovenfor noen.
Kjære Julia. Du er en helt fantastisk person. Millioner tusen takk for at du tar opp et så viktig tema! Dette hysjes for mye rundt, og all ære til deg for at du snakker ut om det. All støtte i verden til deg ❤️ Folk som deg gir meg håp. Tusen takk igjen ❤️
Åh, denne kommentaren satt jeg stor pris på. Tusen takk Julie!! <3 Stor klem
Jeg er helt enig! Tatt abort selv for noen år siden – så glad for det den gang da og i dag 🙂
Fantastisk at du deler! Som du sier det er helt og holdent ditt valg❤️
Tusen takk Nina! <3
Hei gode, fine deg! ❤️ Støtter deg max! Det er nettopp respekt det handler om! Andre kan ikke bestemme over andres liv! Og selvfølgelig sier de som har valgt å få barn at det er det beste som har skjedd dem! Meeen, å ikke føle seg klar, er helt lov! Jeg er der selv også at jeg er usikker på om jeg vil ha barn i det hele tatt, for det er fucking skummelt! Men jeg forstår jo samtidig at om jeg hadde blitt mor, hadde jeg eeeelsker det barnet når det kom! Viktig med forståelse begge veier, og nettopp det mangler mange! GOD, STOR klem til flotte, vakre, gode deg!❤️
Heia Julia ❤️❤️ Du er sterk!
Tusen takk for at du deler! Fantastisk å høre hvordan det føles bedre ut enn du forventet. All ære til deg som har vært åpen om dette❤️
Kjære Julia, for et flott par innlegg du har kommet med. Jeg er glad for at du føler at du har tatt det riktige valget for deg, og er så voksen og saklig rundt det. Du har helt rett, man skal ikke bare få barn hvis omstendighetene lar seg gjøre, men også når man føler at man er klar for å være den beste moren man kan være. Du gjorde det rette valget for deg, og det er viktigst! Lykke til videre!!
Så utrolig bra skrevet av deg. Dette er SÅÅ viktig å snakke om, takk for at du deler <3 Varme klemmer!
Utrolig tøft gjort av deg å være åpen om hva du går gjennom. Jeg er helt enig med deg i at selv om «alt ligger til rette» for å få barn, betyr det ikke nødvendigvis at det er det rette valget for deg. Skal man få barn skal det være fordi mam virkelig ønsker det, ikke «bare fordi». Trist å lese kommentarfelt på Facebook med så my negative kommentarer. Håper du hever deg over disse. <3
Flott innlegg, støtter deg 100%. Du er god.
Stor klem 🙂
Varme klemmer! Kan jeg spørre om hvilken prevensjon du gikk på og ble gravid samtidig? 🙂
Jeg har aldri vært motstander så det er sagt, over ditt valg. For motstander er å ta i. Jeg har ikke et barn mindre. Det vil du alltid ha. For det er realiteten. Jeg trenger ikke å leve med mitt valg. Det må du. For mitt valg lever, og hun er det beste i mitt liv. Forutsetningene mine var som dine, men når først min datter var skapt da var det uaktuelt å bare fjerne det. Synd at mennesker tar så lett på en abort. Skremmende faktisk. Når det er sagt så er jeg ikke motstander bare trist at abort støttes når det gjøres på slike grunnlag som dette. Du er ikke ung heller. Du har ikke dårlig økonomi, du har ikke blitt voldtatt, du har fast kjæresten, du har en trygg familie. Da blir det feil i mine øyne. Godt du har det fint med valget ditt for jeg ville vært helt knust den dagen jeg blir mor, og ser faktisk hva som kommer ut av det. Du vil uansett alltid ha et mindre barn på denne jorden. Er ikke motstander mot valget ditt. Trist for din del bare.
HALLELUJAAA!!! <3
Jeg valgte å ikke ta abort. Graviditeten var så absolutt ikke planlagt, og jeg gikk fortsatt på skolen. Likevel er det å beholde barnet det beste valget jeg noen gang har tatt. Han er 8 år i dag, og daglig tenker jeg på hvor utrolig glad jeg er for at jeg ikke fjernet det mest verdifulle jeg har i livet mitt. Ånei, jeg har ikke mistet noe. Jeg kan fortsatt reise, henge med venner og studere, og jeg føler ikke at jeg går glipp av noe.
Men det som er så fint, er at vi alle har et valg. Lykke til videre
Lina, du kunne spart deg for den kommentaren. Du vet ingenting om hennes valg – selv om hun har delt noen tanker om det. Et barn skal være ønsket – det trenger ikke være planlagt, men det skal være ønsket. Kvinner må i 2019 få ta valg for seg og fremtiden sin uten dømmende kommentarer fra andre. Jeg blir trist på dine vegne, Line. Du må ha det veldig tungt som kan skrive sånt til andre som står i en vanskelig situasjon i livet sitt.
Hei Julia!
Hadde aldri trodd jeg i min alder ( nærmere 30) skulle skrive på en blogg.. men her er jeg. Finner jeg trøst i det du skriver ? Ja det gjør jeg. Jeg har selv 2 barn, 1 bonusbarn, vi har gode jobber og ny innkjøpt hus- for hele verdens ser det jo ut som om vi er klar for en ny baby. Jeg har hatt spiral, her for 3 uker siden var testen plutselig posetiv. Trangen til å snakke med noen presset på men for min del ble avgjørelsen om abort og et ønske om mer kjæreste tid ikke tatt imot med veldig mye posetive tilbake meldinger.. vell, så satt jeg her. Tom og følelsesløs. Neste uke er timen for abort- altså i min verden er en uke blitt som et år. Lurer på hvordan du opplevde at de følelsesmessige karusellene ga seg?