Det er ikke lett lett å være blogger i Bergen skal jeg si dere. Er det ikke regnet, så er det vinden. Umulig å få tatt noen bilder i dag da håret fløy til alle kanter. Jeg og Cathrine snakket om å reise laaangt vekk, for å ta sånn en million bloggbilder som vi bare kan bruke igjennom hele året, slik at vi slipper å stå ute i kulden. Haha, hvor digg hadde ikke det vært? 😀 Jeg elsker jo å ta bilder, men på dager som denne burde jeg helst bare holdt meg hjemme. Nå er jeg på vei ut døren for å handle litt interiør, vi snakkes!
Jeg er en veldig enkel person når det kommer til kosthold. Jeg er megasunn i ukedagene, mens i helgene skeier jeg ut. Simple as that. Problemet med dét er jo at man får ikke resultater om man spiser dritt fredag, lørdag og søndag – noe jeg har gjort tidligere. Derfor har jeg sluttet å ha et spisemaraton i helgene, og forholder meg heller til én dag. Det må vel være greit? Det tenkte jeg også. I helgen da jeg var i Oslo hadde jeg derimot ikke mulighet til å unne meg noe særlig usunn mat. Fordi jeg skulle på en shoot på søndag og blir sykt hoven i fjeset etter en fuktig helg, fikk jeg beskjed om å spise mye proteiner og drikke så tørr vin som mulig. På matfronten gikk det ganske greit, men jeg tør ikke uttale meg hva jeg drakk etter midnatt.. Haha! Uansett, jeg våknet jo om morgenen i god tro om at jeg hadde holdt alkohol-dietten min, så da gikk det liksom greit.
Shooten gikk som planlagt, og etter bildene var tatt løp jeg til første og beste burgersted. The nighthawk diner. Jeg bestilte alt fra øl, løkringer til en skikkelig fet burger. Sikkert flere tusen kalorier ble lagt på bordet. Endelig, tenkte jeg! Nå kunne jeg munche så mye jeg ville uten å føle meg som dritt. Uheldigvis smakte ikke maten slik som håpet. Alt jeg smakte var fett, ferdigmat og alt for mye salt. Ølen var god, da. Det er som om kroppen min har fått en stor endring den siste tiden, jeg liker ikke junk food lengre! Eller.. Jeg liker det jo, men jeg elsker det ikke slik som før. Plutselig savnet jeg den sunne hjemmelagde burgeren av karbonadedeig og et tonn med grønnsaker. Jeg savnet følelsen av å vite at jeg trappet noe sunt i munnen. At jeg sier dette er faktisk helt sykt altså, for mine bekjente og de som har lest bloggen min lenge vet at Mccern er min største svakhet, og at jeg spiste alt dynket i ost. For alt jeg vet er dette en positiv greie. Det mest usunne jeg kunne tenkt meg å spise nå er liksom rundstykker med majones og skinke. Hallo, hva har skjedd??
Siden jeg er sånn halvveis overtroisk av meg prøver jeg å ikke jinxe denne nye mattrenden for mye. Hvem vet, plutselig sitter jeg på burger king en søndag morgen under en caps slik at ingen skal se meg, mens jeg spiser burger og nuggets om hverandre. Men det skal jeg si dere, jeg skal omfavne denne sunnheten så lenge den har meg.
Hei! Hva er det ikke å elske med dette redigeringsprogrammet? Jeg aner virkelig ikke hvordan bloggen min hadde vært uten (haha). Igjen, tusen takk til Cathrine som introduserte meg for lightroom 😀 Har skrevet om grunnredigeringen i et tidligere innlegg (her), så les det først om du er helt ny!
I dag tenkte jeg å komme med noen få redigeringstips. Nå som det snart er sommer, og forhåpentligvis sol de fleste steder i landet er det mye mer farger ute enn på vinteren. Trærne er grønne, blomstrene spirer og lyset ute er ikke lengre grått og kjedelig. Siden jeg tar såpass mye bilder hver dag, vil jeg gjerne få mest mulig utbytte av kvaliteten. Jeg har absolutt ikke et proffkamera til hundre tusen kroner, faktisk bruker jeg Olympus Pen E-pl7 på absolutt alle bildene mine. Kvaliteten på bildene blir veldig bra, men de blir hundre ganger bedre etter en liten runde i lightroom.
Det jeg har gjort her er først og fremst å skrudd opp “whites”, og gjort bildene bittelitt kaldere. Cirka på -2. Deretter tok jeg opp kontrasten og exsposuren endel. Hvordan du gjør dette kan du lese om i min tidligere lightroom guide, der jeg som sagt har skrevet litt om grunnredigering.
Deretter justerte jeg “saturation” opp for å få fargene sterkere (blå og grønn foreks), og så kan man justere orangeheten ved å dra litt ned på “vibrance”. Nå høres dette ut som en veldig vanskelig formel, men jeg lover dere at det ikke er avansert i det hele tatt! Jeg kjøpte lightroom via adobe.com, og jeg betaler 90 kroner eller noe for både det og photoshop. Vel verdt pengene! Det er så utrolig mye man kan gjøre med dette programmet, så det er bare å sitte å leke seg litt. Får ofte tilbakemelding på at bildene mine er mye bedre enn tidligere, og der må jeg si meg helt enig altså! Hehe. Fyr løs i kommentarfeltet om det er noe du lurer på.
LIK innlegget om jeg skal komme med fler redigeringstips!
La meg se.. Jeg begynte å sminke meg i slutten av syvende klasse, så det vil si at jeg har sminket meg i 9 år. I løpet av de ni årene finner man jo metoder man syns passer trynet sitt best. Nå skal det sies at det kanskje ikke var så veldig flatterende den perioden jeg dyppet hodet mitt i foundation først og solpudder etterpå, men på den tiden var det favoritten. Nå som jeg er litt eldre bruker jeg nok enda mer av godsakene (foundation og solpudder) enn tidligere, men på en bedre måte. Liker jeg selv å tro, iallefall. På søndag var jeg som nevnt på en shoot med Tone Lise Akademiet, og jeg fikk helt angst da jeg skulle bli sminket av noen andre. Allerede før hun sveipet kostene over fjest mitt visste jeg at dette kom ikke til å bli bra.
Her har dere det endelige resultatet, både på hår og sminke. FINT, sant? Jeg fikk helt sjokk! Jeg var så fornøyd med stylingen min, og det er akkurat slik jeg ville ha det. Ikke to much, men helt perfekt. Hun som fikset meg heter Alexandra Grøtting, og som jeg sa til henne MÅ hun sminke meg neste gang jeg skal på byen i Oslo 😀 Superflink var hun! Elsker også håret, som var en halveis wet-look.
Noen bilder fra behind the scenes. Fant forresten ut at BTS er en forkortelse for nettopp behind the scenes. Har aldri skjønt hvorfor så mange bloggere har BTS i overskriften. Personlig er jeg ikke på så mange photoshoots, men nå som jeg har vært på én føler jeg meg liksom som en del av gjengen 😉 BTS for ever! Ikke bry deg om buksen og sneakersene, de vises ikke på bildene vi tok heldigvis!
Min mor fortalte meg for noen år siden at jeg aldri måtte bli avhengig av en mann. Med det mente hun økonomisk avhengig. At jeg alltid måtte klare å betale for meg selv, og legge kortene mine på egen prestasjon og ingen andres. Se for deg du blir sammen med en med mye penger som forsørger deg, og du tenker “what ever, da trenger jeg jo ingen utdannelse eller jobb!”. Dere er kanskje sammen ett år, eller kanskje ti år. Forholdet går kjempebra og du ser ingen grunn til å stresse med egen karriere. Kanskje får dere barn sammen også, hvem vet. Men en dag tar det muligens slutt, og da sitter du med skjegget i postkassa og ikke har noe å vise til. Da må du kanskje flytte fra det fine huset inn i en bitteliten leilighet, og jobbe for minste-taksten i Tariff for å forsørge deg selv.
Misforstå meg rett, det er utrolig deilig å ha en partner man kan dele utgiftene med. Nå har jeg bodd med Kristoffer i over ett år og det er fantastisk! Akkurat nå har vi det veldig bra og jeg kan ikke se for meg at det blir slutt i nærmeste framtid. Likevel velger jeg å satse på egen karriere, og legger ikke kortene mine på at vi skal bo sammen for alltid der han kan forsørge meg. Det skal jeg søren meg klare selv. Uansett hva som skjer i livet mitt de neste ti årene, så vil jeg alltid ha utdannelsen min som jeg kan falle tilbake på. Kjærligheten som er så bra akkurat nå, kan kanskje være borte om fem eller tretti år. Selvfølgelig håper jeg ikke det, men på dette punktet gjelder deg å ikke være dum eller naiv. Ikke overse fakta at det dessverre er mange som skiller lag i denne generasjonen. Utrolig trist, men sant. Jeg håper jo selvfølgelig jeg og Kristoffer kan være lykkelig i alle våre dager, men det trodde nok mine foreldre også for 20 år siden. Haha, nå høres jeg utrolig kynisk og negativ ut. Jeg er virkelig ikke det altså, men jeg håper dere skjønner at jeg prøver å sette et poeng.
Det er ikke slik lenger at vi damene er hjemme og steller huset mens mannfolka tjener alle pengene. Kvinner har markert seg i næringslivet og fler velger å ta lederdyktige utdanninger. Herregud, jeg elsker den trenden! Vi trenger da ingen andre enn oss selv for å ha det bra her i livet. Nå snakker jeg både på karrierebasis og i hverdagen. Enda er det slik at alt for mange jenter legger lykken sin i hvordan hun blir behandlet av motsatt kjønn. Jeg har venninner som føler seg som dritt fordi de ikke fikk nok oppmerksomhet fra sin utvalgte, og andre venninner som kjeder seg på byen om hun ikke blir spandert drinker på i fleng. Sånn skal, og kan det ikke være. Som jeg har nevnt tidligere, så gjelder det å finne lykken i seg selv og egne prestasjoner først. Så kan andre sine meninger komme på andreplass. Det må være et utrolig turbulent og vanskelig liv om man alltid skal være avhengig av noen andre for å føle seg lykkelig. Jeg husker selv hvordan det var, i mine yngre dager (nå høres jeg veldig gammel ut..) så hadde jeg det helt forferdelig om det ikke gikk slik som forventet hos en fyr jeg likte godt. Jeg husker jeg hadde det skikkelig dritt, og da tenkte jeg for meg selv at dette går ikke. Jeg hater å føle meg nedfor og gjør alltid alt for å unngå dette. Så det gjorde jeg i den situasjonen også. Det skjedde ikke over natten selvfølgelig, men jeg var bevisst på at jeg måtte endre tankegangen min. Etterhvert gjorde jeg dette, og det kunne jeg ikke vært mer glad for nå!
Så poenget mitt med denne lange teksten er altså at vi må stå opp for oss selv jenter! Både ta ansvar for eget liv og følelser. Vi skal være selvstendige og vår egen lykkes smed. Og hvem vet? Kanskje den store kjærligheten dukker opp også, og da får vi se på det som en stor bonus 😀
Uansett om du vil bli sjef i et toppfirma, sykepleier eller lastebilsjåfør så følg den drømmen. Det er ikke viktig hva du gjør, så lenge det er det du selv ønsker og vil.
God morgen! Jeg sitter mest sannsynlig med eksamen as we speak og angrer bittert på at jeg ikke leste mer, men sånn får det bare være når jeg prøver å kombinere skolen med bloggen 🙂 (Karriarista, ikke sant? Haha!)
Slengte sammen mine siste snapper til dere, og jeg ser jo veeldig godt hva som er favorittposen min. Denne ukens utfordring blir nok å snappe mindre med duckface.. Legg meg gjerne til: julianyland.
Alle gode ting tar slutt, er det ikke noe som heter det? Et utrolig trist ordtak igrunn, for jeg kunne tenkt meg å vært igjen i Oslo noen dager til. Dessverre har jeg eksamen i morgen og må fly tilbake til Bergen om noen timer, buhu! Har seriøst kost meg gløgg ihjel denne helgen, sammen med mine fantastiske bestisser June og Glenn. Ord kan faktisk ikke beskrive hvor godt vi tre går sammen, og hvor gøy vi har det. Heldigvis ses vi snart igjen!
Alt en dusj kan gjøre altså! Nå er formen ti ganger bedre enn tidligere, og jeg kan endelig dra trynet ut i Oslos gater. Kan ikke ligge i fosterstilling en hel dag når jeg først er på besøk. I kveld har vi booket bord på Nodee, en resturant jeg har hørt mye bra om. Gleder meg til å sjekke den ut! Å spise god mat er jo en stor lidenskap for meg, så håper jeg ikke blir skuffet 😀
Skjorte – her / Jeans – lignende her / Sko – her / Veske – Louis Vuitton / Solbriller – Céline (adlinks)
For en kveld! Jeg har ikke hatt alkohol i glasset på en liten stund så jeg kjente det fort i går. Tror kanskje det ble litt for mye av det gode, for siste del av kvelden husker jeg faktisk ikke! Enda godt jeg våknet i seng med Glenn og ikke utenfor McDonalds 😀 Haha! Det er alltid så koselig på fredagspils med United Bloggers, og i går koste vi oss som bare det! Fikk servert sushi fra Lille Asia og nydelig prosecco, en perfekt kombo i mine øyne. Senere dro vi på Baroque for å riste på dansefoten. Som dere kanskje skjønner er formen min ikke på topp i dag, men skal nok klare å få noe ut av dagen fordi. Vi snakkes senere! Tips mot fyllesyke tas imot med stor takk 😀
Hva er målene i deres liv? Er det å bruke mange timer på skjønnhet for å se best mulig ut, eller å råtne bort på skolebenken for å få en best mulig karriere? Jeg har tenkt litt på det i det siste. Ofte virker det som om mennesker er enten/eller. Enten ser de ut som en million dollar, men er dum som et brød og lever på sin bedre (eller rikere) halvdel. Eller så har de den beste jobben, tjener gode penger men ser likevel ut som slitne vrak som ikke bryr seg om det ytre. Jeg for min del er en god dose overfladisk, men jeg er også en målrettet og ambisiøs jente som gjerne vil ha i pose og sekk. Det er helt uaktuelt for meg å være kun én av delene. For at jeg skal kunne føle meg bra, må jeg både oppnå suksess i livet og føle meg fresh.
Jeg er verken 100% karriere eller fashionista, men jeg ønsker å være en karriarista. En person som lykkes både jobbmessig men samtidig holder utseendet ved like. Er det for mye å be om? Se for eksempel på Olivia Pope (ja, jeg vet det er en fiktig person tatt fra en tv-serie). Hun er virkelig en sterk kvinne med ben i nesa, fantastiske antrekk og en utstråling man bare kan misunne. Vi er nå over i en ny generasjon der sterke kvinner kommer frem. Vi vil lykkes både på hjemmebane og på jobb, og det skal vi klare. Personlig er jeg mer målrettet og motivert enn jeg har vært på lenge, og det ønsker jeg også i vise i bloggen fremover. Jeg vet det er et megahelvete å være student nå, men vi skal klare det uten å forfalle helt! #karriarista
