Min mor fortalte meg for noen år siden at jeg aldri måtte bli avhengig av en mann. Med det mente hun økonomisk avhengig. At jeg alltid måtte klare å betale for meg selv, og legge kortene mine på egen prestasjon og ingen andres. Se for deg du blir sammen med en med mye penger som forsørger deg, og du tenker “what ever, da trenger jeg jo ingen utdannelse eller jobb!”. Dere er kanskje sammen ett år, eller kanskje ti år. Forholdet går kjempebra og du ser ingen grunn til å stresse med egen karriere. Kanskje får dere barn sammen også, hvem vet. Men en dag tar det muligens slutt, og da sitter du med skjegget i postkassa og ikke har noe å vise til. Da må du kanskje flytte fra det fine huset inn i en bitteliten leilighet, og jobbe for minste-taksten i Tariff for å forsørge deg selv.

Misforstå meg rett, det er utrolig deilig å ha en partner man kan dele utgiftene med. Nå har jeg bodd med Kristoffer i over ett år og det er fantastisk! Akkurat nå har vi det veldig bra og jeg kan ikke se for meg at det blir slutt i nærmeste framtid. Likevel velger jeg å satse på egen karriere, og legger ikke kortene mine på at vi skal bo sammen for alltid der han kan forsørge meg. Det skal jeg søren meg klare selv. Uansett hva som skjer i livet mitt de neste ti årene, så vil jeg alltid ha utdannelsen min som jeg kan falle tilbake på. Kjærligheten som er så bra akkurat nå, kan kanskje være borte om fem eller tretti år. Selvfølgelig håper jeg ikke det, men på dette punktet gjelder deg å ikke være dum eller naiv. Ikke overse fakta at det dessverre er mange som skiller lag i denne generasjonen. Utrolig trist, men sant. Jeg håper jo selvfølgelig jeg og Kristoffer kan være lykkelig i alle våre dager, men det trodde nok mine foreldre også for 20 år siden. Haha, nå høres jeg utrolig kynisk og negativ ut. Jeg er virkelig ikke det altså, men jeg håper dere skjønner at jeg prøver å sette et poeng.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det er ikke slik lenger at vi damene er hjemme og steller huset mens mannfolka tjener alle pengene. Kvinner har markert seg i næringslivet og fler velger å ta lederdyktige utdanninger. Herregud, jeg elsker den trenden! Vi trenger da ingen andre enn oss selv for å ha det bra her i livet. Nå snakker jeg både på karrierebasis og i hverdagen. Enda er det slik at alt for mange jenter legger lykken sin i hvordan hun blir behandlet av motsatt kjønn. Jeg har venninner som føler seg som dritt fordi de ikke fikk nok oppmerksomhet fra sin utvalgte, og andre venninner som kjeder seg på byen om hun ikke blir spandert drinker på i fleng. Sånn skal, og kan det ikke være. Som jeg har nevnt tidligere, så gjelder det å finne lykken i seg selv og egne prestasjoner først. Så kan andre sine meninger komme på andreplass. Det må være et utrolig turbulent og vanskelig liv om man alltid skal være avhengig av noen andre for å føle seg lykkelig. Jeg husker selv hvordan det var, i mine yngre dager (nå høres jeg veldig gammel ut..) så hadde jeg det helt forferdelig om det ikke gikk slik som forventet hos en fyr jeg likte godt. Jeg husker jeg hadde det skikkelig dritt, og da tenkte jeg for meg selv at dette går ikke. Jeg hater å føle meg nedfor og gjør alltid alt for å unngå dette. Så det gjorde jeg i den situasjonen også. Det skjedde ikke over natten selvfølgelig, men jeg var bevisst på at jeg måtte endre tankegangen min. Etterhvert gjorde jeg dette, og det kunne jeg ikke vært mer glad for nå!

Så poenget mitt med denne lange teksten er altså at vi må stå opp for oss selv jenter! Både ta ansvar for eget liv og følelser. Vi skal være selvstendige og vår egen lykkes smed. Og hvem vet? Kanskje den store kjærligheten dukker opp også, og da får vi se på det som en stor bonus 😀

Uansett om du vil bli sjef i et toppfirma, sykepleier eller lastebilsjåfør så følg den drømmen. Det er ikke viktig hva du gjør, så lenge det er det du selv ønsker og vil.