Denne julaften startet jeg på en helt annen måte enn ellers. Hvert år er det egentlig ganske rolig før verdens beste julelunsj, mens i år jobbet jeg faktisk på Høyer i to timer sammen med Andreas. Han er en av sjefene på Høyer i Molde, og spurte meg som en vennetjeneste om jeg kunne hjelpe han i et par timer. I gjengjeld fikk jeg en superfin kjole, som dere ser over. God timelønn der altså 😉 Haha! Nå sitter jeg mett i sofaen å oppdaterer dere kjapt, for nå skal straks en sprekkmett gjeng avgårde på gravene til besteforeldrene våre. Julelunsjen er definitivt et av dagens høydepunkt, det er nesten litt trist at det er et helt år til neste gang..
Om jeg ikke tar helt feil er Norge i verdenstoppen når det kommer til hvor mye penger de bruker før jul. Jeg snakker ikke bare om pengene man bruker på julegaver, men på alkohol, mat og alt som hører til. Etter to dager rundt omkring på byens senter har jeg kommet frem til en konklusjon: folk er gale. De løper rundt som hodeløse kyllinger for å sikre seg pinnekjøttet, roastbeefen og det siste sokkeparet man gir til en onkel man aldri treffer. Jeg tør ikke tenke på hva omsetningen er rundt om i de forskjellige butikkene, og hvor mye penger alle bruker på både mat og annet. Det er nesten litt skremmende.
Selv er jeg vant med en julefeiring der kjøleskapet er så fullt at det såvidt går igjen, og så mange pakker under treet at det ligger utover hele stuegulvet. Nå som jeg er litt eldre lurer jeg på om vi trenger alt? Såklart, noe av det beste jeg vet er å åpne kjøleskapet å ha alle valgmuligheter i verden – men det er jo trist at det er så mye mat at halvparten går i søpla fordi vi ikke rekker å spise opp alt. Jeg vet ikke helt om jeg kommer til særlig til konklusjon i dette innlegget, annet enn at folk rett og slett handler som gærninger. Meg selv inkludert, som nettopp har blitt ferdig med årets julegaver.
Gårsdagens antrekk i et vindfullt Molde. Jeg er på farten og skal hente Andreas på jobb om litt, vi skal noe så digg som å ta SOL! Siden jeg straks skal til syden trenger jeg litt grunnlag, for under flere lag med solpudder og gammel selvbruning er jeg like bleik som skjegget til nissefar. I morgen har mamma bursdag, og tenk at det er lille julaften. Èn dag igjen fra favorittdagen min i året! (Etter bursdagen min, såklart 😉 )
God morgen! Smålig redusert etter gårsdagens julebord, men virkelig ikke så ille som forventet. Å våkne opp til denne utsikten og verdens fineste kosebambse gjør nok dagen mye bedre 🙂 Nå står handling av de siste julegavene på agendaen, så jeg burde komme meg i dusjen!
Har dere noen gang sett tennene mine så hvite? I dag tok jeg meg en liten roadtrip til Eide, der superflinke Therese driver en skjønnhetssalong som fikser alt fra vipper, negler, voksing til tannbleking. Therese drev tidligere Cosmopol i Molde, som jeg benyttet meg av da jeg bodde her. Jeg visste derfor at jeg var i de tryggeste hender under behandlingen min i dag. Jeg har liksom alltid tenkt at hjemmebleiking er like bra som i salong, men der tok jeg grundig feil altså.. Nå tok jeg disse bildene med blits forresten, derfor er smilet ekstra sterkt 😀 Hehe!
Noe av det gøyeste jeg vet med å komme hjem er å sette meg i bilen til mamma, og kjøre avgårde. Det hele er egentlig bare en stor, emosjonell roadtrip. Dette er byen jeg har vokst opp i, og det er mange steder jeg har sterke minner til. Heldigvis er det som regel positivt, da jeg kjører forbi barneskolen jeg gikk på, og var en liten drittunge som var frekk med lærerne. På ungdomsskolen da vi smugrøykte på baksiden, og “rømte” til butikken i friminuttene. På videregående der jeg skapte noen av mine sterkeste vennskap, fylte 18 år og ditchet alltid første time på torsdagsmorgen etter festene på onsdager. Til og med lokalbutikken Coop Prix vekker minner. Jeg har enda ikke møtt noen av vennene mine i dag, noe som uten tvil er det største høydepunktet med å komme hjem. I kveld skal vi på julebord, og jeg gleder meg til en skikkelig mandagsfest med god middag, vin i glasset og å oppdatere hverandre på hva som har skjedd i livet siden sist.
Nå skal dere høre.. Jeg dro på Flesland to timer før flyet mitt går, fordi jeg forventet massevis med stressa mennesker på vei hjem til jul. Der tok jeg grundig feil. Flyplassen er nesten folketom, og sklei igjennom sikkerhetskontrollen smidigere enn når Justin Bieber prøver å sjekke deg opp. Gleden var derfor stor over det store rekesmørbrødet på SJØ som ventet på meg. Seriøst altså, det er alt for digg. Deilig landbrød med 500gram reker, helt ferske og nypillet noen timer før. Skuffelsen var derfor stor da jeg fant ut at SJØ stengte klokken åtte. Så, da ble det pizza og øl på meg i stedet. Ikke så aller verst det heller.
Nå er jeg på vei hjem til rosenes by, Molde. Vi snakkes derfra i morgen tidlig ♥
.. in Bergen! Flyet mitt til Molde går vel og merke ikke før klokken ti i kveld, så jeg har god tid til å vaske ned leiligheten og hive det siste skittentøyet i vaskemaskinen. Noe av det viktigste for meg når jeg skal være borte lenge er at leiligheten er shinet før jeg drar. Hvor digg er det ikke å komme hjem til det å legge seg i rent sengetøy?
Wææ nå er det faktisk juleferie folkens! Ikke at julestemningen er noe å skryte av, da det er 11(!!) grader i Bergen og regner som en foss. Ser det er akkurat samme vær i Molde, men stemningen setter seg nok likevel så fort mamma spiller jule cd´en til Peter Jöback og pynter juletreet. Uansett har jeg ikke noen mer spennende på agendaen i dag, om jeg rekker har jeg planer om et lite seriemaraton også. Vi snakkes litt senere!
Jeg er en seriejente – uten tvil. Det skal endel til for at jeg ikke mister interessen midt i en film, og tar frem mobilen i stedet. Ofte er selfies på instagram og halvtørre statuser på facebook mye mer spennende enn selve filmen. Jeg var derfor veldig spent på hvordan jeg kom til å like filmen Joy.
På torsdag møtte jeg opp på Bergen Kino for å møte konkurransevinnerne fra dette innlegget. Først og fremst; herlighet for noen søte jenter! Kunne virkelig ønske vi hadde mer tid så jeg fikk bli enda bedre kjent med de ♥ Vi ble ført ned i en privat, helt ny kinosal før det var på tide å snurre film. Joy handler om en hardtarbeidende alenemor som gjør alt for å få endene til å møtes. Med merkelige familiemedlemmer på alle kanter er hun på randen til et sammenbrudd. Likevel står hun på og gjør alt for å lykkes, selv om motgangen er stor.
For å røpe for mye vil jeg ikke fortelle mer om selve hendelsene i filmen, men kort sagt er dette den beste filmen jeg har sett på lenge. Ikke fordi den var fylt med ekstraordinære Hollywood-effekter, men fordi den viser et realistisk bilde på hvordan det kan være å starte opp egen bedrift. Jeg satt igjen med en indre gnist og et pågangsmot uten like etter filmen var ferdig. At filmen er basert på en sann historie var alfa omega for meg personlig. Det viser seg at hardt arbeid lønner seg. Jeg anbefaler den virkelig til alle som har en gründer i magen, eller trenger litt ekstra motivasjon i hverdagen. En ting verdt å nevne er forresten at filmen har fått hele to Golden Globe nominasjoner!
Baconcrisp er en obligatorisk del av kinoopplevelsen, er du ikke enig?
Konkurranse: vinn kinobilletter til JOY, pluss litt til!
I samarbeid med FOX har jeg nå fått muligheten til å ha en aldri så liten konkurranse! I tillegg til kinobilletter til JOY som kan bruker over hele landet, kan du også vinne alpakkasjal fra Spinnerigården. Dette er en film du både kan se med gode venninner, et familiemedlem eller kjæresten. Jeg garanterer en good feeling og massevis av motivasjon for det nye året etter du har sett JOY! Den store premieren er 25. desember, og kino er jo en superhyggelig romjulsaktivitet 🙂
De siste to dagene har jeg prøvd å unngå sosiale medier så godt det lar seg gjøre. Jeg orker ikke sjekke instagram, og andre blogger holder jeg meg milevis unna. Hvorfor? Det minner meg bare på at jeg selv ikke har blogget siden onsdagsmorgen, og at jeg burde få stumpen ut av fosterstilling og faktisk JOBBE. Men jeg klarer ikke. Greit nok, jeg er ikke spesielt kvalm, men hodet mitt er et helt annet sted og det føles som om alt har blitt kokt i toppen. Bursdagsfest på onsdag og eksamensfest på torsdag. Åh, jeg er så sliten.
Nå er det på tide å innse fakta. Jeg kan faktisk ikke dra ut på byen like ofte som før. Jeg er ikke ung lenger. Utrolig trist at man skal gi opp sin partykarriere som 22åring, men sånn må det faktisk bli siden jeg er helt ubrukelig dagen derpå. Jeg orker virkelig ikke å kaste bort en hel dag for å komme meg over kneika fra kvelden før. Det er ikke verdt det for meg lenger. Så etter nyttår blir det nok store forandringer, med fullt fokus på jobb og skole kontra å danse rundt etter klokken har bikket midnatt.
Men, først kommer juleferien med vennejulebord og vennefester – så da må jeg nok bare bite tenna sammen å være ubrukelig et par dager til.
I morgen reiser jeg hjem til jul også, og som jeg gleder meg! Glenn kommer også om ikke lenge, og det kommer til å bli fantastisk å se både han og resten av Moldegjengen igjen ♥
PS! I går fikk jeg tre tictail-bestillinger i retur hjem til meg, adresselappen var ikke godt nok klistret på og hadde falt av. Derfor har det tatt så lang tid for noen, men jeg sender alt på nytt i dag. Det er bare å beklage, og jeg har lært at man må feste lappen bedre!!
