SIDEN AUGUST 2014..

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men av og til kan jeg føle livet står litt stille. Av person er jeg kanskje av den rastløse typen, og noe av det verste jeg vet er å ikke ha noe å se fram til, eller et kortsiktig mål. Det  kan være alt fra noe så lite som at om en måned skal jeg løfte mer i knebøy på trening, det viktigste for meg er egentlig å sette knagger med ting jeg skal oppnå i kalenderen.

Akkurat nå er jeg i en litt rar periode. Dagene har gått fra ferie til hverdag, og jeg prøver enda å finne balansen som gjør ukene mine optimale. I dag føler jeg meg egentlig som dritt, fordi denne uken har mildt sagt vært en stor fail. Jeg har vært syk annenhver dag omtrent. Èn dag med feber, en dag uten. I går var en dag der jeg lå som en kakemann i sengen hele dagen, og det var også den dagen jeg hadde gledet meg mest til. Jeg fikk ikke blitt med på feiringen til Cathrine og det gjør meg jævlig forbanna om jeg skal være helt ærlig. Skjønner ikke hva som skjer med immunforsvaret mitt, for jeg er aldri syk. I dag føler jeg meg heldigvis litt bedre, så feberen er vel tilbake i morgen da om jeg skal fortsette denne teite trenden.

2

Men, grunnen til at jeg skrev dette innlegget var faktisk ikke for å klage. Noe det kanskje er vanskelig å tro på etter å ha lest den litt for lange innledningen. En egenskap jeg liker utrolig godt med meg selv er at jeg aldri tillater meg selv å ha det dritt for småting. Greit nok, denne uken ble kanskje ikke så bra som planlagt grunnet mye sykdom, men det betyr ikke at jeg trenger å grave meg ned i dårlig samvittighet. De første timene av denne lørdagen har derfor blitt brukt til å lette på humøret mitt.

1

En av tingene jeg liker å gjøre er å se tilbake på hvordan livet mitt var for ett år siden. Er det noe jeg savner fra den tiden, eller har jeg det egentlig ganske så bra der jeg er nå? Har satt opp noen punkter på ting som har skjedd i livet mitt det siste året:

– Siden august 2014 har jeg gått fra å syns Bergen er en helt OK by, til å nå føle den som et hjem. Et sted jeg gleder meg å komme tilbake til, og en by jeg kommer til å bo i mange år fremover. 

– Siden august 2014 har jeg blitt ferdig med videregående! Kanskje ikke den største bragden, men likevel en bagatell som måtte gjennomføres for at jeg kunne fortsette videre i livet. Nå er jeg inne i mitt 2.år som bachelorstudent og er leder i BIS Marketing. Det var det ikke alle som hadde trodd (mamma…..).

– Siden august 2014 har bloggen gått fra å bli 100% driftet av meg selv, til nå å være under et fantastisk bloggnettverk i United Bloggers. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg skrev under den kontrakten, selvom jeg hadde mine tvil i starten. For et team!!

– Siden august 2014 har jeg hatt et helt fantastisk år. Det har nok vært det året med mest nye bekjentskaper, mest prosjekter, mest latter, minst tårer og jeg er stort sett strålende fornøyd med livet mitt hver eneste dag. 

3

Her har dere også tre bilder fra august 2014, noe annet ville blitt for dumt altså 🙂 Hehe! Nå skal jeg komme meg ut døren for litt frisk luft, noe som har vært fremmed territorium for meg de siste 24 timene. Merker formen absolutt ikke er på topp, men at jeg ligger inne enda en dag er helt uaktuell. Oppdaterer dere senere på hvordan det går!

STAKKARS FORELDRE

Er det noen der ute som syns synd på foreldrene sine? Det gjør jeg. Mine tenår var absolutt en rebelltid for meg, og jeg syns spesielt synd på mamma. Det var hun jeg bodde med etter mine foreldre skilte lag, og hun som måtte se meg på mitt verste. Jeg blogget jo store deler av ungdomstiden min, men hva som skjedde bak fasaden er noe jeg ikke delte på bloggen. For alt leserne mine visste var jeg en normal 16åring som var i mitt siste år på ungdomsskolen. Det var jeg jo også, men for foreldrene mine var jeg nok alt annet enn normal.

Jeg var spydig, bestemt og hadde raseriutbrudd flere ganger i uken. En voksens autoritet betydde ingenting for meg, og om jeg ville gjøre noe så gjorde jeg det også. Som å reise til Gran Canaria. For en operasjon! I over en måned hadde jeg planlagt, spart penger og bestilt billetter bak mine foreldres rygg. Da dagen kom fortalte jeg de at jeg skulle sove over hos en venninne, men sannheten var jo at jeg skulle ta fly til Oslo samme kveld. Jeg sov over på airport-hotellet og tok første fly til Gran Canaria dagen etter. Vi måtte mellomlande i Madrid, og da ringte jeg mamma for å fortelle hvor jeg var. Hun trodde jeg tullet og ba meg om å komme hjem for å spise middag. Jeg tok på høytaler på telefonen min slik at hun skulle få høre alle de spanske menneskene rundt meg, og hun fikk helt sjokk. Da ble jeg sur. Sur fordi hun ikke skjønte at jeg trengte en ferie. Hallo liksom, jeg var tross alt 16 år og klarte meg fint på egenhånd. Vi pratet ikke mer siden jeg måtte boarde neste fly. Vi landet i Las Palmas, ble kjørt til hotellet og dro rett på fest. Hva hadde mamma å bekymre seg for liksom? Jeg hadde jo festet på Gran Canaria tidligere!

2q8r5md– Gammel blogg header fra 2010 –

Jeg var der nede i en uke, selvom planen egentlig var to. Etter hundre telefonsamtaler frem og tilbake, tre fly mamma hadde bestilt som jeg ikke satt meg på og trusler om å bringe Kripos inn i bildet kom jeg meg endelig hjem. Det var 23.februar, bursdagen min. Den jeg egentlig hadde tenkt å feire på Puerto Rico senteret. I stedet lå jeg på pikerommet i Molde og prøvde å komme på en unnskyldning til bloggleserne mine hvorfor jeg dro hjem tidligere. Jeg kunne jo ikke skrive at mamma tvang meg, det hadde jo vært teit tenkte jeg.

Dette er en historie av mange fra min ungdomstid. Det er først de siste årene det virkelig har gått opp for meg hva jeg har utsatt foreldrene mine for. Hvorfor kunne jeg ikke bare være grei? Dessverre kan jeg ikke gjøre noe med det nå, annet enn å være den beste datteren jeg kan være. Jeg prater med mamma flere ganger i uken og hun er absolutt en av de viktigste menneskene i mitt liv. Det er forsåvidt hele familien min. Jeg har alltid vært en målrettet person, mens nå er det ekstra viktig for meg å gjør det bra. Spesielt med utdanningen. Det er viktig for meg å gjøre de stolt. Etter mange år med fjortisJulia (evt helvetesJulia) er det minste de fortjener en datter som lykkes i livet. Det hadde de nok ikke trodd for noen år siden.. Jeg er så utrolig glad for at rebelltiden min er over for lengst, og at jeg nå kan fokusere på det som er viktig i stedet for alt annet tull.

GI MEG DETTE

1690860-8-14044588893501690860-8-14061925454101690860-8-14066653986741690860-9-14052607557881690860-9-14063057702431690860-9-14063098021421690860-9-14092200118231690860-10-14072197368361690860-11-14047214457421690860-11-14047225935661690860-11-14058699308571690860-11-14067139864211690860-12-14047477391741690860-12-1407320674381

Det sto iallefall ikke på manglende brunfarge forrige sommer. Jeg er så værsyk for tiden at det frister å hoppe på første fly til syden. Men det skal jeg ikke, for nå skal jeg hoppe på første fly til Molde i stedet. Først skal jeg bare på TL salongen Laguneparken for å fylle på 3D-vippene mine. Måtte bare dele et lite sommerthrowback med dere først <3

2009-2011

La oss starte dagen med et aldri så lite throwback! Er så moro å se tilbake på gamle bilder av meg selv, syns jeg har forandret meg mye..

2009:
Her var jeg vel rundt 16 år, med litt for mye sminke og hårspray. Skjønner ikke hvorfor jeg syns det var såå kult egentlig, for ingen av mine venninner sminket seg sånn som jeg. De var fine og naturlige, mens jeg så ut som en liten bæsj.

2009

2010:
Hadde farget håret blondt igjen, takk gud! Var fremdeles ganske brun, men heldigvis ikke av melanotan og et tonn for mye spraytan. Herregud for en morsom periode av livet mitt dette var! Jeg var 17 år med fake leg som viste jeg var 20, og dere kan tro jeg fant på mye gøy med det. 2010

2011:
ENDELIG 18! Tror nok jeg aldri har hatt det så gøy som på den tiden. Jeg hadde massevis av penger (det var mye på den tiden iallefall, haha) som jeg sløste bort på shopping, reiser, festing og andre unødvendige ting. Jeg var absolutt ikke moden nok til å håndtere penger på den tiden, og burde egentlig latt mamma ha ansvar for de. Hadde jeg bare visst det jeg gjør nå! Men uansett om det var en veldig dyr tid, så ville jeg ikke vært minnene foruten. Herregud så mye gøy vi fant på. Reiste rundt hver eneste måned og bare levde livet. Good times 😀

201120111

Syns det er så gøy å lese igjennom gamle innlegg, ser jeg har forandret meg mye både i formuleringer og hva jeg velger å ikke dele. Kanskje det er litt dumt? Jeg var kanskje ung og dum, men veldig ærlig.

JEG HAR ET GLAMORØST LIV

I dag var det ikke annet å gjøre enn å skrive et stort “avlys” i avtaleboken min. Nå vet jeg ikke hva grensen til storm er, men jeg tror vi er farlig nær i Bergen. Regnet har jeg blitt vant med, uansett hvor trist det er å innrømme, men i dag da jeg så ut vinduet tenkte jeg bare fuck dette. Im staying in! Det eneste jeg satt opp som gjøremål var å rydde leiligheten (check), vaske klær (check), betale regninger (check),  og se minst fem episoder av devious maids (er godt på vei). Som dere skjønner har jeg hatt litt for mye tid for meg selv i dag, og gud så lei man kan bli sitt eget selskap. Da valgte jeg ironisk nok å bla igjennom arkivet for min egen blogg, tittet bl.annet innom januar 2014. Tenk at dette er ett år siden, noe jeg syns er helt sykt. Det føles ut som jobbturen til København, ferien til Roma, bloggawards og alt annet skjedde i går. Noen bilder:


Hahaha, koser meg utenfor Phanteon i Roma da :pp

Syns dere jeg har forandret meg? Jeg har iallefall annen hårfarge, men det er jo ganske obvious.. Nå er jeg mildt sagt dritlei av å ligge i sofaen som en annen latsabb. I morgen er det skole fra morgen til kveld, og jeg gleder meg faktisk til å bruke hjernen til noe annet enn å stusse på hvem som drepte Flora i DM. Fysøren, jeg aner forresten ikke hvem det kan være? Bare to episoder igjen av sesongen nå, så jeg finner det vel ut snart. Er egentlig litt krise at jeg har sett en hel sesong på to dager.. I just love my glamorous life and busy life ♥♥♥♥♥♥

TIDEN FLYR

Hei dere, gjett hva! Kofferten min kom heldigvis på døren her i Bergen i går – så krisen er avverget. Tror jeg aldri har vært SÅ glad for å se igjen tingene mine før. Får meg virkelig til å sette pris på det jeg har 🙂 Nå sitter jeg her å blar igjennom arkivet mitt, for jeg har faktisk blogget på denne bloggen i hele ni måneder nå! Tenkte å dele noen av bildene med dere:
 

 
 
 
 
  Syns dere jeg har forandret meg fra mars til august? Haha 😀

BACK IN LONDON!

God mandag, ny uke! Jeg er faktisk i London jeg, igjen. Denne gangen sammen med June! Dette blir en kjempedeilig uke med shopping og venninnekos. Kristoffer dro hjem til Bergen i går kveld, så merker at jeg savner han allerede.. Men det er heldigvis ikke lenge til vi sees igjen, og shoppingtur med June er absolutt et bra plaster på såret 🙂 I dag reiste vi supertidlig fra Oslo, så jeg er heelt ør i hodet. Er ikke vandt med å stå opp så tidlig jeg! Vi har uansett kommet oss til det nydelige hotellet vårt, Hilton Double Tree, så jeg kan ikke klage.  Jeg rakk forresten ikke å blogge om meg og Kristoffer sin siste dag i London forrige uke! Da tok vi oss en deilig spasertur igjennom Hyde Park, som jeg har hørt mye fint om. Parken var helt nydelig og jeg kunne virkelig ønske Zara kunne vært med oss for å løpe rundt. Her er et aldri så lite bildedryss:

DEPRIMERENDE

 

Hvor mye jeg makter å skrive i dette innlegget er egentlig svært begrenset. Jeg har nå innsett at jeg er en stiv pinne som såvidt klarer å gå i bru lengre. Og jeg som liksom skulle være kattemyk resten av livet?? For bare to år siden var partytrikset mitt å ta splitthopp på fest! Nå klarer jeg såvidt å hoppe en halv centimeter over gulvet. Forsåvidt er det kanskje like så greit at jeg ikke tar splitthopp mer, siden jeg som regel har på meg skjørt eller kjole….
Litt usikker på hvor gammel jeg var her, men jeg tipper 15 år.  Nå har jeg nemlig gått igjennom gamle bilder av meg selv og nå gir jeg opp livet. Eller så skal jeg starte å tøye igjen. Vi får se hva denne latsabben gidder. Enn så lenge jeg tenker over det ønsker jeg dere en god natt!

 

NEEEEEI!

God morgen fra regnfyllte Molde! Jeg var egentlig dritlei av sol og varme da jeg kom hjem fra min siste Gran Canariatur i slutten av august, og var sååå lykkelig over at det var høstfølelse i Norge. Etter å ha sett ut vinduet i dag, har jeg ombestemt meg.. Norsk høst er jo regn, regn og atter regn. Det er rart det ikke har blitt oversvømmelse her enda, for jeg er sikker på at det har regnet ti meter i natt. Kaldt er det også. Brrrrr.  Satt å tittet på noen sommerbilder, noe jeg aldri skulle gjort. Se så brun og fin jeg var! Nå er jeg bare bleik. Og stygg. Og nå skal jeg ta SOL for å bli brun igjen. Snakkez!