BARE GOD STEMNING

Ah, Stockholm gir meg så sjukt gode vibber. På flyturen hit satt jeg seriøst bare å lo for meg selv. Jeg tenkte på alle minnene jeg har herfra, spesielt da vi dro hit med NLY Man i desember i fjor. Det var da kallenavnet til Benny, “Bønna”, ble funnet på. Haha det er nok ikke så gøy for dere å lese om da dere ikke kjenner oss, men fyfaen jeg ler bare av å skrive dette. Ler av hele turen. For en kaotisk langhelg med alt for mange gode minner. Jeg er helt sikker på at disse dagene ikke blir noe dårligere!

Siden vi landet tidligere i dag har vi egentlig bare vandret litt rundt. Det er pyntet til jul overalt, gatene er fulle av folk og jeg må innrømme jeg har fått skikkelig julestemning! Nå er vi på hotellet, og skal snart ut å spise middag og ta drinks med Nelly-teamet.

 

Følg gjerne med på snapchat, der oppdaterer jeg litt hyppigere ♥ Du finner meg som “julianyland”!

UT Å FLY IGJEN

Lenkene er annonselenker

God morgen! Nok en gang står jeg opp før fuglene fiser for å rekke et morgenfly. Jeg må seriøst slutte å reise med de første flyene. Det virker alltid som en god idé hver gang man bestiller. Da har man jo hele dagen på destinasjonen! Tanken er liksom god, meeeen… Å stå opp før klokken fem er ikke spesielt digg. Både fordi man ofte er veldig trøtt på den tiden, men samtidig er jeg livredd for å forsove meg når jeg legger meg kvelden før – noe som igjen gjør at jeg ikke får til å sovne før sent. En evig vond sirkel der altså 😉

Men uansett! Nå skal jeg til Stockholm! Hva jeg skal der, og hvem jeg reiser med forteller jeg senere. Hihi. Vi snakkes ♥ Følg meg gjerne på snapchat “julianyland”. Der kommer jeg til å oppdatere mye. På grensen til å spamme, faktisk. Typisk meg når jeg gjør noe som er ekstra gøy, noe det definitivt blir mye av i Stockholm.

JAKKEHER / SKINNBUKSEHER / KOFFERTHER

Forresten, hvor mye bagasje trenger man egentlig? Jeg som reiser såpass mye burde jo lært meg kunsten å pakke nå. Likevel drar jeg omtrent alltid med meg en stor koffert + en bag. Spiller ingen rolle om det er en uke til Afrika eller en helgetur til Oslo liksom. Halve skapet skal med uansett. The struggle is real.

LEV LIVET

ANNONSE

Nå er det faktisk over en måned siden jeg opererte synet mitt. Akkurat nå er jeg så vant med å ha perfekt syn, at jeg omtrent ikke husker et liv som nærsynt. Så fort glemmer altså jeg 😉 Men, jeg kommer aldri til å glemme de første ukene etter operasjonen hos Memira. Det var en utrolig spesiell følelse jeg ikke helt kan sette ord på. Siden jeg aldri har brukt briller eller linser tidligere, var jeg jo bare vant med å ha dårlig syn. Vant med å virke overlegen mot folk på gata fordi jeg ikke så de. Vant med å måtte stå ekstremt nærme noe for å klare å se helt skarpt. Jeg visste jo ikke bedre.

To dager etter operasjonen sto jeg på kjøkkenet å lagde middag. Tven sto på i bakgrunnen på stuen, og mitt favorittprogram Dr. Phil (haha) kom på. Da fikk jeg et dilemma. Sette maten på vent for å se på Dr. Phil, eller droppe kveldens episode? Jeg ville jo ikke noen av delene. Så, jeg snudde tven mot kjøkkenøyen min mens jeg lagde maten, og jeg kunne SE underteksten på tven som var flere meter unna. Jeg leste alt som sto uten problem. Da fikk jeg en litt sånn “wow” opplevelse. Er det sånn man egentlig skal se, altså? 

Her er et typisk bilde jeg har mange av i kamerarullen på mobilen min. Tidligere kunne jeg nemlig ikke se hva som sto på skjermene rundt om på flyplassen, så jeg måtte ta bilde av skjermen – for så å zoome inn for å se hvilken gate flyet mitt gikk fra. Haha! Nå er det derimot ingen problem, og det var også et issue i hverdagen min som jeg slipper nå.

En annen ting som faktisk var et ekte problem var at jeg ikke så kundene som kom inn døren på butikken om jeg sto bak kassen. Det kunne være både ukjente eller vennene mine, men jeg så altså ikke hvem det var før vi kom nærmere hverandre. Jeg har sååå mange ganger sagt “heihei!”, for deretter å jobbe videre med mitt om for eksempel en venninne har kommet innom, fordi jeg ikke så hvem det var. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har beklaget meg for å være overlegen mot bekjente på gaten, eller hvor mange ganger jeg har forklart situasjonen min. “Sorry, jeg ser litt dårlig, ikke meningen å overse deg!”. 

Så ja, alt i alt. Jeg hadde mange små utfordringer i hverdagen som jeg ikke tenkte over før synet mitt plutselig ble perfekt. Det er en stor befrielse. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å utføre laseroperasjon hos Memira, og kan anbefale alle som har vært på samme tanke om å utføre det.

Lurer du på om dette kan være noe for deg? Book time til synsundersøkelse HER ♥ PS! Du får nå undersøkelsen GRATIS om du booker innen 8. desember!

Prisoversikt finner du HER, og de forskjellig type behandlingene finner du HER.

Som student får du også -3000kr i avslag på operasjonen 😀

 

UKEN SOM GIKK, DESEMBER DEL 1

Lenkene er affiliatelinker

AKKURAT NÅ:

I dag skal jeg jobbe på REGN! Jeg har nettopp gjort morgenoppgavene som man må gjøre når man står i butikk. Som å støvsuge (ikke min sterkeste side), pakke nettbutikkbestillinger og sjekke at alt ser niiiice ut til kundene kommer. Det er gøy hvordan hverdagen min er så variert. Syns det er fantastisk å jobbe som blogger, samtidig liker jeg godt å jobbe fysisk i butikken. Kom gjerne innom å si hei!

UKENS HØYDEPUNKT: 

Her burde jeg vel egentlig skrive julefesten på onsdag, eller noen av de andre sosiale sammenkomstene i Oslo forrige uke. Men.. Det må nok bli torsdag som trumfer høyest på denne listen! Da gjorde jeg nemlig ingenting. Absolutt ingenting. Iallfall ikke noe fornuftig. Både meg og June har hatt en veldig hektisk måned, og begge trengte å lande litt rett og slett. Vi lå langflat i sofaen å så en helt ny serie på Netflix, spiste drittmat og bare trasket rundt i joggeklær med en dott på hodet. Helt magisk med sånne dager en gang i blant, og absolutt noe som trengtes!

Snapchat: julianyland

UKENS NEDTUR: 

At motivasjonen min ikke har vært helt på topp. Merker det blir bedre fra dag til dag, så jeg er nok back on track fortere enn jeg vet ordet av det 🙂

UKENS CRAVING:

SUSHIIII. Jeg er veldig sånn sushi-periodemenneske. Noen ganger syns jeg tanken bare er ekkel, men sånn som nå – får ikke nok. Kan spise det hver dag. Har forresten fått en ny favoritt i Bergen! Fish Me Sushi som ligger på fiskertorget. De jeg liker best er snowroll og exoticroll. Bestilte det hjem med foodora i går kveld. Helt himmelsk ♥

UKENS LÆTTIS:

Okei, dette er ikke en sånn “hahahaha” lættis. Men, tanken på synet av meg på torsdagskveld får meg til å le hver eneste gang. Da vi hadde chilledagen vår, så hadde jeg også spisedag. Jeg er veldig flink med kosten min i hverdagen, men når jeg først har spisedag finnes det ingen grensen. ALT skal spises, uansett hvor mett jeg er. På kvelden var jeg så stappa at jeg holdt på å besvime, men likevel reiste jeg meg fra sofaen for å bare spise ett rundstykke til. Det var jo tross alt spisedag.. Da jeg hadde munchet i meg den siste biten var jeg så fysisk dårlig at jeg vurderte å gå å kaste opp. Det gjorde VONDT i hele kroppen. Mat er livet ♥

UKENS TANKE:

Det er vel ingen hemmelighet at jeg har vært i de litt dypere, personlige tankene den siste uken. Litt sånn “hva vil jeg egentlig med livet” typ. Sånn blir jeg alltid når jeg er sliten, skikkelig irriterende. Føler jeg tar et minioppgjør med meg selv flere ganger i året, haha.

UKENS ANTREKK:

TEE – WRANGLER HER / BUKSE – NLY HER

HATT – HM / JAKKEHER / GENSERHER / BUKSEHERSKOHER

DRESSJAKKEHER / DRESSBUKSEHER

UKENS PERSON:

Det må bli June ♥ Min fine bestevenninne som jeg både har vært med hver dag siden mandag, samt hjulpet meg å funnet tilbake mye av motivasjonen min – spesielt på bloggfronten. I Bergen er det litt begrenset hvor kreativ jeg føler meg, både fordi jeg jobber mye alene og fordi det er vanskelig å få til fine bilder på den måten. Merker det skal bli godt å flytte over fjellet igjen, og da skal jeg love dere at bloggen får seg et realt løft!!

PLANER FOR DEN NYE UKEN:

I morgen reiser jeg til Stockholm, noe jeg har gledet meg til lenge! Stockholm er desidert en av mine favorittbyer, og vi har SÅÅ mye gøy på agendaen. Ææh, det kommer til å bli noen skikkelig bra dager.

LYKKELIGERE I OSLO?

TEE – WRANGLER HER / BUKSE – NLY HER

Tidligere i dag fikk jeg en kommentar som sa at jeg virker mye lykkeligere i Oslo. At jeg blomstrer når jeg er i byen. Jeg ble litt sånn…paff? Vises det seriøst så godt at dere merker det bare via bilder? Det fikk meg til å reflektere veldig over situasjonen jeg er i nå. Hvor jeg flyr mellom Oslo-Bergen hver eneste uke føles det som. At jeg aldri er i leiligheten min mer enn noen dager, og alt jeg gjør der er å vaske klær og skifte ut antrekkene i kofferten. Så dramatisk er det jo ikke, men den siste måneden har det føltes litt sånn.

Akkurat nå sitter jeg på flyplassen nok en gang. Jeg skal til Bergen i et par netter før det er off again. Det er jo ingen hemmelighet at jeg flytter tilbake til Oslo, det har vært i planene mine i flere år. At jeg kom til å bli boende i Bergen så lenge var absolutt ikke planlagt, men ikke noe jeg angrer på. Bak meg kan jeg se på både fantastiske nye vennskap, mye moro og ikke minst en strøken REGN-butikk. Samtidig merker jeg jo at jeg har vokst fra Bergen på mange måter. Misforstå meg rett. Ikke vokst fra venner eller butikken, langt ifra. Men det er ikke så mange muligheter for meg lengre. Jeg føler jeg stagnerer litt. Noe som er veldig rart med tanke på at vi nettopp har åpnet ny butikk, haha. Men dere vet jo meg. Alltid på jakt etter nye impulser.

Sorry at det er så mye klaging (om man kan kalle det for klaging) den siste uken. Som dere skjønner er jeg ikke helt meg selv om dagen. Uken i Oslo var definitivt et steg i riktig retning. Nå har jeg fått mye på avstand, og føler meg litt mer motivert enn jeg gjorde for noen dager siden. Små skritt, men i riktig retning.

Å TA LIVET SOM DET FALLER SEG

HATT – HM / JAKKEHER / GENSERHER / BUKSEHERSKOHER

Jeg skrev tidligere i dag at jeg har vært umotivert. Det har vært mye (les:mye) hengende over skuldrene mine de siste ukene, og jeg har følt presset på et helt annet stadiet enn jeg trodde var mulig. Jeg har ingenting i mot stress, virkelig ikke. Stress er faktisk noe jeg liker. Det gir meg mening i hverdagen, får meg til å føle meg viktig. Men, jeg hater å “må” gjøre noe. Jeg er veldig bortskjemt på den måten. Ikke vant til at noen forteller meg hva som skal gjøres. Ikke bli “tvunget” til å gjøre noe.

Nå er det veldig mange ord i gåseøyne. Det er fordi det er feil valg av ord, men jeg klarer ikke å formulere meg bedre. Jeg blir ikke tvunget til noe som helst. For all del. Heller ei så “må” jeg gjøre noe. Men jeg føler kanskje et visst ansvar ovenfor andre. Jeg forteller meg selv at jeg må gjøre ditt og datt. Åh, dette blir et veldig merkelig innlegg, merker jeg. Poenget er vel bare at jeg er en person som alltid har hatt meg selv å forholde meg til, jobbmessig altså. Min egen innsats, mitt eget resultat.

I dag har jeg samlet mye energi. Jeg har levd som i gamledager. Da jeg “bare” var en blogger, og ikke en butikkeier. Jeg har tatt livet som det faller seg. Tatt bilder, spist en spontan middag, drukket drinker, hatt gode samtaler og ingenting av det var planlagt. Rutiner er vel og bra, og noe jeg virkelig liker. Men jeg liker ikke å føle meg fanget. Fanget av andres forventninger spesielt. Det legger et ekstra press på meg, og gir meg seriøst magesår (på nytt..), haha! Som jeg skrev da vi åpnet Janne & Julia for halvannet år siden, så var det en tilvenningsperiode. Å gå fra selvstendig blogger, til å joine et team i tillegg. Nå er vi et endra større team på REGN, og jeg merker jeg er i en ny tilvenningsperiode. Jeg trenger bare litt tid. Så er alt OK igjen. Følelsen av å ikke strekke til er ikke spesielt god. Selv om jeg prøver så godt jeg kan. Men men.

Igjen, dette var et veldig merkelig innlegg uten spesielt mye mening for mange. Det er bare sånn jeg føler det om dagen.

    

HATT – HM / JAKKEHER / GENSERHER / BUKSEHERSKOHER

Noen bilder fra min dag. Nå sitter jeg, June og Andreas med et glass vin i hånden. Vi skravler mellom slagene på The Voice. Det er deilig å bare være. Jeg kommer nok snart til meg selv igjen. Og igjen, TUSEN takk for alle fine meldinger jeg får om dagen. Selv om jeg er sliten og lei, så er hver eneste melding motiverende og får meg til å ville fortsette. Dere er best ♥

 

UTBRENT?

Jeg er litt tom for ord om dagen. Jeg har alltid hatt en indre driv som drar meg opp tidlig om morgenen, og får meg til å jobbe hardt. Mens nå er jeg bare helt tom. Bryr meg ikke om jeg står opp klokken syv eller elleve på morgenen. Bryr meg ikke spesielt om noe som helst, egentlig. Klarer ikke helt å forklare det, og vet ikke hva mer jeg kan skrive om det. Umotivert, eller utbrent. Jeg vet ikke. Det er noe som ikke stemmer.

Men, som alt annet går det over. Ingenting er permanent her i livet. Spesielt ikke følelser som dette.