TEE – WRANGLER HER / BUKSE – NLY HER
Tidligere i dag fikk jeg en kommentar som sa at jeg virker mye lykkeligere i Oslo. At jeg blomstrer når jeg er i byen. Jeg ble litt sånn…paff? Vises det seriøst så godt at dere merker det bare via bilder? Det fikk meg til å reflektere veldig over situasjonen jeg er i nå. Hvor jeg flyr mellom Oslo-Bergen hver eneste uke føles det som. At jeg aldri er i leiligheten min mer enn noen dager, og alt jeg gjør der er å vaske klær og skifte ut antrekkene i kofferten. Så dramatisk er det jo ikke, men den siste måneden har det føltes litt sånn.
Akkurat nå sitter jeg på flyplassen nok en gang. Jeg skal til Bergen i et par netter før det er off again. Det er jo ingen hemmelighet at jeg flytter tilbake til Oslo, det har vært i planene mine i flere år. At jeg kom til å bli boende i Bergen så lenge var absolutt ikke planlagt, men ikke noe jeg angrer på. Bak meg kan jeg se på både fantastiske nye vennskap, mye moro og ikke minst en strøken REGN-butikk. Samtidig merker jeg jo at jeg har vokst fra Bergen på mange måter. Misforstå meg rett. Ikke vokst fra venner eller butikken, langt ifra. Men det er ikke så mange muligheter for meg lengre. Jeg føler jeg stagnerer litt. Noe som er veldig rart med tanke på at vi nettopp har åpnet ny butikk, haha. Men dere vet jo meg. Alltid på jakt etter nye impulser.
Sorry at det er så mye klaging (om man kan kalle det for klaging) den siste uken. Som dere skjønner er jeg ikke helt meg selv om dagen. Uken i Oslo var definitivt et steg i riktig retning. Nå har jeg fått mye på avstand, og føler meg litt mer motivert enn jeg gjorde for noen dager siden. Små skritt, men i riktig retning.
