BANKET PÅ ÅPEN GATE

Hei! Akkurat nå er jeg utrolig glad for at jeg har bloggen min. Såklart, jeg kunne skrevet dette i et word-dokument for meg selv, men akkurat nå føles det bedre å dele. Dette er en av de ekleste opplevelsene jeg har hatt så langt i livet.

Jeg og Glenn var på vei hjem fra byen. Du vet en lørdagsnatt da det er  omtrent umulig å få tak i taxi? Iallefall i Oslo sentrum. Vi gikk opp mot et sted der vi visste at taxiene alltid kjører forbi. Rett over stortorvet til de som er kjent i Oslo. Jeg fikk ikke med meg helt hva som skjedde, men plutselig sier Glenn at noen har tatt mobilen hans. Det var en lys jente og en mørkhudet mann. De hoppet kjapt inn i en pirattaxi, og jeg så rødt med det samme. Jeg løp bord til sjåføren av bilen og fortalte at passasjerene hadde stjelt iPhonen til Glenn og at vi ville ha den tilbake. Glenn var litt tilbakeholden, fordi han skjønte at disse menneskene burde man ikke kødde med. Han sa de kunne bare få telefonen, og ba meg holde meg unna. Tydeligvis hadde han fått forsmaken på hva de var i stand til, mens jeg såvidt fikk med meg hva som skjedde før de hoppet i bilen. Bortsett fra at de hadde tatt telefonen til Glenn. Jeg har aldri opplevd vold mot meg selv, så jeg la ikke skjul på at dette gjorde meg fly forbannet. Jeg har hatt mine diskusjoner på byen, men ingen av de har tydd til vold.  Man kan for faen ikke komme her å ta eiendelene til noen andre, å forvente at man kan komme unna med det. Sjåføren av pirattaxien ristet på hodet og ba tyvene komme seg ut av bilen, og det var da det hele smalt..

Glenn fikk tilbake telefonen sin, mens jeg ante fred og ingen fare i det jeg var på vei mot å finne en taxi så vi kunne komme oss hjem. Plutselig ligger jeg på bakken, og kjenner skallen min smeller mot asfalten i full hastighet. Jeg kjenner håret mitt lugger overalt, og at hele kroppen skyter i forsvarsposisjon. Jenten som hadde stjelt telefonen til Glenn hadde hoppet på meg, og hadde som mål å knuse skallen min. Dette husker jeg ingenting av. Alt jeg husker er smerten i hodet. I det jeg kommer til bevisstheten igjen ser jeg to securitasvakter stå over meg. De spør Glenn om jeg trengte vann for å roe meg ned litt. Som om jeg hadde gjort noe galt? Forbanna amatører. Alt jeg ville var å få tilbake telefonen til Glenn. Med ORD, ikke vold. At noen skal komme der å stjele den fra han syns jeg er forjævlig. Hva faen tror de at de er? Bare tanken på disse jævlige tyvene gjør meg sint.

Glenn fortalte meg at de hadde spurt han om hvor mye han var villig til å gi for å få telefonen tilbake. Altså, de krevde penger av han for at han skulle få tilbake sin egen telefon. Fy faen for noen drittmennesker. Dette er søppel av høyeste rang. Vi lever i forbanna NORGE. Her får vi dagpenger av NAV og har alle mulighetene i verden. Utdanning, mulighet til inntekt og valget til å gjøre omtrent det du vil. Likevel velger noen å gjøre landet utrygt. Forbanna søppelmennesker. Kom ikke her å si at du valgte å stjele telefonen til Glenn fordi du trengte penger. Du bor i et av verdens rikeste land, og velger likevel å stjele noe som ikke er ditt. Er det rart jeg ble forbanna? Greit nok, jeg er kanskje et par skrammer i trynet rikere, men heldigvis har min bestekompis fått telefonen tilbake. For meg handler det dessuten ikke bare om en telefon. Det handler om prinsipp. Sånt gjør man ikke.

I morgen er det rett på politistasjonen for å anmelde disse drittmenneskene, og selv om det ser mørkt ut for at politiet får fanget de, så vet jeg iallefall at jeg har stått opp for det jeg mener er rett. Uansett om jeg har fått en liten hjernerystelse og noen arr i fjeset. Kom faen ikke her å ta noe som er mitt, skaff deg en egen jobb så kan du kanskje kjøpe din egen jævla iPhone når du har spart nok penger.

Ja, det er mye banneord og ufine setninger i dette innlegget. Det driter jeg faktisk i, for akkurat nå har jeg så vondt i hodet og er så forbanna. Makan til drittfolk. Bare en liten bemerkning til slutt: Kom ikke her å skyld på innvandrerne for all kriminaliteten i Norge. Jenten som prøvde å knuse skallen min var like norsk som jeg er. Selv om vaktene fra Securitas tydeligvis ikke hadde fått med seg hendelsen og var utrolig amatører, er jeg utrolig glad for at de var der. Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om dette var i en mørk sidegate uten noen mennesker. Personen som fløy på meg hadde mord i øynene, mens kompisen hennes holdt Glenn tilbake mens han prøvde å dra henne vekk fra meg. Dette er første, og forhåpentligvis siste gang jeg opplever vold mot meg. Dette var en utrolig skremmende og ekkel opplevelse jeg ikke unner noen.

Likevel kommer jeg aldri til å trekke meg tilbake, eller stå på stedet hvil om noen gjør noe slikt igjen. Om du faktisk velger å stjele noe fra meg eller en av mine venner, burde du forvente motstand fra denne blonde moldenseren.

Les historien til Glenn HER.

SUMMER IN THE CITY

IMG_9898-2IMG_9881-2IMG_9895-2

Nå har jeg glodd på tastaturet i nesten et kvarter. Jeg er helt død! Enten har jeg fått solstikk, eller så spiste jeg alt for lite etter trening. Magen rumler iallefall, så burde kanskje hive i meg litt mer mat om jeg skal fungere resten av dagen. Etter et par dager med regn har endelig solen valgt å vise seg fram i Oslo også 😀 Edruhelgen står enda på tapeten, men klokken er bare fire så alt kan jo skje.. Hva gjør du i dag?

EDRUHELG

IMG_0062 kopi-2IMG_0030-2IMG_0038-2træninng

Det er sommer. Været er fint, folk er glade og har kommet ut av vinterdvalen sin. Det er reker på bordet, kald hvitvin i glasset og man slipper å gå med bobledress for å ikke fryse ihjel i køen for å komme inn på utestedet. På sommeren blir livet bedre, men det visste dere jo kanskje fra før? Ved mindre du lever for å stå på ski, da. Noe jeg definitivt ikke gjør. Uansett! Her i leiligheten øverst på Grünerløkka der de tre bloggerne bor ble det bestemt å ha edruhelg. Vi skal trene, dra på kino og gjøre alt annet slik at vi slipper å våkne opp med fylleangst dagen etter. Om det er lettere sagt enn gjort vet jeg ikke enda, da vi alle er lett å bikke av pinnen. Hei lørdag, show me what you got! Om jeg våkner i morgen uten skallebank skal jeg gi meg et par gode klapp på skulderen, da klarte jeg å stå imot fristelsen om å dra ut å nyte enda en sommernatt.

TRENINGSØVELSER PÅ MEDISINBALL?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

P6199915-2

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag tenkte jeg å vise dere noen smarte øvelser med medisinball! Av og til blir jeg så dritlei den “vanlige” styrketreningen at det er greit med noen øvelser man kan variere med. Dessverre ser det ut som jeg holder på å drite på meg på alle bildene der jeg faktisk viste øvelsene, derfor er det et lite bildedryss der jeg poserer med medisinballen i stedet. Haha, bedre lykke neste gang! Kanskje jeg manner meg opp til å legge de ut senere. I dag har jeg uansett funnet ut at jeg ikke er særlig pen å se på mens jeg gjør treningsøvelser. Som om noen bryr seg, vi er jo på trening for å trene, og ikke se bra ut?

STAKKARS FORELDRE

Er det noen der ute som syns synd på foreldrene sine? Det gjør jeg. Mine tenår var absolutt en rebelltid for meg, og jeg syns spesielt synd på mamma. Det var hun jeg bodde med etter mine foreldre skilte lag, og hun som måtte se meg på mitt verste. Jeg blogget jo store deler av ungdomstiden min, men hva som skjedde bak fasaden er noe jeg ikke delte på bloggen. For alt leserne mine visste var jeg en normal 16åring som var i mitt siste år på ungdomsskolen. Det var jeg jo også, men for foreldrene mine var jeg nok alt annet enn normal.

Jeg var spydig, bestemt og hadde raseriutbrudd flere ganger i uken. En voksens autoritet betydde ingenting for meg, og om jeg ville gjøre noe så gjorde jeg det også. Som å reise til Gran Canaria. For en operasjon! I over en måned hadde jeg planlagt, spart penger og bestilt billetter bak mine foreldres rygg. Da dagen kom fortalte jeg de at jeg skulle sove over hos en venninne, men sannheten var jo at jeg skulle ta fly til Oslo samme kveld. Jeg sov over på airport-hotellet og tok første fly til Gran Canaria dagen etter. Vi måtte mellomlande i Madrid, og da ringte jeg mamma for å fortelle hvor jeg var. Hun trodde jeg tullet og ba meg om å komme hjem for å spise middag. Jeg tok på høytaler på telefonen min slik at hun skulle få høre alle de spanske menneskene rundt meg, og hun fikk helt sjokk. Da ble jeg sur. Sur fordi hun ikke skjønte at jeg trengte en ferie. Hallo liksom, jeg var tross alt 16 år og klarte meg fint på egenhånd. Vi pratet ikke mer siden jeg måtte boarde neste fly. Vi landet i Las Palmas, ble kjørt til hotellet og dro rett på fest. Hva hadde mamma å bekymre seg for liksom? Jeg hadde jo festet på Gran Canaria tidligere!

2q8r5md– Gammel blogg header fra 2010 –

Jeg var der nede i en uke, selvom planen egentlig var to. Etter hundre telefonsamtaler frem og tilbake, tre fly mamma hadde bestilt som jeg ikke satt meg på og trusler om å bringe Kripos inn i bildet kom jeg meg endelig hjem. Det var 23.februar, bursdagen min. Den jeg egentlig hadde tenkt å feire på Puerto Rico senteret. I stedet lå jeg på pikerommet i Molde og prøvde å komme på en unnskyldning til bloggleserne mine hvorfor jeg dro hjem tidligere. Jeg kunne jo ikke skrive at mamma tvang meg, det hadde jo vært teit tenkte jeg.

Dette er en historie av mange fra min ungdomstid. Det er først de siste årene det virkelig har gått opp for meg hva jeg har utsatt foreldrene mine for. Hvorfor kunne jeg ikke bare være grei? Dessverre kan jeg ikke gjøre noe med det nå, annet enn å være den beste datteren jeg kan være. Jeg prater med mamma flere ganger i uken og hun er absolutt en av de viktigste menneskene i mitt liv. Det er forsåvidt hele familien min. Jeg har alltid vært en målrettet person, mens nå er det ekstra viktig for meg å gjør det bra. Spesielt med utdanningen. Det er viktig for meg å gjøre de stolt. Etter mange år med fjortisJulia (evt helvetesJulia) er det minste de fortjener en datter som lykkes i livet. Det hadde de nok ikke trodd for noen år siden.. Jeg er så utrolig glad for at rebelltiden min er over for lengst, og at jeg nå kan fokusere på det som er viktig i stedet for alt annet tull.

LATEST OUTFITS

outfiiiiiitzzzzzzzz

Har du en favoritt? Tenkte kanskje å gi ut en liten overraskelse til én av dere! Legg igjen en kommentar med det du likte best så trekker jeg en vinner ila noen dager 😀

Denne dagen har vært utrolig lat, som dere kanskje merker på bloggen min også. En utrolig kjedelig bloggdag igrunn? Men men, kreativiteten kan ikke alltid være på topp! Etter morgenmøtet mitt var det rett i joggisen, og der har jeg vært siden. Har endelig fått sett endel episoder med oitnb, så nå kan jeg si meg fornøyd for noen dager. I morgen er det meldt SOOL igjen, så da blir det rett ut å kose seg!

REISE TIL SINGAPORE?

IMG_9747-2IMG_9743-2IMG_9762-2JakkeHER / JumpsuitNelly / Solbriller – Céline (annonselenker)

Den siste timen har kun blitt brukt til feriesurfing. Er utrolig reisesyk og vil helst hoppe på et fly til varmere strøk asap! Om det er fordi himmelen plutselig åpnet seg og det er dritkaldt i Oslo vet jeg ikke, men det kan kanskje ha noe med saken å gjøre? Burde jo egentlig bestilt ferie for lenge siden, for nå er det omtrent bare dårlige turer igjen.. Kanskje jeg heller kan bestille noe til i høst, så har jeg noe å glede meg til? Har utrolig lyst til Den Dominikanske Republikk eller Singapore! Om noen har litt eksotiske reisetips å komme med så fyr løs.

Nå er planen å endelig se noen episoder med Orange is the new black. Har prøvd å starte på serien hver kveld, men jeg sovner jo alltid etter ti minutter. Nå er jeg endelig våken og har tid, så da sier jeg bare rull film! Evt serie.

 

LATEST SNAPS

snaps– Add me on snapchat: julianyland –

God morgen sukkertopper! Jeg våknet i et usedvanlig godt humør i dag. Ikke at jeg bruker å være morgengretten generelt, men jeg trenger en treg start på dagen om jeg skal fungere som et normalt menneske. Det er også derfor jeg står opp sykt mye tidligere enn jeg trenger også! Nå skal jeg komme meg i dusjen før jeg skal på et møte klokken ti. Legg gjerne igjen snappen din i kommentarfeltet 😀

DEN SUNNE KVELDSMATEN

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er virkelig helt fantastiske å bo med mine to beste venner June og Glenn for sommeren. Den dagen det er tid for hjemreise kommer til å bli utrolig trist, derfor prøver jeg å nyte hvert sekund her. Det koseligste jeg vet er når vi samles rundt kjøkkenbordet. Der spiser vi god mat, skravler og ler oss ihjel. Da kjenner jeg virkelig på følelsen av å være lykkelig.

For noen dager siden disket vi opp med en sunn og digg kveldsmat! Jeg sto for rundstykkene, og June for smoothien. Det er så hyggelig å lage mat med venner, og dette er noe jeg anbefaler alle vennegjenger uansett om dere bor sammen eller ikke. Hvor hyggelig er det ikke å bli invitert på kveldsmat liksom? Sånne små ting i hverdagen er så ufattelig viktig for meg, og det skal så lite til for å glede andre.

MEG OG MINE SKJØNNHETSFEIL

IMG_9798-3

God morgen! Jeg tenkte å prate litt om komplekser. Jeg er usikker på om det er en overdrivelse å si at alle jenter har en, uansett om den måtte være stor eller liten. Jeg kan egentlig gå rett på sak, og si at pigmentflekkene mine på leggen (som du ser på bildet over) har tidligere vært et stort kompleks for meg. Før brukte jeg faktisk å sminke de, eller iallefall prøve å skjule de så godt jeg kunne. Jeg hatet å gå i plagg som viste bena mine, nettopp fordi jeg har såpass store pigmentflekker på leggen.

Jeg var bombesikker på at jeg en vakker dag skulle ta laser eller gjøre noe slik at de ble borte. Bare tanken på å leve med de resten av livet mitt gjorde meg kvalm. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd de siste årene, men noen laser har jeg ikke tatt og har ikke planer om å gjøre det heller. Pigmentflekkene har liksom blitt en del av meg, uansett hvor rart det høres ut. Jeg er ikke flau over de i det hele tatt, og går jo omtrent ikke i annet enn shorts, skjørt eller kjoler på sommeren. Mitt aller verste kompleks ble liksom borte av seg selv. Flekkene vil alltid være der, men jeg har godtatt de som en del av meg.

Det jeg egentlig prøver å komme fram til er at vi må godta oss selv for den vi er. Det er tross alt mange som forteller oss at vi er god nok. Dessverre hjelper det lite med andres tanker om man ikke føler seg god nok selv. Man nikker liksom der og da, men egentlig tenker man noe helt annet. Det er jo egentlig helt latterlig, men dessverre realiteten til mange der ute. Heldigvis har jeg blitt flinkere med årene. Det er faktisk bare sånn jeg er født, og jeg tviler på at livet mitt ville blitt noe særlig bedre selv om jeg fjernet “skjønnhetsfeilen” på leggen min. Da ville jeg nok hoppet rett over på et annet kompleks som jeg ville fikse på, og den onde sirkelen er jeg ikke interessert i å være en del av.

IMG_9816-3IMG_9835-2