Okei, jeg må være helt ærlig. I flere år har noen av landets bloggere skrevet høyst dramatiske overskrifter som ikke stemmer med innlegget i det hele tatt. “Jeg kommer til å døøø!!!! (av glede når jeg skal til Hellas i morgen)”. “Kjæresten slo meg!! (i monopol i går kveld). Du skjønner tegninga. Jeg personlig mener man skal få blogge på hvilken som helst måte man vil. Det er ingen fasitsvar på hva en blogg skal inneholde, og jeg gidder helt ærlig ikke å henge meg opp i mine bloggkollegers overskrifter. Din blogg, dine valg.
Men det jeg ikke skjønner er at leserne aldri lærer? Jeg satt på Jodel i går (hovedsakelig for å lese om meg selv, hahah), og det var sååå mange kommentarer der folk var skuffet fordi innleggene til visse bloggere ikke passet med selve innlegget. Jodler som skrev “ikke gå inn på siste innlegget til …., det er bare tull!” Altså, really? Blir du fremdeles skuffet om ikke innlegget står til overskriften? Om du syns det er så forbanna irriterende at du gang på gang blir lurt, så er det jo bare å slutte å lese bloggen til vedkommende? Det er ingen som tvinger deg! Sorry altså, men jeg måtte bare ha en liten utblåsning her.
En annen ting jeg leste om meg selv var forresten hvor full av botox og fillers jeg har blitt. Bare for å set the record straight, så har jeg kun fillere i leppen og litt botox i pannen! (Haha det er jo faktisk ganske mye når jeg tenker meg om). Resten av fjeset er mitt egne, naturlige bollefjes. Så vet du det ♥ No fillers needed!
Ellers fikk jeg lyst til å poste disse bildene fra Ice Bar i Stockholm, som overhodet ikke har noe med innlegget å gjøre.
Så, til det obligatoriske spørsmålet! Hva syns DU om clickbait? 😉
I dag er jeg heeelt løk i hodet og kommer ikke på noe fornuftig å skrive. Da kan det være greit å ha litt lister! Hihi. Jeg elsker å lese sånt på andre blogger, så håper du liker det ♥
1. Hvor gammel er du om 5 år? Da er jeg 29 år!
2. Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag? Ingen… Om du ikke teller med hunden min Zara, haha. Skal derimot få middagsbesøk i kveld, gleder meg til en avslappende lørdag med myyye munching 😉
4. Hvilken film så du sist? Eeeehm det husker jeg faktisk ikke? Ser aldri på film alene. Eller jo! Jeg og June så “The Akward Moment” på netflix siste kvelden min i Oslo. Terningkast 3.
5. Hvem ringte du sist? Glenn, men han svarte ikke… Haha!
6. Hvem ringte deg sist? Marianne, for å fortelle meg at hun var utenfor og jeg måtte åpne døren i går kveld.
7. Hva sto det på den siste smsen du fikk? “Ka heite han”
8. Foretrekker du å ringe eller sende sms? RINGE!!! Hater å planlegge ting over melding, så jeg ringer alltid.
9. Hva er ditt favorittsted? Tror faktisk ikke jeg har et favorittsted? Så lenge jeg klarer å slappe 100% av trives jeg hvor som helst. Det er nemlig veldig sjeldent jeg gjør det, så de stundene setter jeg ekstra pris på. Sist jeg følte på en sånn ro var i sofaen til pappa hjemme i Molde 1. juledag. Har aldri slappet av så mye i hele mitt liv, både i kropp og sinn!
10. Når så du moren din sist? Forrige onsdag i Oslo!
11. Hvilken øyefarge har du? Blå.
12. Hvilken julesang er din favoritt? Jeg elsker alle julesangene til Peter Jöback! De hørte mamma alltid på da jeg var yngre, så jeg får en skikkelig god følelse i meg hver gang den listen setter på ♥
13. Er foreldrene dine gift eller skilt? De er skilt!
14. Når våknet du i dag? Jeg hadde satt på alarm klokken syv, men slumret til åtte. Elsker å slumre ♥♥♥
15. Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? Hjelp, det spørsmålet syns jeg faktisk er litt skummelt, for jeg har ingen aning. Forhåpentligvis jobber jeg med noe jeg elsker, har de gode vennene mine og er lykkelig. Karrieremessig håper jeg på å ha et imperium! Man må satse høyt, ikke sant? 😀
16. Hva skremte deg om natten som barn? Hufsa! Herregud så redd jeg var for jævla hufsa. Tenk så skummelt barnetv var før i tiden, kontra nå da? Ikke rart man slet med mareritt, haha.
17. Hvilket filmklipp fikk deg til å le sist? Ett på facebooksiden til Lucas Simonsson. Hahah han er så sjuuukt morsom. Kan sitte i flere timer å se filmene hans igjen, og igjen.
18. Hva er din beste egenskap? At jeg jobber hardt og er flink til å strukturere meg selv.
19. Hva er din verste egenskap? Jeg vet ikke alltid mitt eget beste, og er dårlig til å prioritere egenpleie. Lider litt for mye av FOMO til å kunne slappe av, hehe.
20. Sover du med eller uten klær om natten? Jeg sover som regel med truse. Ved mindre jeg har tatt spraytan, da sover jeg med pysj. Hehe!
21. Hvor mange puter har du i sengen? To!
22. Foretrekker du sko, sokker eller barføtt? Barføtt på sommeren, tykke sokker om høsten/vinteren.
23. Hva hører du på akkurat nå? Spillelisten “Underground Hits” på spotify.
24. Hva er din favorittdessert? Jeg er virkelig ikke et dessertmenneske, og spiser meg heller kvalmende mett til middagen. Men jeg syns en god sjokoladefontant er digg, helst med is til!
25. Hva er den største premien du har vunnet? Hmm jeg vant ringfinalen i norgesfinalen i RG for noen (mange) år tilbake, og en norgecup! Etter det har det bare gått nedover… Hahha.
26. Liker du kaffe? Ja jeg gjør jo egentlig det, så jeg fatter ikke hvorfor jeg super i meg flere energidrikker om dagen. Burde virkelig starte med kaffe i stedet! Bedre for kroppen og myyyye mer økonomisk.
27. Hva drikker du helst til frokost? Energidrikk…
28. Kan du spille poker? Jaaa jeg kan vel reglene, men fyfaen jeg har historiens verste pokerfjes.
29. Hva spiste du sist? En rugsprø med makrell i tomat og majo. MMM favoritten til lunsj!
30. Vil du ha barn? Det har jeg faktisk aldri tenkt noe særlig over. Jeg er ikke en sånn jente som bare vet at jeg kommer til å få barn en gang i livet. Men selvfølgelig, om man lever med drømmemannen og man føler man har rast fra seg så er jo ikke barn uaktuelt. Men jeg tror jeg kommer til å få et fint liv uansett, og tar det som det kommer!
31. Kan du noen andre språk enn norsk? Engelsk selvfølgelig. Så har jeg sykt lyst å lære meg spansk! Utover det innbiller jeg meg selv at jeg er dritgod i svensk, og prater som regel det med mine svenske samarbeidspartnere når vi er i Stockholm. Hhaha.
32. Sover du på en spesiell side? Jeg elsker å ligge på ryggen med hendene over hodet. Ser ikke sånn superlekkert ut, men det er uten tvil den perfekte sovestillingen!
33. Hav eller basseng? HAAAV! Jeg elsker å bade i havet. Ikke i Norge da, vel og merke. Alt for kaldt. Men i utlandet kan jeg bade timesvis!
34. Hva bruker du helst penger på? Mat. Herreguuud så mye penger jeg bruker på mat og drikke. Det er uten tvil min aller største utgift, om man ser bort fra husleie og den slags.
35. Hva er din favorittserie? Nå har jeg jo sett helt sjukt mange serier, men de beste er Breaking Bad og et par av sesongene til American Horror Story. Ellers blir jeg aldri jeg av SATC, og har sikkert sett alle sesongenen ti ganger.
36. Eier du dyrebare smykker? Hmm nei! Det dyreste smykket jeg har koster vel 1600kr. Mister ringer og smykker annenhver uke, så tør ikke investere noe særlig i det.
37. Hva skal du gjøre i helgen? I kveld får jeg besøk av fine venner, og jeg skal lage viltgryte. En stor slager nå på høsten 😉 Så skal vi drikke litt vin, se film og bare slappe av. Planen er å ikke dra ut i kveld, og få en produktiv dag i morgen også! Det har vært litt for mye hæla i taket den siste måneden, så tror det kan være lurt å hente seg inn litt.
38. Hvordan imponerer man deg? Ved å være ydmyk, snill og ha et åpent sinn. Jeg elsker også mennesker som er like spontan som meg!
39. Hvilken ringetone har du? Den basic iPhone-ringetonen. Men jeg har alltid mobilen på lydløs uten vibrering. Hater at mobilen plinger, det stresser meg helt sykt. Haha!
40. Er du sosial? Ja, veldig! Elsker å være med andre mennesker. Spesielt de som det er helt uanstrengt å være med. Men, jeg elsker også å være alene. Slappe av og bare surre rundt for meg selv.
LUE – ARNIE SAYS / JAKKE – WEEKDAY / GENSER – FILIPPA K HERBUKSE – HER / BOOTS OG VESKE – TIGER OF SWEDEN
Dagens antrekk! Herlighet, nå begynner det virkelig å bli kaldt ute. Hadde på meg både en tykk strikk + boblejakken, og det var akkurat nok for å ikke fryse. Må si jeg liker det, sånn egentlig. Det er jo så digg med lag på lag!
Jeg syns religion er en privatsak, og man kan tro på julenissen for alt jeg bryr meg så lenge man er snill mot andre. Så enkelt er det faktisk i mine øyne. Selv har jeg aldri trodd på noen Gud. Jeg er vokst opp i et hjem uten religiøse syn, og er ikke døpt eller konfirmert i kirken. Ikke at det spiller noen rolle, egentlig.
De siste årene har jeg derimot trodd mer og mer på skjebnen. I den forstand at jeg tror livet ordner seg til slutt, og ikke sånn “alle har en forhåndsskrevet plan”. Så kanskje ordet skjebne er feil å bruke. Men, jeg er helt overbevist om at energiene vi sender ut er de vi får tilbake. Om du er negativ til noe, vil du også få negativitet tilbake. Men om du har et åpent sinn og tenker at ting ordner seg – så gjør de også som regel det. På én eller annen måte. For eksempel; har du noen gang opplevd at ting blir akkurat som du har sett for deg? Til punkt å prikke? Nei? Ikke jeg heller. Jeg har alltid bare sett for meg gode ting i livet, og 90% av tiden så er livet helt sykt bra også. Men ikke så detaljert. Jeg vet ikke, kanskje jeg forklarer dette veldig dårlig. Poenget er vel bare at det handler om å ha rett innstilling.
Law of attraction er jo et kjent begrep for mange i disse dager. De energiene du sender ut i verden, vil du også få tilbake. Ikke fordi det er noen større enn oss som sitter å drar i alle trådene i livet ditt, men fordi du selv både bevisst og ubevisst gjør valg som fører deg i den retningen.
Så, slutt å bekymre deg for mye! Vi i Norge er seriøst verdensmestre til å bekymre oss for hver minste ting. Hva får vi egentlig ut av det? KUN negativitet. Hva får du ut av å bekymre deg for at kjæresten sin skal være utro på gutteturen til Ibiza for eksempel? Ingenting annet enn kjipe dager. Om han kommer til å være utro, så er han det uansett om du sitter hjemme å er bekymret eller ei. Eller om du er stressa fordi du gjorde det dårlig på eksamen, og gruer deg til karakterene kommer. Hvorfor bruke ventetiden på å ha kjipe tanker om verste utfall? Karakteren blir den samme uansett hva du gjør på før den kommer.
Poenget mitt er så enkelt som at; slapp av litt! Lev i nuet, og legg fra deg de stressende, kjipt og ubehagelige tankene. Ja, det kommer alltid til å komme kjipe dager. Det gjør det alltid. Derfor er det ekstra viktig å kose seg i mellom. Ha det bra med seg selv, og ikke forutse alt det negative som kommer til å skje i årene fremover. Det som skjer, det skjer. Å gå rundt å fokusere på ting man ikke kan gjøre noe mer er bortkastet tid og energi.
Nå ble det veeeeldig blandet innhold i dette innlegget, jeg ville egentlig bare prate litt om mine tanker. Hihi! Slenger med noen bilder fra mandag, da jeg og June hadde en deilig kaffepause med noe godt attåt.
Hey babes! ♥ I dag har jeg en sånn dag der jeg har alt for mye å gjøre, at jeg ender opp med å ikke gjøre noe. Klokken er snart tolv, og så langt har jeg kun vært på synsundersøkelse og skravlet med Ingeborg i butikken. Hehe, arbeidsjernet sitt det!
Jeg vet dere liker når jeg kommer med ekstra deals hos Nelly (eller jeg tror iallfall det??), så nå tenkte jeg å tipse dere om en ekstra kampanje som KUN varer i dag!
Få -10% EKSTRA avslag på salget med koden “10off“. Det vil si at du kan shoppe med opp til -80% rabatt, helt SYKT spør du meg! 😀 Link til salget her!
Da jeg kom hjem fra Oslo i dag tidlig var jeg sååå sulten! Jeg åpnet kjøleskapet, som var det tristeste synet jeg noen gang har sett. Det var ingenting, om man ikke regner med baseingredienser som fond, worchestersaus og hvitløk. Ikke en nydelig frokost, med andre ord.
Nå har jeg nettopp kommet hjem fra butikken, og for første gang på lenge har jeg handlet for hele uken + starten av neste uke! Jeg var veldig flink til det før, men det siste året har jeg handlet dag for dag, noe som både er sykt uøkonomisk og waist of time. Nå har jeg handlet inn til tre forskjellige middager, og siden jeg bor alene kan jeg dele hver oppskrift over to måltider. Så seks middager totalt!
Her har jeg handlet inn ingredienser til speltlompepizza (verdens beste oppskrift her), kyllingsalat og spicy suppe med kikerter. Sistnevnte har jeg aldri testet ut før, men av en eller annen grunn er jeg skikkelig fysen på supper for tiden, så jeg googlet meg frem til denne!
Angående frokost og lunsj så spiser jeg sjeldent hjemme. Der er jeg også verdens minst kreative, haha. Det går som går som regel i rugsprø med et eller annet pålegg.
Bare gi en lyd om dere ønsker at jeg skal blogge mer om mat fremover! 😀
Først og fremst. Wow, så snille dere er. Tusen takk for alle kommentarer på forrige innlegg. Jeg holder på å svare alle, men følte likevel jeg måtte si takk her også. Jeg setter utrolig stor pris på hver og én av dere, og det kan jeg ikke understreke nok ♥ Innlegget var aldri, og er fremdeles ikke ment som et “stå fram” innlegg som noen kanskje tror. Det var rett og slett nødvendig for meg å løfte på lokket for å fortsette i jobben jeg elsker mest – nemlig bloggen. Alternativet var å legge ned hele greia, noe som er uaktuelt. Selv om jeg forstår at jeg har stor påvirkningskraft så kommer jeg aldri til å være en talsperson eller fronte tema noe mer enn jeg gjorde i forrige innlegg. Jeg har svart nei på alle henvendelser jeg har fått det siste døgnet om å prate om det i media – rett og slett fordi jeg ikke helt ser vitsen. Det er et lukket kapittel for meg, og påvirker meg i svært liten grad i hverdagen. Om jeg skal være kjent for noe via media så skal det være for jobben jeg gjør eller tankegangen jeg har til hvordan komme seg videre i livet, og ikke et millisekund av livet mitt som jeg ikke bestemte selv. Misforstå meg rett, JA det er viktig å være åpen om det. Absolutt! Men, det er ikke min kamp. Jeg ønsker heller ikke at det skal være min kamp. Det er nok veldig egoistisk av meg å si det, men jeg har jobbet alt for hardt de siste årene for noe annet. Håper dere ikke misforstår meg her ♥
Så ja! Ellers kom jeg tilbake til Bergen i dag tidlig. Til sooool! Jeg trodde det skulle være så kjipt å komme tilbake, men jeg har hatt en skikkelig godfølelse inni meg i hele dag. Jeg er skikkelig lykkelig om dagen, og føler meg ganske lett til sinns. Det er deilig! Fremover er det så mye spennende som skjer, og jeg gleder meg ihjel til å ta dere med på reisen.
SKINNJAKKE – SAMSØE SAMSØE / GENSER – BY MALENE BIRGER HER / JEANS – CHEAP MONDAY HER / SNEAKERS – NLY HER / HATT – HM
Jeg tror forresten at det er mandag i dag. Helt sykt mindfuck skal jeg være helt ærlig.
Helt siden jeg var 16 år har jeg tatt et valg som har vært avgjørende for mitt liv. Jeg har valgt å dele min hverdag på det o-store internett. Alle kan lese om meg, og ikke minst ha en mening om meg og mitt liv. Av og til lurer jeg på hva jeg egentlig prøver å dele med dere, og med dere mener jeg mine lesere. Noen har fulgt meg gjennom åtte år, helt siden jeg startet å blogge som 16 åring. Noen ramler inn her ved en tilfeldighet, noen klikker seg innom i ren kjedsomhet og noen er oppriktig interessert.
Uansett hvem du er, så er ikke dette innlegget til deg. Det er til meg selv. Den Julia som for mange år siden tok et valg om å dele, blottlagt og dønn ærlig. De siste årene har jeg ikke vært den bloggeren som jeg var i starten av mitt “bloggliv”. Jeg har holdt mye skjult, og nå vil jeg lette på sløret. Ikke fordi jeg tror mange blir sjokkert, påvirket eller bryr seg spesielt mye.
Jeg skriver dette innlegget for å starte på nytt. Jeg skriver dette innlegget for å endelig kunne gi slipp på klumpen i magen. Sist, men ikke minst –jeg skriver dette innlegget for den ekte Julia, som har et ønske om å dele og om å hjelpe andre.
Så… Hvor skal jeg starte? Dere vet allerede om alle mine overfladiske episoder, antrekk og småtanker som jeg har delt de siste åtte årene. Hjelp, så mye som har skjedd siden da som jeg aldri har delt. Jeg spør fremdeles meg selv hvorfor jeg velger å skrive dette akkurat nå. Det er nok fordi jeg føler jeg skylder noen det. Jeg skylder meg selv det. Å være ærlig, som jeg burde vært for lenge siden da jeg valgte dette, altså å skrive en personlig blogg som karriere.
Ofte har jeg kryptiske innlegg som forteller ting i koder, uten å dele hva jeg faktisk mener. Ofte får jeg kommentarer som påstår at jeg ikke har noen “ekte livserfaring”, men hva vet dere egentlig om det? Det er mye som ligger bak linjene jeg skriver her på bloggen. Noen mener jeg aldri har opplevd motgang i livet som gir meg en rett til å skrive det jeg gjør. Jeg kan forstå hvorfor noen skriver det til meg, for jeg har jo aldri delt noe om det. Delt de tingene som virkelig har vært tøffe. Jeg må bare starte, selv om jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Her kommer det, sannheten om meg og to av mine vanskeligste perioder av livet:
Da jeg var 18 år prøvde jeg å ta livet av meg selv. To ganger, for å vær mer presis. Jeg som egentlig burde ha det så bra. Jeg var på toppen av bloggnorge, og fikk tilbud andre på min alder bare kunne drømme om. Jeg hadde også fått min første ordentlige kjæreste og alt skulle ligge til grunn for at jeg skulle være lykkelig. Plutselig en dag fikk jeg et brev i posten. Det var fra Skatteetaten som ville utføre et bokettersyn. Det vil si at de sjekket alt jeg hadde fått inn på konto de siste årene, alt jeg hadde fått sponset, pluss alle reisene jeg hadde vært på i forhold til bloggen. De skulle sjekke om jeg hadde regnskapsført og skattet av alt. Noe jeg dessverre ikke hadde gjort. Jeg visste knapt nok hva skatt var før jeg fylte 18, og de ville “ta” meg for alt jeg hadde tjent siden jeg var 15 år gammel. Noe som selvfølgelig er helt rett og rimelig. Jeg var for dum, likegyldig og ignorant til å bry meg om slikt før den smellen. Og ja, det var en jævlig stor smell. Jeg startet bokstavelig talt voksenlivet mitt med en så utrolig stor økonomisk smell som satt en skikkelig trøkk i meg. Hva skulle jeg gjøre nå? Med så mye gjeld til staten? Om ikke det var nok, begynte ryktene om meg å florere. Jeg følte alt og alle satt på enn sannhet om meg. Mange trodde jeg skulle bak lås og slå. Fremdeles får jeg kommentarer på bloggen hver eneste måned, der folk spør om hvordan jeg hadde det i fengsel, og hvordan det føles å være straffedømt. Jeg har ALDRI vært i fengsel for skattesvindel som noen skal ha det til. Aldri. Det hadde muligens vært en god erfaring, men straffen var stor nok som den var –og jeg har vært en fri dame hele mitt liv, bare ikke gjeldsfri.
Det var ikke en lett periode, men en periode som ble en av mine vanskeligste. Jeg husker jeg spurte min daværende kjæreste om han kunne ta vare på Zara om noe skulle skje med meg, så hun var i trygge hender. Han lo bare og sa “ja, selvfølgelig”. Hva skulle liksom skje med meg? Men i hodet mitt så jeg for meg at jeg plutselig ville bli borte. To kvelder senere prøvde jeg å kjøre meg selv i hjel. Uten hell. Jeg kjørte så fort jeg noen gang har gjort, og prøvde å krasje inn i veggen på tunellen i Djupdalen rett utenfor Molde. Jeg klarte det åpenbart ikke. Mitt neste forsøk var å drikke meg ihjel. Jeg spydde, og sovnet som et barn. Det var noe i meg som fortsatt ville kjempe, og som sa at jeg enda har så mye å leve for. Etter de to episodene prøvde jeg å få livet til å fungere igjen, og det har jeg også klart i mange år nå. Livet mitt er forbanna fint! Kunne ønske jeg visste det på den tiden. Hvordan alt kom til å løse seg.
Rett før sommeren, rettere sagt mai 2017 skulle livet snu igjen. Jeg kom hjem fra en jobbtur i Oslo, og dro rett i bursdagen til en nær venninne av meg. Vi spiste god mat, drakk og hadde det skikkelig gøy. Litt for gøy, faktisk. Vi bestemte oss for å dra ut å rulle med russen i Bergen. Litt for å leve som i gamledager. Bare være crazy, og ha en litt annerledes kveld. Hvem drar på rulling med russen som 24-åring liksom? Helt latterlig. Kvelden var gøy, og jeg ble litt for full. Plutselig fikk jeg for meg at jeg ville dra hjem. Da gjør jeg som jeg alltid gjør, tar en ninja og stikker. Jeg ville hjem NÅ. Jeg svanset meg ut av russebussen og gikk mot hovedveien. Jeg ante ikke hvor vi var. Tenkte vi kanskje var rett utenfor Bergen sentrum, men det var jeg åpenbart ikke. Husker jeg ville hjem, og hadde et håp om at en taxi ville kjøre forbi snart. Tenkte ikke spesielt over omgivelsene rundt meg eller at de kunne være farlig for meg. I det jeg gikk nedover veien kommer en skikkelse mot meg. Jeg blir overfalt og voldtatt.
Plutselig har politiet hentet meg og jeg sitter på legevakten. Jeg satt i en hvit drakt og hyperventilerte av redsel. Hva hadde skjedd? Det hele gikk så fort, og jeg husket omtrent ingenting. Det gjør jeg fortsatt ikke, selv om jeg har prøvd å få noen minner tilbake. En lege satt foran meg med et skjema og stilte meg spørsmål. Ved min side satt en av mine nærmeste venner, som kom midt på natten for å være der hos meg. Jeg husker bare krampene jeg hadde i kroppen, og det føltes som jeg aldri kom til å slutte å gråte. Alt skjedde så fort, og jeg spurte meg selv “hva faen skal jeg gjøre nå?”.
Etter mye testing fikk jeg lov til å dra hjem. Vennen min ble med meg til leiligheten. Jeg husker jeg syns det var utrolig vanskelig å være rundt noen jeg kjente så godt. Ja, jeg hadde nettopp gått gjennom en forferdelig opplevelse, men jeg ville fremdeles være meg selv. Den easy-going personen som rister på hodet om noe galt skjer, og ser muligheter fremfor ulemper. Jeg kjempet virkelig for å holde motet oppe. Å holde “Julia-masken” som alltid smiler. Jeg gikk for å legge meg. Jeg sov ikke ett sekund. Telefonen ringte i ett sett. Politiet ville prate med meg, og jeg hadde få detaljer om hva som egentlig hadde skjedd. Jeg ville ikke svare, og ba de legge ballen død. Jeg ville ikke ha noe med dette å gjøre, og ba de om å la meg være i fred. Jeg bestemte meg for å ikke anmelde. Minnene var så svake uansett, jeg hadde ingenting å komme med. Saker som dette går ikke igjennom uten sterke bevis, noe jeg ikke hadde. Jeg ville bare fortsette livet som før. Holde hele hendelsen hemmelig. Kun vennen som var hos meg på legevakten skulle vite noe. Ingen andre. Det var mine tanker. Jeg ville ikke bli sett på som et offer, for jeg er faen ikke noe offer. Ingen hendelser som skjer uten min vilje skal definere meg. Iallfall ikke denne. Fy faen, jeg er så sint, sint fordi samfunnet kommer til å se på meg som et offer etter denne hendelsen. Sint fordi jeg har vært nødt til å holde det skjult så lenge, i redsel for at andre skal se på meg på en annen måte. Jeg er en sterk, resurssterk dame med bein i nesa som får ting til å skje. Ingenting, og INGEN skal forandre på det. Det er også derfor jeg velger å fortelle om dette i et langt innlegg, omtrent i en “bisetning”. Fordi det er NETTOPP det det er. Hendelsen er en bisetning i mitt liv. En separat hendelse som selvfølgelig er krenkende, fryktelig og skummel, men samtidig en separat hendelse i et langt liv med alt for mange gode separate hendelser. Jeg velger å fokusere på alt det gode i stedet for de få, kjipe minuttene. Det skal aldri få definere meg. Jeg er likevel glad for at politiet tok meg på alvor. Dessverre var jeg ikke klar, og er enda ikke klar for å ta saken videre.
Dette ble et langt innlegg, men her er jeg. Jeg tok et valg for lenge siden om å dele. Her er noen av mine hemmeligheter. De tankene jeg har holdt skjult i alt for lang tid. De definerer ikke meg som en svak person, heller tvert i mot. De har gjort meg sterkere. Gjort at jeg ser livet i et helt annet perspektiv. Livet er så ufattelig fint! Det har det alltid vært, og det er det per dags dato. Noen små “bumper” i veien må man regne med. Det er helt opp til deg hvordan du definerer deg selv. Jeg velger å se på meg selv som en selvstendig, resurssterk og mektig kvinne, i stedet for et lite offer.
Ofte er det lettere å grave seg selv ned. Synes synd på seg selv, og tenke at livet er urettferdig. Visst faen er det urettferdig! Men samtidig, hvorfor skal man fokusere på ting man ikke får gjort noe med? Jeg velger å se positivt på alle hendelser i livet mitt.
Jeg holdt på å ta livet mitt for seks år siden. Hva har jeg lært av det? At tiden leger alle sår. Livet går videre. Alt ordner seg til slutt.
Jeg ble overfalt på et russetreff som jeg egentlig aldri burde vært på rett før sommeren. Hva har jeg lært av det? Min verdi, og hvordan jeg definerer meg selv. Ikke som et offer. Ingen av oss er faen meg et jævla offer!! Du har alltid et valg, et valg om å skape et liv for deg selv. Hvordan vil du leve? Dessuten er jeg takknemlig. Takknemlig fordi gjerningsmannen valgte meg, en 24 år gammel jente med “litt” flere år på baken enn unge russejenter som kanskje ville latt hendelsen få ødelagt hele livet deres. All erfaring er god erfaring, så lenge du klarer å takle det på riktig måte. NEI, jeg sier ikke at det som skjedde med meg er rettferdig. MEN, om det skulle skjedd med noen som helst den kvelden er jeg glad det skjedde med meg og ingen andre fordi den opplevelsen der unner jeg ingen…
Det kommer alltid til å være usikre jenter og gutter. Og det kommer alltid til å være slemme mennesker i verden. Jeg har opplevd begge deler. Likevel har jeg tatt et valg om å ta livet videre. Stå opp for meg selv, og fortsette å vise hvem jeg er og hva jeg står for.
Så, det var det. Jeg hadde aldri sett for meg å skrive om dette på bloggen. Men, nå har jeg skrevet det for meg selv, og også kanskje noen av dere.
Hey babes ♥ Alt bra? Jeg har hatt en sååå effektiv dag, og det føles DEILIG. Jeg og June burde egentlig jobbet sammen hver eneste dag, for vi får virkelig gjort mye bra jobb sammen! Det er så deilig å ha en bestevenninne som også driver for seg selv, og som forstår hva jobben innebærer. Dessuten er det jo ekstra koselig å kunne jobbe sammen dagen lang!
Nå skal vi straks starte på middagen, men først tenkte jeg å dele et skikkelig bra tilbud med dere 😀 Akkurat nå får dere 3 for 2 på ALT fra NLY Brands!Det gjelder både ordinære varer OG salget. Mye penger å spare her altså. Bruk koden “3for2” i kassen HER. Under finner dere både mine partyfavoritter + hverdagsfavoritter ♥
Partysesongen er rett rundt hjørnet! I år kommer jeg til å satse mye på sets. Det er SÅÅ kult, og ikke minst mye varmere å gå ute med enn kjoler! Matchende dressjakker, bukser og sets generelt er noe jeg virkelig brenner for. Haha. Kanskje jeg var en set-designer i mitt tidligere liv..
Alarmen ringte akkurat litt for tidlig, og jeg våkner sjokkert og lurer på hvilken dag det er. Mandag. Hva er på agendaen? Som jeg nevnte i innlegget under sliter jeg veldig med indre stress om dagen. Som om jeg burde vært alle andre steder enn akkurat her. Som om alt jeg gjør akkurat ikke er godt nok, selv om jeg prøver mitt aller beste. En ekkel følelse jeg håper går over snart.
Etter ti minutter med surfing på alle sosiale medier via mobilen min står jeg opp, tar på meg joggisen og går til butikken for å kjøpe energidrikk (der her jeg samme preferanser som en 12 år gammel gamer). Rundt meg løper alle for å rekke ett eller annet. Jeg hører på musikk og prøver å senke skuldrene som har vært anspente helt siden alarmen ringte. Hva er det jeg stresser sånn med?
Da jeg kom tilbake i leiligheten satt jeg meg godt tilrette i sofaen. June sto også opp, og siden da har vi jobbet intenst fra hver vår macbook. Innimellom prater vi litt og ler, før vi venter snuten tilbake i vårt eget jobbunivers. Det er deilig å ha noen der, og ikke sitte helt alene med alle tingene man skal gjøre. Snart skal jeg klappe sammen macen å ta en liten pause. Få litt frisk luft og bevege kroppen litt.
Været er nydelig i Oslo i dag! Selv om jeg ikke har vært noe særlig ute, er det likevel deilig å se solen skinne inn vinduet.
Til de som har spurt om brunfargen min i det siste, så har jeg nesten helt glemt å fortelle dere at jeg har startet å gå til Spraytanhuset i Bergen fast! Jeg er der cirka annenhver uke for å freshe opp fargen, og det er så mye diggere å få noen proffe til å fikse det enn å styre med det selv. Jeg har nemlig aldri fått helt teken på det.. Hehe! Jeg anbefaler Spraytanhuset i Bergen på det aller sterkeste. De bruker kun økologiske produkter som er best på markedet, så her er du i trygge hender ♥
