Jeg våknet i dag tidlig og bare “er søndag min nye favorittdag?!”. Helt ærlig så er den nok ikke det. Men, for første søndagen på gudene vet hvor lenge så er jeg ikke hangover! Det høres ganske så kritisk ut faktisk. Kanskje på grensen til…. et partyproblem? Haha, neida. Det er ingen hemmelighet at det har vært veeeldig sosialt hektisk i lang tid nå. Dessuten, hvorfor skal man si nei når man blir invitert på gøye ting? Har man lyst, har man lov! I går hadde jeg verken lyst eller lov, siden jeg ikke var helt i slaget. Derfor ble det seriemaraton med June, et skyhøyt kaloriinntak og bare chill. Deilig det, og! Men ingenting jeg tror kommer til å bli en vane, jeg er alt for rastløs. Haha.
På fredag hadde vi derimot partytrusa på. Syns egentlig det er sykt harry å si partytrusa, så skjønner ikke hvorfor jeg bruker det ordet. Uansett. Vi dro til hotellrommet til Anna for å vorse litt sammen med hennes søte venninner, før vi stakk avgårde på Stratos for Junkyards årlige fest! Supergøy som vanlig, selv om vi endte opp på Burger King med hot cheese dip hengende ut av hver munnvike bare litt over midnatt. Akkurat slik kvelden burde endt, med andre ord 😉
SKJORTE – HER / BUKSE – HER / VESKE – HER / SKO – ZARA
Grattis til meg selv, for årets mest kreative overskrift. Jeg sitter å koser meg i sofaen å hører på podcasten til Anna og Erica. Sitter å ler for meg selv, for jeg vet jo bakhistorien til mye av det de prater om. Akkurat nå snakker Erica om fylleangsten etter midsommarfesten til Nelly, og jeg døøøør. For en fest!!
Uansett. Plutselig var det sommer gitt. Dramatisk temabytte. Var på årets Junkyardfest på Stratos i går, mer om det senere! Våknet faktisk opp i rimelig tid uten å være bakfull, noe jeg sier meg rimelig fornøyd med. Venter egentlig bare på at June skal våkne så vi kan lage noe frokost. Har blitt helt hekta på spinatomelett, og spiser det omtrent hver eneste dag. Noen som er keen på oppskrift?
SKJORTE – HER / BUKSE – HER / VESKE – HER / SKO – ZARA
Hva denne lørdagen bringer er jeg fremdeles usikker på. Selv om jeg ikke er hangover, så tror jeg feberen begynner å snike seg på. Heldigvis er det overskyet i dag, så jeg slipper det indre stressmomentet at jeg må ut i solen. Haha! Okei, dette innlegget var ekstremt rotete. Snakkes senere ♥
Bare en liten oppklaring i forhold til snapstoryen min, som mange av dere sikkert har sett. Jeg er ikke alltid så flink til å sette ord på følelsene mine, og er en ekstremt privat person. Ja, jeg kan bable mye om alt og ingenting, men har liksom ikke behov for å fortelle alle om mine innerste følelser og tanker. Haha, ironisk nok er jobben min å dele livet mitt på internett. Ironien ass. Uansett. Poenget er bare at av og til får jeg en sånn trang til å forklare meg selv. Vet ikke helt hvem jeg prøver å overbevise, om det er dere eller meg selv. At jeg faktisk ikke er så overfladisk, lite empatisk eller uinteressert i andre temaer enn det ytre. Livet mitt er ikke snapsale, swipe up eller festing. Det er faktisk en ekstremt liten del av hverdagen min, men også del delen jeg deler med dere. Det er så rart, for det er kanskje den delen jeg også er mest uinteressert i. Igjen, jeg har ikke behovet for å være så sjukt dyp for allmennheten. Kanskje jeg ikke er den dypeste personen heller, forsåvidt. Livet trenger ikke å være så sykt avansert, det er alt hva du kværner det til i hodet ditt.
Huff for et rotete innlegg. Igjen, jeg er ikke alltid så god med ord. Det blir litt mye fjas og “haha” til tider. Etter å ha skrevet ned alt dette så skjønner jeg jo også hvem jeg prøver å overbevise. Og det er meg selv. Jeg jobber med å fronte det overfladiske, og til tider trenger jeg litt bakkekontakt. Minne meg selv på at jeg er så mye mer. Bare synd jeg ikke får til å dele det med dere.
Nå høres dette ut som et veldig klagete innlegg. Det er ikke meningen. Jeg sitter her med enormt stor takknemlighet og er ekstremt ydmyk som har muligheten til å jobbe på denne måten. Overfladisk eller ei. Det blir jo hva jeg gjør det til selv. Håper alle har en fantastisk torsdag, og at det er like nydelig vær hos deg som i Oslo! ♥ Igjen, TUSEN TAKK til alle dere.
Et kjapt hallo fra denne frøkna som startet dagen med å bade i gull. Bokstavelig talt! Nå er jeg på vei ut døren, for jeg skal på visning av leilighet. Den ser så sinnsykt fin ut på bilder, er helt ny og over to etasjer! Krysser fingrene for at den er like bra i virkeligheten, og at jeg endelig kan krysse det punktet av på flyttelisten.
SKINNJAKKE – DEADWOOD HER / BUKSE – HER / VESKE – HER / SUNNIES – HER / BOOTS – HER
Dette antrekket var perfekt da vi gikk ut døren i dag tidlig, men når solen sto på holdt jeg på å smelte i ett med skinnjakken min. Har brukt den alt for lite etter jeg fikk den for noen måneder siden. Nå blir det vel alt for varmt når jeg tenker meg om, men perfekt på kvelden!
Over til et av mine andre klesplagg; den røde buksen. Seriøst den beste buksen jeg har hatt på lenge. Så myk, føles nesten som du har på joggis! Må kjøpe den i svart ASAP (du finner den her, til bare 179kr!).
Ja, da har jeg tydeligvis blitt den bloggeren som tar bilder av blomster.. Men herregud, hvor nydelig er det ikke ute nå? Vet jo ikke hvordan det er andre steder i landet, men Oslo er fantastisk. Dette er egentlig den første dagen jeg virkelig har vært på farten siden jeg flyttet, og endelig føler jeg at energien begynner å komme tilbake. Har løpt rundt O-town siden litt over halv åtte, gjort noen ekstremt nødvendige ærender, og generelt bare vært takknemlig for at det er sol. Er jo så vant med Bergen, så blir like overrasket hver gang det ikke bøtter ned ute 😉
Jeg og June dro også innom presse-eventet til Bestseller for å sjekke ut deres nye kolleksjoner! Mye fint altså, herregud. Det var på Ingensteds, som er et skikkelig kult sted. Satt ute å spiste frokost, og tok en kaffe. Hater egentlig kaffe, men alt med koffein går rett i denne grisen om dagen. Noen som vet om det er bra å dra ut på Ingensteds i helgene? Det er jo så kult der!
TUSEN TAKK FOR TUREN! Nelly.com må jo være den beste samarbeidspartneren i verden. Hvem flyr oss ned i et privatfly til Cannes for 24 timer liksom?! Skriver mer om den senere, ville bare innom å gi fra meg et livstegn!
Det er faktisk ikke rart jeg blir sliten av meg selv, når jeg forventer å pakke ned typ en hel leilighet på én kveld. Haha, jeg er så elendig. Nå har jeg en liten pause fra kasting av gammel sminke, pakking av de siste klærene og levering av møbler som har blitt solgt på Finn for å oppdatere litt her. Kamera la jeg faktisk igjen i Oslo, siden jeg kun skulle være i Bergen i ett døgn. Jeg avlyste også legetimen min i morgen tidlig, slik at jeg skal få sove et par timer lengre. Vet ikke heeeeelt hvor smart den avgjørelsen var, men jeg ligger strengt tatt ikke på dødsleiet så legen får faktisk bare vente. Her er noen snapshots fra min uke! Som dere ser har jeg hengt ekstremt mye med June, Glenn og Julian 😉
Mens meg og June satt å ventet på trikken på søndag. Hadde bommet fullstendig på antrekket, og det ble cirka 500 grader i lakktightsen min mens sola stekte på. Ganske digg når jeg tenker tilbake på det, nå som jeg holder på å fryse ihjel i Bergen..
Venstre, meg og Glennsemann klare for we love the 90s, og til høyre kvelden før da vi skulle på butikken for å kjøpe øl og potetgull. Vi kan å kose oss 8)
På vei til Bergen i dag tidlig, sååå fint?!
Ny asiatisk resturant i nabolaget! Akkurat nå bor jeg hos June og Astrid i Oslo til jeg finner meg ny leilighet, og jeg tok dette bildet for å vise June hvor vi måtte bestille takeaway fra neste gang. Hahah.
Me and my boys!!! Koste oss så mye i helgen, og jeg er så glad for å endelig være tilbake i samme by ♥
Enda et par snapshots fra vi ventet på trikken på søndag. Herregud så pene vi var på disse bildene?! Haha. Husker ikke om vi hadde på filter eller ikke, men når jeg ser hvor insane hvite øynene mine var, såååå er det kanskje ikke et spørsmål likevel.
Det har aldri vært enkelt for meg å snakke om følelsene mine. Ikke bare de negative, men også de glade og positive. Jeg er en person som holder mye inni meg, det har jeg alltid vært. Ikke fordi jeg ikke stoler på de rundt meg. Men kanskje mer fordi jeg ikke liker at alle mine dypeste tanker skal deles og analyseres med andre. Siden jeg er en person som endrer mening og har raske skifter i følelsene mine er det enkelt og greit bare lettere å holde det for seg selv, så slipper man å forklare et skifte i tankene ovenfor noen andre. Om det gir noe mening?
Desto eldre jeg har blitt, har jeg også blitt veldig analyserende ovenfor hva som foregår i hodet mitt. Det er liksom ikke den chille flowen lengre, der alt var fryd og gammen. Nå er jeg livredd for å være lei meg, livredd for å stresse, livredd for å ikke våkne opp med tidenes glis over kjeften. Jevnt over er jeg fornøyd med livet mitt. Elsker jobben min, er ekstremt takknemlig for vennene mine, og setter stor pris på alle mulighetene som kommer min vei. Likevel har jeg kjent på en ekkel klump i brystet de siste månedene. Ikke hver dag, men jevnt over. Det er som om jeg blir halvveis paralysert, og klarer ikke å gjøre noe annet en å glo ut i luften. Jeg blir livredd for å sjekke mobilen min, og har den konstant på lydløs. Bare tanken på en meldingsvarsel eller en mail gjør meg veldig urolig. Et indre stressmoment som bare har gjort at alle kanalene mine har hopet seg opp med røde varsler. Alt fra hverdagslige snapchats til jobbmails.
Jeg vil ikke si jeg har angst, selv om det kanskje høres ut som om jeg legger opp til det. Jeg har hatt flere venner som har slitt med akkurat angst, og jeg er ikke der. Jeg har bare glemt å ta vare på meg selv. Kjørt på, ikke tatt pauser og latt ting skli ut. Ikke trent, ikke hatt gode nok rutiner, ikke sovet nok og ikke spist næringsrikt. I går fikk jeg bare så utrolig nok av meg selv, og mitt eget jævla mas. Jeg er jo fullstendig klar over hva som må endres, og jeg vet nøyaktig hvordan jeg skal gjøre det. En balanse i hverdagen, rett og slett.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Det er skummelt å være så åpen og sårbar for så mange mennesker. Nå som det er så stor åpenhet rundt psykisk helse, føler jeg også mange mistolker en dårlig periode med depresjoner eller angst. Ikke at jeg skal peke finger, eller være dommeren for hvem som faktisk sliter eller ei. Verken jeg, eller deg som leser har faktisk rett til å mene noe om andre sin psykiske helse. Det er en privatsak. Okei, nå sporet jeg ekstremt av her. Poenget mitt er vel kanskje bare at det har vært et ekstremt langt halvår, og jeg er sliten. Likevel har jeg aldri opplevd så mye, reist så mange nye steder eller ledd så hardt som jeg har gjort den siste tiden. At jeg nå har hatt en liten knekk er ikke rart, og garantert noe de fleste med mitt tempo ville fått til slutt. Klumpen i brystet forsvinner litt etter litt etterhvert som jeg tar grep og legger planer for ukene som kommer. Så ja, jeg vet ikke om dette har vært til noen forklaring for dere eller om jeg bare har bablet mye meningsløst i dette innlegget.
Alt i alt, jeg føler meg ekstremt takknemlig. Litt stressa, men mest takknemlig.
