En ting jeg aldri har skrevet om på bloggen er forhold, verken mine oppturer eller nedturer. Har alltid syns den delen av livet kan være privat, men med det sagt har jeg likevel tenkt å skrive noen ord om det. Rettere sagt hvor mye jeg syns man kan godta i et forhold, og hva grunnverdiene mine er.
Det finnes absolutt ingen A4 mal på hvordan et perfekt forhold er, det kommer jo helt an på hvem personene er. Jeg har jo endel venninner både med kjærester og de som er single, og herlighet så mange forskjellige meninger vi har rundt tema. Jeg for min del kan kanskje oppfattes veldig streng, og jeg godtar ikke særlig mye tull før begeret mitt renner over.
Disse grensene har jeg satt for meg selv for lenge siden. Grunnen til det er så enkelt at jeg ikke vil bli såret, og det verste jeg vet er å være usikker på personen jeg er sammen med. Man skal absolutt ikke finne seg i alt! Jeg har jo noen venninner som godtar det meste, og lar typen feste natten lang uten å svare på telefonen eller i det hele tatt komme hjem etter nachpielet. De virker jo forbanna der og da, men så fort typen kommer hjem igjen og sier unnskyld er liksom alt glemt. Er det greit? For min del hadde det vært så uaktuelt som du får det, og om Kristoffer hadde prøvd seg på noe slikt hadde jeg nok kastet han rett ut av leiligheten. Jeg ser ofte jenter som gråter på byen fordi kjæresten har gjort noe dumt, og jeg har også hatt endel samtaler der jenta klager på alt typen gjør og at han oppfører seg som et skikkelig rævhøl. Jeg gir mine tips og forteller at sånt burde man ikke samle på, men dagen etter er de verdens lykkeligste par igjen. Helt til neste helg.. Er det sånn man skal ha det? Å konstant være usikker på kjæresten sin, og ikke vite om han kommer hjem fra byen eller ikke, eller om han drikker seg så drita at han ikke husker noen ting?
Jeg har alltid sagt at den dagen jeg blir usikker på Kristoffer, og ikke vet hvor jeg har han lengre er den dagen vi må slå opp. Jeg elsker han, men jeg elsker meg også. Det ble kanskje litt feil å si, men jeg respekterer meg selv og mine følelser på den måten at jeg ikke kommer til å godta meg selv bli dratt ned i et sort hull av usikkerhet, vonde følelser og kjærlighetssorg. Jeg har vitnet alt for mange tilfeller der forhold går så langt og svikene er så store at jenten trenger flere år å komme seg på et normalt følelsesmessig plan igjen, og sliter fryktelig med å stole på nye gutter hun møter. Jeg er så heldig at jeg aldri har opplevd noe lignende, men jeg har gode venninner som har det – og det virker utrolig sårt og forferdelig. Man mister jo en del av seg selv når man gir så mye til et annet menneske kun for å bli såret på den måten.
Det aller, aller viktigste for meg i mitt forhold er ærlighet og tillit. Uten det er det virkelig ingenting å satse på. Jeg stoler helt på Kristoffer og jeg er aldri usikker på hvor jeg har han. Hadde det vært sånn at jeg lå hjemme å vre meg i sjalusi om han var på byen med guttene hadde jo ikke forholdet fungert. Gjensidig tillit er like så viktig, det hadde jo vært utrolig kjipt om jeg aldri fikk lov til å dra ut med jentene for eksempel, og at han ringte hvert kvarter for å sjekke om jeg kom hjem snart.
Slik vi har det nå gjør vi stort sett som vi vil. Jeg drar gjerne en tur til Oslo for å besøke mine venner, uten at det er noen big deal. Vi vet hvor vi har hverandre. Det er også sånn at han kommer kjempegodt overens med alle mine venner, så jeg elsker jo om vi drar på ferier sammen, til Oslo eller fest. Det er ingen problem! Som sagt er det veldig forskjellig hvordan et forhold fungerer, men jeg vil si at vårt forhold passer meg perfekt. Jeg hadde ikke taklet en sjalu kjæreste som nekter meg å gjøre ting jeg vil.
Noen forholdstips som har fungert for meg:
1. Vær tydelig angående hva du vil og ser etter fra begynnelsen. Ikke lat som om det er greit at han gjør ting om du egentlig syns det er uaktuelt, bare for å virke “grei” i starten. Da kommer det til å bli vanskelig å snu om senere i forholdet.
2. Prat med hverandre og vær ærlig! Det verste er å holde ting inne, for da skaper det bare dårlig stemning i forholdet helt til en dag der man sprekker og lager mer styr enn det hadde blitt om man sa ting med en gang.
3. Gjør ting sammen! Reis på ferier, gå ut å spis lunsj, kino, gå en tur, bowling – hva som helst. Jeg merker utrolig godt hvor mye bedre forholdet vårt er så lenge vi er flinke å finne på ting. Det verste man kan gjøre er å alltid ligge på sofaen å se på tv sammen hver eneste dag. Da blir man fort lei, iallefall jeg! Jeg sier ikke man skal gjøre ting hver eneste dag, men prøv å vær flink til det iallefall et par ganger i uken.
Nå er jeg spent på deres meninger rundt dette! Legg igjen en kommentar med dine synspunkter, og LIK innlegget om du er sånn halveis enig med meg 😀
