Jeg er 27 år, og hadde sett for meg å være på et helt annet sted i livet enn det jeg er nå. Kanskje med en annen jobb, mann, barn, hus og bil. Men, så har jeg jo egentlig alle disse tingene. Iallfall de tre sistnevnte. På en måte. Likevel var jeg ikke klar, og valgte det bort for å flytte tilbake til Oslo. For å starte på nytt. Eller kanskje ikke starte på nytt, men å fortsette på det jeg startet for lenge siden.
Det føles så riktig, men samtidig ikke? Så hva gjør egentlig at man blir fornøyd? Å senke forventningene sine. Forventningene til alder og sted i livet. Det er ingenting som heter å “henge bakpå i livet”. Hvem er det som egentlig lagde de reglene om at innen den alderen så skal man være på et visst sted? Man lager så mye forventninger, krav og regler for seg selv. Og ved å gjøre dette svekker man også sin egen livskvalitet. Hvorfor? Jo, fordi det er ikke sikkert disse reglene føles riktig, eller gir en god magefølelse. Hvem skal egentlig bestemme hvor og når du skal være til hvilken tid? De “uskrevne” reglene i samfunnet, eller deg selv og din egen magefølelse?
Er du 30 år, og vil dra på backpacking – why not? Er du 40 år, vil feste hver helg og ikke ha noen forpliktelser – why not? Føles det riktig for deg, så kjør på. Man kan selvfølgelig få innspill og råd fra andre, men til syvende og sist så er det kun deg selv som vet hva som er riktig for deg, og ikke minst NÅR det er riktig for deg. Noen vil få barn som 20åring, mens aldri ønsker det uansett alder.
Poenget mitt er bare at vi må slutte å stresse sånn med å henge bakpå. Vi kan ikke alle følge den samme tidslinjen. Ingenting er rett eller galt. Der du er i livet nå er akkurat der du skal være, og i stedet for å tenke “hva som kunne ha vært” må man snu mentaliteten til å tenke fremover. Man har hele livet foran seg, og jeg kan ikke endre fortiden uansett hvor mye jeg ønsker det. Hver dag er en ny start, uansett hvor klisje det høres ut 🙂
(affiliatelink)
KJOLE – HER / VESKE – HER / SKO – HER (-40%!)
Vet ikke helt hva som skjer med verken poseringen eller fjeset mitt her. Men jeg elsket antrekket. Fra lørdagens datenight!
Hvorfor skriver jeg dette innlegget? Jo, for å være helt ærlig har jeg kjent på disse følelsene de siste ukene. Det er derfor viktig å ikke grave seg ned i den negative tankegangen, men heller se på mulighetene man har foran seg. For ja, det er så mange muligheter for oss alle! Man må bare tørre å tenke positivt, for det er nemlig lettere sagt enn gjort ♥ Håper dette innlegget kan hjelpe for noen. Det hjelper iallfall for meg å vite at jeg bare er 27 år UNG, og hvem vet hva fremtiden bringer!
