Dere vet hvem Andreas er? Han har vært en av mine beste venner i flere år og er stadig avbildet på bloggen. I helgen var vi sammen i Oslo, og et tema vi pratet om i går kveld tenkte jeg å skrive noen ord om nå.
For cirka halvannet år siden kom Andreas ut av skapet, og sto frem som homofil. Dette var etter vi var ferdig på videregående skole. Før han kom ut av skapet spurte alltid folk meg om han var homofil, og det har vært spekulasjoner rundt hans legning i flere år før han sto frem. Nysgjerrigheten til folk var det ingen grenser for, og de skulle på liv og død vite hvilket lag han spilte på. Dette får meg til å se rødt. At andre skulle gjøre seg opp en mening og dømme han før han selv var 100% sikker på om han likte gutter eller jenter syns jeg er ufattelig trist.
Homofil, hetrofil, lesbisk eller bifil – har det noe å si? Er det virkelig så interessant med andre menneskers seksuelle preferanser at man nærmest dør etter å finne det ut? Spiller det noen rolle for deg om en bekjent eller venn liker gutter eller jenter? Dette er en privatsak som faktisk ikke angår andre enn personen det gjelder. Jeg syns det er helt latterlig at man skal gå rundt å spekulere om sånne ting. Da kan man heller lure på hva vedkommende skal ha til middag, det er like meningsløst.
Jeg sier det igjen, spiller det noen rolle? Hvorfor er det så interessant å vite? Jeg fatter det virkelig ikke. Når jeg blir kjent med nye mennesker er jeg på jakt etter en god kjemi, og om personen liker samme eller motsatt kjønn er ingenting jeg bryr meg om. Om de vil fortelle det til meg er det selvfølgelig hyggelig, men hvis ikke så er det helt greit.
Tenk så mange der ute som blir forhåndsdømt som for eksempel homofil av de rundt seg uten å vite det selv engang. Jeg har flere kompiser som nærmest ble dratt ut av skapet før de var klar for det selv, og det kan ikke være en hyggelig måte å stå fram på. Jeg tror det viktigste av alt er å vise at man er en god venn uten fordommer. Det verste man kan gjøre er å dra den “om du er homo så er det heeeelt greit assa, du kan si det til meg!” før personen er klar for det selv. Mange sliter nok også med å definere hva de er, og vil ikke bli satt i bås som enten eller.
Med det sagt vil jeg takke Andreas, Glenn, June, Jeanette Helen og resten av menneskene som har gjort både uken og helgen ufattelig fin. Nå sitter jeg på Gardermoen og har nettopp sagt hadet til Andreas som reiser hjem til Molde. Over ser dere den fantastiske solnedgangen som var i Oslo i dag, noe så fint ♥
