Da jeg kom inn dørene på REGN i dag tidlig (ja, jeg er tilbake i Bergen) spurte Ingeborg meg hvordan det føles å ha blitt 25. Jeg har ikke hatt tid til å tenke over det, for helgen har vært alt for hektisk. Så nå står jeg altså her å reflekterer over hvordan det føles å være ett år eldre.

Det er så komisk hvordan man ser for seg at livet skal bli. Før syns jeg 25 år var megagammelt, og at livet typ var på vei mot en slutt. Jeg skulle eie hus, være i et fast forhold og ta livet mye mer seriøst enn jeg faktisk gjør den dag i dag. Hahah, det er så langt fra hverdagen min som du får det. På mange måter kunne jeg ønske at jeg hadde kommet lengre i livet mitt innen nå, selv om jeg ikke helt på hvilke områder. Kanskje ha en bachelor? Samtidig som jeg føler jeg har kommet mye “lengre” enn mange på min alder. Rent karrieremessig altså. Likevel har jeg en uggen følelse på at jeg burde tatt en utdanning. Er det ikke det samfunnet forventer av en? Kanskje jeg ikke har kommet så langt som jeg tror? Nå har jeg aldri vært den som følger strømmen, spesielt ikke når det kommer til skole. Vi får se hva det neste året bringer, og om jeg føler at den nye hverdagen min i Oslo blir “nok”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Alder er jo bare et tall, og jeg har alltid tenkt at man gjør de rette valgene i livet så lenge man er lykkelig. Og lykkelig er jeg jo. Som regel iallfall. Jeg har et godt forhold til meg selv, og er sikker på den personen jeg er. Målet for året som kommer er vel kanskje å bli mer bevisst på valgene jeg tar. Ofte er jeg lite konsekvensorientert (om det er et ord), og kjører på uten å tenke på utfallet det kanskje kan få. Jeg har gått på veggen et par ganger, men det viktigste jeg har lært er vel at ting ordner seg alltid til slutt!

Et veldig rotete og rart innlegg, haha. Konklusjonen er vel uansett at jeg er glad i livet mitt, og glad jeg får leve ett år til.