1. januar våknet jeg opp å var pottetett i nesen. Gentleman som kjæresten min er gikk han ned i peisestuen for å hente nesesprayen som lå der. Jeg var halvveis på vei inn i drømmeland igjen, da jeg plutselig hørte han rope “HELVETE, HEEEEELVETE!!!!!! JULIA KOM Å SE!!!”. Dette er kanskje første gang jeg har hørt han bruke ordet helvete, og roper gjør han også svært sjeldent. Uansett. Jeg labbet meg ned i stuen, ante fred og ingen fare, før jeg blir møtt til dette synet:
Et gigantisk tre på over 30m hadde falt rett ned i baksiden på huset.
Tankene som raste igjennom hodet mitt klarer jeg ikke å flette sammen. Det var en blanding av skrekk, for om det hadde falt en halv meter lengre til venstre hadde vi nok blitt spiddet i søvne. Samtidig er vi jævlig heldig. SÅ jævlig heldig. De eneste skadene er i overtaket over hagedøren pluss et par sprukne ruter. Bare å se grenene stikke inn på loftet er så fryktelig ubehagelig. TENK om de grenene var inn på soverommet. Nå kan man selvfølgelig ikke tenke over alle skrekkscenarioer, vi har rett og slett vært utrolig heldig.
Litt av en pangstart på 2019 kan man si!