Jeg må bare få avklart en ting rimelig kjapt til dere som leser bloggen min. Dette er noe jeg pratet med June om i går, og som jeg tenkte på før jeg la meg etter å ha tittet igjennom mine faste blogger. De fleste jentene som pryder topplisten av blogg virker som perfekte piker som har friske roser i vinduet hver morgen, aldri lar sofateppet ligge skrukkete og fiser blomster. De legger ut avanserte matoppskrifter med krydder og ingredienser jeg aldri har hørt om engang, og har ikke så mye som et støvkorn på speilet om de skal ta et aldri så lite “selfie” i refleksjonen. De kommer seg på trening flere ganger i uken, og etter økten ser de fremdeles ut som supermodeller. De av bloggerne som har kjærester får guttene med på å posere på perfekte kyssebilder der alt er så bra, mens jeg kan ikke få min boy til å smile på et bilde engang! Det virker som om døgnet deres varer enda mer enn 24 timer med tanke på alt de rekker å gjøre i løpet av en dag, og de er i godt humør fra de står opp klokken syv om morgenen til de legger seg om kvelden. GUD, som jeg misunner disse jentene, men sorry – det er ikke meg. 
Jeg derimot, det er en annen historie. Det eneste jeg klarer å lage av mat er tomatsuppe og enchiladas. Jeg søler forsåvidt som en gris både når jeg lager maten og legger den opp på tallerkenen, så det å ta bilde av den til bloggen blir for meg som å være med på Robinson Ekspidisjonen. Alt levende av blomster i leiligheten min dør som regel dagen etter jeg har kjøpt de, derfor har jeg heller aldri blomster. Jeg vasker speilet på badet mitt cirka en gang i skuddåret, og jeg er alt for lat til å trene noe spesielt per dags dato. Jeg sover som oftest til jeg våkner om morgenen, og til og med etter jeg har stått opp blir jeg liggende i sengen for å se på tvserier. Hjernen min er veldig primitivt oppbygd, så om jeg skal ta bilder av meg selv på stuen enser jeg ikke om det står en skitten tallerken i bakgrunnen. Jeg har ingen sløyfer jeg kan pynte Zara med, så om jeg skal ta bilder av henne blir det ganske så enkelt. Sofateppet mitt ligger som regel slengt fra seg der jeg la det sist, og jeg er en sucker for mat som lager seg selv. På fylla drikker jeg meg som regel alt for drita, og det er aldri snakk om å bare “ta et glass vin”. Jeg raper, søler når jeg spiser, og jeg kan til og med finne på å slippe en aldri så liten fis en gang i blandt. Der har dere meg, så om dere vil lese bloggen til jenta med det perfekte liv har dere klikket dere inn på feil blogg.
