En del av jobben min er å gå igjennom forskjellige blogger, så jeg har sikkert vært inne å lest ALLE på topp 200 på blogg.no, pluss enda mer. Det er spesielt én type blogg jeg reagerer på, men som samtidig fanger meg veldig på en negativ måte. Bloggene som omhandler selvskading, med så detaljerte bilder at jeg nesten må snu meg vekk. Grunnen til at jeg ikke klarer å slutte å lese, er fordi jeg virkelig ikke kan skjønne det. Hva i allverden som kan få et menneske til å gå så langt at personen vil kutte seg selv til blods, som etterlader svært synlige arr. Jeg skal ikke nekte for at tanken “oppmerksomhetssyk” har slått meg et par ganger, men jeg vil likevel ikke tro på at det er sant. Jeg har vært heldig. Aldri slitt med psykiske vansker, og har alltid vært en person som finner en løsning på ethvert problem. Sommeren og høsten var virkelig ikke en bra tid for meg, og om jeg hadde taklet ting på en annen måte enn jeg gjorde det på så hadde jeg mest sannsynlig ikke vært her jeg er i dag. Da hadde jeg enten kjørt meg selv ihjel, tatt overdose av tabeletter eller gjort noe annet for å skade kroppen min. Det er helt fjernt å tenke på, at jeg virkelig var så langt nede. Nå sitter jeg i leiligheten min i Oslo, med en bra jobb, har et helt supert liv og er stolt over meg selv som har kommet så langt uansett forutsetninger.  Poenget er at jeg har lest disse selvskadingsbloggene opp og ned, men kan likevel ikke skjønne hvorfor de gjør det de gjør. For at i et lite sekund så skal det gjøre vondt i armen i stedet for i hodet? Hvorfor vil de ha vondt noen stedet I DET HELE TATT? Kjære selvskadere, om selvskading liksom skal være den eneste løsningen så tar dere feil. Skaff dere hjelp! Jeg aner jo selvfølgelig ikke grunnen til at selvskadere gjør det de gjør. Hvilke problemer man har kommer jo fra person til person, og hvilken psyke personen har i utgangspunkt. Men jeg kjenner mennesker som har opplevd helt grusomme ting. Voldtekt, mishandling, utroskap, men ingen av de har rørt sin egen kropp på den måten. De skaffet hjelp, og har etter en lang prosess mer eller mindre kommet seg over det. Jeg kan da liksom ikke helt fatte hvorfor? Det blir mange spørsmål her, men det er nettopp fordi jeg ikke skjønner det. Jeg har kommet fram til to konklusjoner: 1. De tør ikke be om hjelp.
2. Det er fordi de ønsker oppmerksomhet.   Som sagt er jeg ganske uinformert angående temaet, og er veldig nysgjerrig på hvorfor det er slik. Hva tror dere, kjære lesere? Har dere noen erfaringer eller tanker om dette?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå