/REPOST
Hei! Jeg heter Julia, er 22 år og skriver denne bloggen. Her poster jeg litt tomme ord, outfitbilder og bilder av chihuahuaen min Zara. For lenge siden var jeg veldig flink til å være med drøy på bloggen, og turte å skrive hva jeg faktisk mente om ting. Jeg mener like mye enda, om kanskje ikke enda mer. Grunnen til at jeg har blitt litt tilbaketrukken de siste årene er fordi jeg er redd for at ting jeg skriver og bilder jeg poster ikke passer inn i malen samfunnet har satt.
Det er akkurat det jeg føler. At det er en mal på hvordan man skal oppføre seg, hva man skal mene og hvordan man skal se ut. Om man Gud forby tør å være litt annerledes burde man forvente å få masse reaksjoner tilbake, både gode og dårlige. Vi lever i en verden der det er mer interessant å snakke om antrekket til hun i parallellklassen enn hvordan dagen vår har vært. Vi vil heller sende snaps av folk som driter seg ut enn å faktisk hjelpe. Sist men ikke minst bryr vi oss så alt for mye om hva alle andre gjør, og skjønner ikke selv at personen man har blitt ikke er særlig kul.
Hvorfor gidder du å bry deg så jævlig om alle andre? Vi ble alle født frie individer, og bestemmer selv om vi vil ha 1000 gram silikon i puppene, farge håret lilla eller mener at cola smaker det samme som pepsi. I vårt lille land er det dessverre slik at man blir sett på som en outsider om man velger å gå sin egen vei. Ja, man liker selv å tro at man er sjefen i sitt eget liv og gjør valg etter eget ønske. Men gjør du virkelig det? Hva ville du egentlig gjort med livet sitt om det ikke var noen rundt deg til å dømme, myse med øynene eller fortelle deg at det er teit? Egentlig er vi alle blitt kopier av hverandre, og gjør ting basert på det samfunnet mener er rett. Jeg er så drit lei.
Tenk for en fin verden det hadde vært om alle kunne holdt kjeft. Om ingen hadde brydd seg så jævlig om hva andre velger å gjøre, velger å se ut eller velger å mene. En verden uten VG´s latterlige overskrifter med “se hva hun har opperert!” eller “blogger redigerte bort en kvise på bildet sitt!!!” Det er en verden jeg kunne tenkt meg å leve i. En verden der man kan støtte hverandre og forstå at man ikke alltid kan være enig. Der man godtar alle for den de er og valgene de gjør. Hva faen har du på å vinne på å prate om at jeg tok silikon for eksempel? Er det fordi du ikke har noe bedre å prate om? Om du er en slik person, en sladrete, dømmende person foreslår jeg én ting: gjør en forandring i livet ditt slik at du også kan være fornøyd og lykkelig i hverdagen. En lykkelig person har nok med seg selv og de rundt seg, og gir blanke faen i om dronningen har kjøpt seg en kjole til 100.000. Jeg er lykkelig, og det er faen ikke ofte du hører meg prate ned om andre.
0 kommentarer
