I går tidlig våknet jeg opp umotivert. Jeg ville ikke gjøre noe som helst. Bare ligge på sofaen, se en serie og trykke i meg en pose potetgull. Jeg var skikkelig irritert, for jeg hater å ikke føle meg helt på topp. Dessuten vet jeg så godt at det er mye man kan gjøre med riktig innstilling. Rett og slett lage seg en god dag, selv om den ikke startet sånn. Men, av og til orker man ikke å jobbe for å føle seg bedre, for det er så mye lettere å ha den negative energien hengende over seg. I går orket jeg ikke prøve å føle meg bedre. Jeg tillot meg selv for første gang på veldig lenge å bare ha det dritt. Godta at jeg er litt sliten om dagen, og at det faktisk er helt OK. Man kan ikke løpe rundt som en smilende kanarifugl hele livet, noe jeg må godta. Noen dager er bedre enn andre. Om jeg skal våkne opp hver morgen med et stort glis over kjeften tror jeg det er viktig å godta at livet har bølgedager. Å akseptere at det faktisk er sånn det er. Bare av å tillate meg selv å ha en drittdag i går fikk jeg en helt annen indre ro i kroppen. Jeg stresset ikke lengre med å presse meg selv til å være superhappy når jeg egentlig var skikkelig sliten. Plutselig så ble jeg veldig lykkelig likevel. Glad, men fremdeles sliten. Dagen i går avsluttet jeg med smågodt, potetgull og film på skjermen. Helt alene. Macen la jeg igjen på kontoret, og herregud som jeg koste meg i mitt eget selskap med junk og tv. I dag våknet jeg med et smil om munnen igjen, og i dag har jeg en superbra dag enn så lenge. De bølgedalene ass.

Et deilig avbrekk i en ellers hektisk hverdag med mye jobb var definitivt helgen. På lørdag fikk jeg besøk av de nydelige jentene over ++, og vi koste oss skikkelig i solen. Dager som det lever jeg lenge på! Jeg har så mange fine mennesker i livet mitt, og det er noe jeg aldri tar for gitt.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler