NÅR EN DØR LUKKES

Hei dere! Merker jeg har mye på hjertet i dag, så om du ikke orker å lese en lang tekst om livet mitt så kan du ta en titt på dette bildet i stedet;

Til deg som fortsatt følger med; hvor skal jeg starte? Det siste året. Wow. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal skrive. Det har vært en berg og dalbane uten like. Et år der jeg har blitt utfordret, satt på prøve og lært mye om meg selv. Tredd inn i en ny rolle. En ny familiesituasjon der man må ta ekstremt mange hensyn hver eneste dag. Barn, krevende jobb, ansvar, forpliktelser, et annet skjema å forholde seg til. Sette seg selv til siden, være overbærende og tålmodig. Noen dager har det vært som en dans på roser, andre dager noe av det mest krevende jeg har opplevd.

Dette er noe jeg har kjent på i månedsvis. Jeg har grublet, rettere sagt vi som et par har grublet på hvordan vi kan løse det på best mulig måte. For sannheten er at jeg ikke har vært spesielt lykkelig det siste året. Mens jeg har prøvd å leke perfekt housewife i huset i Bergen har jeg latt mine viktige ting gå til spille. Jobben, ambisjonene, vennene, familien og den positive tankegangen. Selv med verdens mest støttende kjæreste som er min aller største fan og støttespiller, som bare vil meg godt. Jeg gikk inn i et mønster der alt virket umulig. Der jeg følte alt var urettferdig og meningsløst. Satt meg selv i en offerrolle. La ansvaret for min egen lykke over på noen andre.

Uansett hvor surt det eplet er å svelge, så er sannheten at jeg ikke er klar for å slå meg til ro i Bergen enda. Jeg kunne virkelig ønske at jeg bare var en sånn person som var overlykkelig og takknemlig over å bo i et superfint hus, ha bil, alle muligheter og en støttende kjæreste. Misforstå meg rett, jeg er ekstremt takknemlig for alt han har gjort for meg. All støtten jeg har fått. Samtidig så kom jeg til et ferdig dekket bord. Og for at jeg skal være lykkelig, så må jeg få bli med på å dekke bordet selv.

De siste månedene har jeg brukt mye tid til å reflektere over hvordan jeg skal snu dette mønsteret, og hvordan jeg skal finne tilbake til den driftige, hardtarbeidende og glade Julia. Jeg trenger å bli utfordret igjen, trenger å kjenne på mestringsfølelse. Trenger å kunne legge opp min egen hverdag etter eget ønske. Jeg er ikke moden nok til å gå inn i den faste rollen i Bergen enda. Men, det kommer forhåpentligvis når jeg har kommet lengre på veien til selvrealisering. Om det i det hele tatt går an.

Akkurat nå sitter jeg på toget på vei til Oslo. Jeg har lukket døren til Bergen for denne gang. Reiser fra alt av trygghet og stabilitet som har vært de siste to årene. For at vårt forhold skal fungere, så må vi tilbake til start. Tilbake til avstandsforhold. For at jeg skal fungere, så må jeg ut av komfortsonen. Finne tilbake til jobbdriven og mestringsfølelsen. Vi er fremdeles kjærester, men ikke samboere. Kanskje vi blir det igjen i fremtiden, hvem vet. Dette er det riktige valget både for meg og for oss. Jeg føler meg ti kilo lettere, og er ekstremt spent på hva framtiden har i vente. Et nytt kapittel i Oslo!

Jeg er også på utkikk etter leilighet, så om du vet om noe med 1-2 soverom, høy standard og helst superfint kjøkken så send meg en mail på [email protected]

13 kommentarer
    1. Det er klart du må gjøre deg som føles riktig for deg! <3 Blir spennende! Du som ganske nylig kvittet deg med leiligheten din i Oslo… Men du hadde kanskje gjort det uansett kanskje? Ønsker deg lykke til! Klem! <3

    2. Åååå, så godt å høre at du har tatt et valg du føler er bra og riktig! (Høres kjempe sarkastisk ut, beklager) Jeg er veldig glad på dine vegne. Elsker at du reflekterer over at du ikke føler deg moden nok til å slå deg helt til ro, du virker som en person som tenker mye over ting og kommer til bunns i det meste. Det beundrer jeg. Lykke til! Jeg er ikke så flink til å legge igjen kommentarer her, men jeg er inne hver dag og leser og jeg tenker vi er mange i den båten!

      1. Tusen takk for mange fine og støttende ord <3 Det gjorde veldig godt! Blir spennende å se hva fremtiden bringer 🙂 Håper alt er fint med deg også. Stor klem!

    3. Jag håller på dig i alla lägen, Julia. Livet ska man lyssna på och följa så gott man kan. Du är modig och jag önskar dig lycka till!!
      Klem Anders

    4. Det skal mye mot til for å tørre å forlate det som føles rett, for å finne noe som føles enda mer riktig! <3

    5. Ble så glad av å lese dette! Har følt du har «forsvunnet» litt fra ditt gamle jeg (på bloggen), og det har virket som om du har hatt det litt kjipt i forholdet ditt. Du er jo fortsatt veldig ung og det er virkelig nå tiden er å leve litt før man slår seg til ro etterhvert! Dette satt igang mine tanker hvertfall, nå skal jeg tenke mer på meg, og hva jeg har lyst til å få til! ❤️ Gleder meg til hverdagslige Oslo bilder, og kanskje en mer sprudlende Julia med både venner, bobler og fine kjoler 💕

      1. Ja, føler jeg absolutt har forsvunnet fra de fleste av mine sosiale medier og at alt jeg har postet kun har vært den aller ytterste fasaden. Det blir nok mye lettere å dele fremover nå som en mur er nede <3 Håper du har det fint, og at du finner den riktige veien for deg i livet! Det er så viktig, for man lever faktisk bare en gang. Uansett hvor klisje det høres ut 🙂 Håper du får en kjempefin helg, klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg