Dette innlegget kommer jeg nok i manges øyne til å fremstille meg selv som et skikkelig dårlig forbilde. Jeg skal nemlig dele mitt synspunkt når det kommer til skjønnhet og utseende, og plastiske korruksjoner for å bli fornøyd med seg selv. Det er ingen hemmelighet at unge jenter preges av perfekte modeller overalt på reklameplakater hvor de går. Men hallo, dette er vel ikke noe nytt? Modeller og retusjerte kvinnemennesker på plakater har vært der i flere tiår, og jeg tror ikke akkurat det kommer til å gå ut med det første. Det er derimot tommel opp til de kjedene som ønsker å bruke litt “kraftigere” modeller til sine kampanjer! Jeg kjenner jeg blir litt småirritert når jeg for eksempel ser klistremerker som dette: 
Dette her provoserer meg noe helt grusomt. Etter min mening tar man tak i problemet fra helt feil vinkel. Personene som bruker tiden sin på å henge opp slike type ting, syns jeg heller burde endre vinkel, og ta tak i problemet fra den andre siden. Nettopp det å lære opp unge jenter til at; JA, reklameplakater kan være tuklet med. JA, det finnes også sånne mennesker i virkeligheten. Og JA, det er helt OK om du ikke ser sånn ut. Livet ditt kommer til å bli minst like flott uansett. Det er bra at vi er forskjellige. Du er ingen dårlig person selvom du ikke ser ut som personen på reklamen. MEN, det var ikke det jeg skulle skrive om. Siden det som sagt er et stort skjønnhetspress i dagens samfunn (noe jeg tror det kommer til å være i maaaange generasjoner framover), så er det mange som ønsker å fikse på sitt eget utseende. Noe jeg faktisk syns er helt greit. Som sagt over er det helt greit at folk ser forskjellige ut, men jeg mener også om man er så grusomt misfornøyd med hvordan man ser ut at man blir deprisiv av det så har man faktisk muligheten til å gjøre noe med det. Man gjøre noe så naturlig som å trene, eller man kan gjøre noe mer unaturlig, som å legge seg under kniven eller en sprøyte. Personlig ønsker jeg ikke å legge meg selv under kniven altså, misforstå meg rett. Men noen små korrekturer med for eksempel restylane kan jeg virkelig ikke skjønne hvorfor skal være så big deal? Dere vet kanskje ikke at jeg har tatt restylane? Jo, for det har jeg faktisk! På 18.års dagen min i 2011, for å være helt korrekt. Har ingenting i leppene mine nå altså, restylanen har gått ut for lenge siden. 
Disse bildene uten beskjæringen publiserte jeg på bloggen min i 2011, men fikk ingen reaksjoner på at leppene mine så unaturlig ut. Jeg har faktisk litt restylane i de. Jeg ønsker faktisk å fylle inn litt igjen, fordi jeg syns det er fint. Og jeg har muligheten til det. Jeg legger meg ikke i sengen å gråter fordi jeg er så misfornøyd, jeg gjør noe med det. Dette virker kanskje helt sykt dobbelmoralsk av meg, når jeg først sier at alle er OK slik som de er, for så å si at man kan fikse på det med justeringer om ønskelig. Men det er faktisk akkurat det jeg mener. Man kan ikke alltid finne en syndebukk fordi jenter sliter med dårlig selvtillig, slik jeg føler feministene gjør ved å klistre på slike klistremerker på plakater. Det blir FOR DUMT i mine øyne. Man har selv ansvar for sitt eget liv, og det hjelper svært lite å sitte hjemme på pikerommet å spise potetgull fordi det er synd på deg fordi du ikke er perfekt. Hvem er vel det? Ikke jeg iallefall! 
