På torsdag var jeg med Cathrine på jentekveld ved Xibition der hun kunne samle sine lesere å diskutere hennes nye bok “Selvskryt, bli din egen heiagjeng”. Et av temaene vi pratet om var hva som skapte dette kroppspresset, og vi ble enige om at sosiale medier, spesielt instagram var en stor påvirkning.
“Tenk så deilig det hadde vært å leve uten sosiale medier” sa jeg.
“Men da må vi få oss nye jobber!” sa Cathrine og alle lo.
Siden torsdag har jeg tenkt mye på det. Hvordan livet hadde vært helt ribbet for facebook, instagram, snapchat og alle appene som stjeler mange timer fra oss hver eneste dag. Hvor annerledes hverdagen hadde sett ut. Det hjelper jo ikke bare å slette instagram, for da føler man jo at man går glipp av noe. Tenk så deilig hvis ingenting eksisterte, og vi levde som på 90 tallet.
Jeg kom over disse bildene, ironisk nok i min surferunde da alarmen ringte i dag tidlig. Fotografen Eric Pickersgill har fanget disse øyeblikkene og fjernet iPhonen eller nettbrettet. Her ser vi hvordan vi er sammen, men samtidig ikke. Alle bildene kan du se her.
Jeg syns det er en utrolig uting at man alltid skal bruke telefonen som et tidsfordriv. Om man tar bussen, står i kø eller i reklamepausene når man ser på tv så kommer mobilen alltid opp. Det er ganske fascinerende å se hvor mange som faktisk går på mobilen sin, og hvor få som faktisk får med seg hva som skjer i omgivelsene sine. Personlig prøver jeg å la mobilen ligge urørt så lenge jeg er med andre mennesker, men det er absolutt noe jeg også kan bli flinkere på.
At man alltid “må” sjekke noe er bare tull. Det man må er å bruke mer tid på menneskene rundt seg, og mindre tid på andre nettprofiler der ute. Tenk så mye man går glipp av fordi man går med hodet begravd i telefonen i stedet for å se på livet rundt seg på vei til skolen eller jobb. Nå er det slik at vi må leve med disse sosiale mediene om vi liker det eller ei, men jeg skal iallfall prøve å begrense bruken til det minimale når jeg ikke jobber.
