En ting er at jeg kanskje har for mye bagasje i hverdagslivet mitt, en annen ting er at jeg har så jævlig mye bagasje i reiselivet mitt at jeg i går nesten la meg ned på Oslo S for natten. Hadde det ikke vært for at June kom for å hjelpe meg så hadde jeg nok bare stått å hylt til noen andre gjorde det. Jeg fatter og begriper ikke HVORFOR det skal være så vanskelig å pakke med seg det man faktisk trenger. For jeg trenger nemlig ikke tre forskjellige skinnbukser, fire identiske kåper eller sandaler midt i januar. Disse unødvendighetene som jeg alltid slenger i kofferten gjør at den alltid veier så mye at jeg akkurat ikke klarer å løfte den selv, og de gjør slik at jeg ikke kan shoppe noe siden kofferten allerede er full. 
