Hei og god onsdag babes! Det er ikke til å legge skjul på at jeg kanskje har mistet meg selv litt den siste tiden. Bloggen merker det, jeg merker det, de rundt meg merker det. Sånn er det vel for oss alle fra tid til annen. Ingen grunn til panikk altså. Det siste året har egentlig gått på autopilot, og jeg har ikke vært den Julia jeg kjenner. Ikke like lykkelig, produktiv, eventyrlysten, positiv og generelt bare en dårlig versjon av meg selv. Nå i coronatider har også utseendet mitt merket det, men det er jo en annen sak. Eller vent, jeg vil faktisk heller skrive litt om utseendet nå, enn å gå dypt inn i mine indre følelser. Det får vi ta senere i uken!

Uansett. Her sitter jeg å hamrer på tastaturet med mine nedbitte negler med gammel neglelakk, likblek hud, en ettervekst på lengde med Glomma og øyne uten vippeextensions. Nå merker jeg faktisk hvor mye av min egen selvverd jeg legger i utseendet. Men, jeg er ingen person som skal klage i det vie og brede, så nå er jeg på prosjekt “make Julia great again”! Først starter jeg med det enkleste, som åpenbart er å pynte på fasaden. Jeg har dynket vippene mine med serum de siste ukene, og i morgen er jeg mildt sagt spent på å se hvordan de reagerer på mitt aller første vippeløft! Blir de så nydelige som jeg ser for meg, eller har jeg bare noen korte stubber som stikker rett opp? Spenningen er til å føle på.

Ellers er rekkefølgen som følger; spraytan, negler, frisør og tannbleking.

Nå stusser jeg litt på hva jeg ville med dette innlegget, og har egentlig snakket meg helt bort. Jeg ville bare gi en liten overfladisk statusrapport, til de som er interessert i den slags. Slenger ved et bilde da jeg var på topp. Både psykisk og useendetmessig om jeg skal si det selv. Godt man kan se på seg selv som motivasjon.

Det var det for denne gang, vi snakkes i kveld!