Det er iallfall slik jeg føler det akkurat nå. Jeg er inne på mitt andre døgn der det lengste jeg har gått unna leiligheten er for å hente sushi takeaway. Oh my goood I need to get out! Dagen i dag var satt av til å legge inn så mange av produktene inn i nettbutikken som mulig. “Vi skal lage nettbutikk, vi!” sa vi optimistisk for et par måneder siden. Hvor sykt mye jobb det tar fant jeg ikke ut av før senere, det vil si for et par dager siden. Haha! Grunnen til mitt negative tonefall er fordi jeg ikke har hatt kontakt med andre levende enn hunden min de to siste døgnene. At mennesker er sosiale vesner er det ingenting å si noe på iallfall. Heldigvis har jeg flere avtaler i morgen, og alle inkluderer individer som ikke går på fire bein.
Okei, who am I kidding… Rundt middagstider i sta så skulle jeg se én episode av Revenge, som jeg startet på i dag. Deretter skulle jeg fortsette arbeidet. Nå har jeg sett seks episoder og bare… ops? Det betyr jo at jeg har enda mer arbeid ventende på meg i morgen. Haha jeg er så håpløs. Gleder meg sånn til vi kan ta over butikklokalet og jeg får mitt eget kontor. Akkurat nå tviler jeg sterkt på mine kunnskaper til å konsentrere meg over lengre perioder i egen leilighet, med fristelser overalt. Spesielt i sofaen. Foran tven. Med en ny serie jeg nå har blitt avhengig av. Ellers da, hvordan går det med deg?
