ANNONSE – Affiliatelinker
Hei og god morgen! Jeg oppdaterer dere live fra sengen, her sitter jeg og har nettopp grått på morgen nummer to. Da jeg våknet i dag tidlig følte jeg meg skikkelig nedfor. Jeg lå litt å kjente på følelsen, for hvorfor våknet jeg med en sånn stemning i kroppen? Har det skjedd noe galt? Kommer disse følelsene av en grunn? Helt blankt. Det var ingen spesiell ting jeg kunne sette fingeren på som plagde meg.Helt ærlig så har jeg hatt det sånn i flere måneder. Jeg har grått uten grunn, og følt at følelsesregisteret er en berg og dalbane. Jeg sovnet lykkelig i går kveld, og våknet trist i dag tidlig. Det gir ingen mening.
Tidligere var jeg en mer balansert person. Ja, jeg har alltid vært smålig hissig og lett å fyre opp. Men aldri sentimental på det nivået jeg er nå. Jeg forsto aldri hva venninnene mine mente med at “nå har jeg pms”, eller at de gråt til triste filmer. Det virket helt fjernt for meg.
De siste månedene har vært utfordrende for en person som har levd hele livet med små variasjoner i humøret. Det mest frustrerende har vært at jeg ikke har hatt en grunn, eller noe å “skylde” på om jeg vil gråte litt. At jeg bare har vært følsom uten noen bedre forklaring rundt det.
Nå innser jeg at svaret faktisk er ganske enkelt; det er de forbanna hormonene. Jeg, som en 27 år gammel kvinne, har for første gang følt på pms. Jeg har for første gang blitt grinete “bare fordi” og opplever plutselig å gråte både av glede og av sorg. Ting i livet mitt føles mye sterkere, på godt og vondt. Hjelpe meg, er det sånn de fleste andre kvinner har det? For et liv jeg har går glipp av! Hvorfor jeg plutselig har fått hormonene til en tenåring vet jeg ikke. Orker egentlig ikke å gruble for mye over det heller. Sånn er livet akkurat nå. Men, om jeg skal dra en helt tilfeldig konklusjon ut av hatten så har det blitt sånn etter at jeg tok abort. Jeg er ingen lege, og vet ikke hva som skjer med kropp og hormoner etter en sånn prosess. Kanskje jeg tar feil.
Ah, menn skulle bare visst hva vi går igjennom. Det har vært en psykisk påkjenning å til tider være så ustabil i humøret den siste tiden. Verst fordi man ikke vet hva det er. Men nå som jeg skjønner at det bare er hormoner så er det mye lettere. Det er lov å gråte litt om man føler for det. Å ha en dårlig dag er helt greit.
Til info så gråt jeg litt i dag tidlig, og nå føler jeg meg mye bedre. Faktisk så føler jeg meg ganske så på topp, og klar for dagen. Om fem minutter med sutring ikke er mer enn fem minutter sutring, så får det bare være. For et spennende liv dere, her vet man aldri hva dagen (og humøret) slenger mot deg.
Stå på alle dere sterke kvinner! Det skal ikke være lett å være oss. Likevel tror jeg at vi kommer sterkere ut av det, og jeg ville aldri vært noen annen. Lag deg selv en fin dag, det skal jeg ♥
For et fint innlegg! Jeg er selv 27 år og kjenner meg veldig godt igen i beskrivelsen din. Det svinger voldsomt om dagen og det er ganske slitsomt. Takk for at du deler ☺️
Huff, nesten “godt” å høre at vi er flere. Det går seg nok til for oss begge! Klem til deg Ida <3
Det hjelper i hvert fall litt når man vet hvorfor. At det er pms. Men kjipt, ja! Vet ikke om du bruker prevensjon, men du må vel teste ut noe annet enn det du evt. bruker nå kanskje? Ellers vet jeg ikke hva som kan hjelpe altså! Jeg bruker ingenting nå, føler det er bedre enn da jeg brukte p-piller! Klem! <3
Jaa bruker p-piller, så det kan godt hende det kan være lurt å prøve et annet alternativ! Frister mest å slutte på alt, men det blir også vanskelig.. Ha en fin dag Beate <3
Hei!
Tror du er inne på noe når det gjelder hormonene som sitter igjen i kroppen etter graviditeten/aborten.
Jeg følte meg mye bedre ett år etter aborten min.
Ta vare på deg selv og ta tiden til hjelp.
Stor klem!
Ja, det er det eneste logiske jeg kommer frem til iallfall! Da gleder jeg meg til i sommer, forhåpentligvis roer ting seg litt da.. Haha! Takk for at du deler, klem <3
Jeg har opplevd en veldig lignende situasjon da jeg gikk på p-piller som tydeligvis var veldig feil for meg. En av bivirkningene er jo nedstemthet som over lengre tid kan føles som depresjon. Jeg byttet og fant noen som passet bedre for meg. Ble som å våkne på nytt altså, hormoner kan virkelig styre livet ditt. Håper du får orden på det. Er ikke godt å føle det sånn.