Hei fra SAS Loungen i København! Her nyter jeg et glass vin, og er straks på vei mot den gratis buffeen for å spise litt middag. Dette har vært et veldig rart døgn. Fra latter, vin, nydelige Paris og moro i går – til tårer, frustrasjon og utbrenthet i dag. Som jeg nevnte i et innlegg for noen dager siden har jeg gått rundt med en konstant klump i magen den siste tiden. En følelse om å ikke strekke til.

I dag så tok klumpen helt over, og jeg fikk knekken.

Jeg våknet opp i nydelige Paris og ville bare kaste dyna over hodet igjen. Likevel gikk jeg inn på badet, tok på meg sminken og planla hvilket antrekk jeg skulle forevige med kamera i dag. Jeg er jo i Paris! Slappe av kan man gjøre hjemme. De andre merket nok at jeg var stille, og ikke klarte å prate som jeg ellers bruker å gjøre. Jeg gikk ut i gangen på hotellet for å ringe Christoffer, og begynte å gråte. Jeg gråt ikke fordi det har skjedd noe spesielt. Det har ikke skjedd noe som får meg til å være lei meg akkurat i dag. Jeg har rett og slett bare tatt på meg alt for mye, og jeg føler jeg ikke strekker til på noen kanter. Verken på bloggen, ikke som leder i BIS Marketing, ikke som student, ikke som blogger,  og ikke som en gründer som straks skal åpne butikk.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Å ha knekken i Paris er ikke gøy. I dag klarte jeg ikke å glede meg over noen ting, og jeg ville helst bare slappe av før flyet mitt gikk klokken seks. Det er jo helt sykt! Paris har jo så mange vakre attraksjoner man vil få med seg. Dessverre hjelper det ikke når du helst bare vil grave deg ned, og føler deg på bunn. Det er ikke en god følelse.

Jeg har rett og slett bare hatt en litt vanskelig dag. Dårlig samvittighet over ting jeg ikke har gjort og ting som burde gjøres har bare vokst i meg den siste tiden, og i dag kom alle de ekle følelsene fram. Det er jeg glad for. Nå har jeg kjent på følelsen. Kjent på frykten over å mislykkes. Er det noe jeg vil? NEI. Jeg er både glad og takknemlig for at ting er så travelt som de er nå. Det er slik jeg liker hverdagen. Hektisk, spennende og utfordrende. Å forvente å sveve på en rosa sky livet igjennom er en illusjon jeg tviler på at noen lever. I morgen føler jeg meg nok god som ny, jeg trengte bare å kjenne litt på stresset. Nå føler jeg meg mye mer samlet, og jeg har aldri vært så klar for hva tiden fremover har å bringe som nå.