Her til lands har man så ufattelig mange muligheter. Faktisk så mange at flere slites helt ut, blir splittet og føler de ikke strekker til. Et skikkelig luksusproblem. Man får panikk fordi man ikke klarer å bestemme seg om man skal bli lege eller politi liksom. Som om det er noen jævla krise. Mennesker vil alltid ha noe å klage på, uansett om man lever i et palass eller i en hytte laget av gjørme. Faktisk er det de som bor i sistnevnte som klager minst har jeg forstått. Uansett. I det siste har jeg faktisk vært ganske splittet selv. Jeg vet ikke helt hva jeg vil gjøre i årene som kommer. Det er som om jeg har to valg, der jeg trives bedre med det éne enn med det andre, selvom jeg trives latterlig godt med begge deler. Eller så kanskje jeg trives med det andre bedre enn med det éne, om det ikke høres rart ut. Åååh. Hvor vil jeg bo, blogg eller business, Bergen eller Oslo, reise jorda rundt eller droppe det. Uansett hva jeg ender opp meg kommer jeg til å ha det bra, liksom. Luksusproblem. Hvor bra velger jeg å ha det på en måte. Haha, det høres så rart ut når jeg sier det høyt. Eller skriver det. Samma det! I dag er en ny dag, og det som er meningen at skal skje, skjer vel. Jeg er jo tidenes planlegger, så å la fremtidsvalg bli bestemt av skjebnen syns jeg egentlig bare er bullshit. Samtidig kommer jeg ingen vei av å tenke på det selv dag inn, og dag ut – sååå jeg sier det igjen; det som skjer, det skjer.
Ha en fin tirsdag ♥
