Foruten feriebildene fra Hellas, har jeg nesten ikke postet noen nye bilder på bloggen den siste måneden. Jeg har brukt arkivet mitt flittig. Ikke vet jeg om noen har merket det, men det har sin grunn. Den siste tiden har jeg ikke hatt det spesielt bra med meg selv. Ja, jeg smiler hver dag og jobber hele tiden med å se på glasset som halvfullt. For meg er det viktig å ha en positiv hverdag, men for hver dag som går blir det bare tyngre og tyngre å klistre på gliset.
Det siste året har vært utrolig turbulent. Faktisk det mest turbulente året i hele mitt liv. Jeg har vært langt nede, og jeg har fløyet på skyene. Den siste måneden har jeg reist mye, og lagt alle tankene mine i en låst boks i hjernen. Man kan deale med ting når man kommer hjem, tenkte jeg. Vel, nå er jeg tilbake i Bergen (iallfall for et par dager til..), og det er på tide å sortere tankene. Hvorfor går jeg rundt med en klump i magen? De siste dagene har jeg brukt til å tenke, og jeg har vel egentlig kommet frem til hvorfor ting er som de er. Jeg har tidligere sagt at det ikke skremmer meg å ikke vite hva fremtiden bringer, men jeg har kommet frem til at det er en løgn. At jeg ikke vet noe som helst, og at alt er så ufattelig usikker gjør meg veldig stresset. Burde jeg gjort noe annerledes? Hva vil jeg egentlig? Jeg vet ikke enda.
En annen ting er at jeg ikke føler meg vel om dagen. Jeg føler meg faktisk litt stygg, om jeg skal være helt ærlig. Latterlig å skrive, det vet jeg. Samtidig tror jeg på at skjønnhet kommer innenfra, og om man ikke har det bra med seg selv vil det gjenspeile på utsiden. Jeg går ikke lengre nedover gaten med hodet hevet, men prøver å gjemme meg for de rundt meg.
Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette her, for jeg har ingen konklusjon. Det eneste jeg vet er at jeg må finne ut av diverse ting for å få litt ro til sinns. Det er vel også derfor jeg ikke er så “keen” på å ta nye bilder til bloggen heller, fordi jeg ikke føler meg helt som meg selv.
Heldigvis er jeg en person som er flink til å komme meg videre relativt fort, om det ikke høres helt rart ut! Nå som jeg er klar over at endring på til, så omstiller jeg meg også deretter. Dette går seg nok til fort ♥
Det er nesten litt uvant å lese at bloggere også kan ha vanskelige perioder, og ha de samme tankene som enhver annen jente. Dere fremstår hele tiden som at dere har det så bra og at dere trives så godt med dere selv, hvis du skjønner?
Jeg er også inne i en periode hvor jeg rett og slett ikke føler meg fin om dagen, så forstår veldig godt hvordan det er.
Fra ytre omstendigheter kan jeg forøvrig fortelle deg at hver gang jeg har sett deg i Bergen er du så ON FLEEK! Du er kjempefin på bilder, men jeg må faktisk si at jeg syns du er enda flottere i virkeligheten.
Klem fra fast leser.
Jeg kan forstå det er vanskelig å tenke seg at bloggere også er “vanlige” mennesker, noe som ikke er rart i det hele tatt siden alt skal være så perfekt hele tiden! Men du skal vite at mye er staget, og det gjelder vel hos oss alle i denne bransjen 🙂
Synd å høre at du også har en kjip periode, men hva er vel livet uten? Man klarer ikke å nyte toppen om man ikke kjenner litt på de vonde følelsene også <3 TUSEN TAKK for superfine ord, det gjorde virkelig dagen min! Stor klem til deg.
Utrolig modig av deg å være åpen om dette! Hadde selv en periode for noen måneder siden hvor jeg ønsket å skjule meg for alt og alle, heldigvis er jeg over det nå og går de fleste dager med hodet hevet.
Tusen takk, Camilla <3 Livet har opp og nedturer, men det er jo egentlig det som er så fint med det også 🙂 Så godt å høre at den kjipe perioden din er over, det gjør meg glad! Stor klem
Jeg kan kjenne meg såå igjen i det du skriver. Jeg føler liksom at jeg gjennomgår en liten identitetskrise, for jeg klarer ikke finne ut av hva jeg vil. Men som Camilla sier, så er det utrolig modig av deg å være åpen om dette. Stå på Julia, jeg er sikker på at alt ordner seg.
Tusen takk for fine ord! Utrolig syns å høre at du gjennomgår det samme, men jeg er 100% sikker på at det går over fortere enn vi vet ordet av det <3