La meg ramse opp vennekretsen min. Fire studerer juss, to går på NHH, tre bor i Budabest for å bli leger, og resten går enten høykvalifiserte studier eller har gode jobber. Hvordan tror du det er å arrangere venninnekveld med denne gjengen? Det er ikke lett.
Vi har blitt voksne. Vi må prioritere. Jeg husker da jeg flyttet til Bergen, og alle var helt i begynnelsen av studiene. Å ha kveldsmat og veninneskravling et par ganger i uken var null problem. Å dra spontant på byen en torsdagskveld var mer vanlig enn å møte opp på forelesning fredags morgen. Jeg savner det. Savner å være så spontan, og savner at vennene mine er like spontan som meg. Jeg kan faktisk ikke huske sist vi samlet hele jentegjengen fra Molde (vi er faktisk en hel del som bor i Bergen), noe vi gjorde flere ganger i uken før. Hvem er det sin feil? Ingen. Vi har rett og slett fått andre prioriteringer. Ikke at det er noe negativt i det. Som dere ser har jeg en ganske ambisiøs vennekrets, som virkelig står på. Tiden strekker dessverre ikke alltid til. Man kan ikke gjøre alt.
Jeg har aldri vært skoleflink. Ikke fordi jeg ikke har prøvd, men fordi jeg ikke bryr meg. Å sitte på forelesning har aldri gitt meg noe. Jeg er en praktiker, og lærer av å gjøre ting. Å oppleve ting. For meg har det aldri funket å sitte på skolebenken, uansett hvor mye jeg har lyst. Jeg har rett og slett ikke ro nok i kroppen til å høre på timer etter timer med informasjon jeg ikke ser hensikten i. Kanskje jeg ikke er moden nok enda, ikke vet jeg. Jeg er en veldig effektiv person, på alt jeg gjør. Om det er jobb, rydding eller blogging. Jeg bruker ikke tid på ting jeg ikke ser utnytte av, noe som faktisk er en ganske dårlig egenskap. Om jeg for eksempel sitter i et møte med flere mennesker, og samtalen skeier ut til hverdagslige ting eller samtaleemner som ikke er relevant for møtet klarer jeg ikke å delta. Jeg klarer ikke å senke skuldrene å bidra til samtalen ved mindre vi har kommet fram til en konklusjon eller er ferdig med det vi skal gjøre.
Okei, nå skeiet jeg litt ut. Poenget mitt er så enkelt som dette; alle kan ikke være flink til det samme. Som jeg skrev har jeg en ganske ambisiøs omgangskrets, der flere av mine nærmeste venner går på skikkelig bra studier, eller har gode jobber. Hva vi driver med er veldig forskjellig. Jeg kunne for eksempel aldri studert juss, og lest dag inn og dag ut på pensum. Likevel står det all respekt og forståelse for mine venner som gjør det. De er så innmari flinke, og jeg unner de all suksess i verden.
TOPP HER · BUKSE HER
Vi må slutte å sammenligne oss selv med de rundt oss. Poenget mitt er at selv om din aller beste venn passer til én ting i livet, betyr det ikke at du trenger å gjøre det samme. Jeg gikk ut av videregående med de verste karakterene du kan tenke deg, mens andre i min nærmeste vennekrets er på vei til å bli leger og advokater. Jeg vet at jeg er flink til andre ting, og må fokusere på det i stedet for å sammenligne meg selv med de. Som sagt har jeg aldri vært særlig skoleflink, fordi jeg ikke interesserer meg veldig. Jeg har derfor funnet min egen vei, og lykkes med det jeg driver med. Jeg jobber som blogger og er deleier av en butikk, og for meg føles det helt riktig. Det er det jeg ønsker å jobbe med videre i livet mitt, og kunne aldri i verden byttet ut min hverdag med noen andres.
Det er lett å skli inn i samme spor som de rundt deg, men jeg håper du gjør noe som gjør deg lykkelig. At du studerer, eller jobber med noe du virkelig brenner for. Livet er alt for kort til noe annet. Ikke prøv å vær noen du ikke er.
Men hello, du har startet egen butikk!!! Leste ikke hele innlegget, men syns du snakket deg selv lott ned..
Hihi, jeg skrev det lengre ned i innlegget 😀
Jeg er en fast bloggleser, men har aldri kommentert noe særlig. Men akkurat dette innlegget, det traff meg så veldig! Vi to, vi er ganske like. Jeg har aldri vært skole flink jeg heller, og av akkurat samme grunn som deg. Jeg er praktiker og er lykkeligst da jeg får utfolde det. Jeg skal ha eksamen i bedriftsøkonomi i morgen og gruer meg som bare det. Jeg er så lei skole, og vil så veldig gjerne bare jobbe, men er på mitt andre år på markedsføring og salgsledelse nå, og hadde det ikke vært for at foreldrene mine er nazi på akkurat skolegang, hadde jeg aldri gått det! Jeg er så mye mer lykkelig da jeg kan jobbe og mestre ting jeg ønsker å drive med. Det at du sier at livet er for kort til noe annet traff meg virkelig, tusen takk<3 jeg skulle ønske alle kunne forstå at ingen er like og at om man ikke ønsker å gå skole så er det greit.. men hva med studiene du gikk på? Hadde du ikke bare et friår eller hva tenker du?
Takk for sånne innlegg Julia, de gjør dagen min, du er fantastisk<3
Jeg syns absolutt du burde gjøre det som føles rett for deg, det er jo ikke foreldrene dine som skal leve livet ditt <3 Men jeg forstår det er vanskelig! Akkurat nå har jeg et friår, ja. Jeg vet rett og slett ikke om jeg skal tilbake, enkelt og greit fordi jeg ikke har tid. Bloggen og butikken tar hele dagene mine, og jeg føler det er mine prioriteter akkurat nå. Men, man vet aldri! Jeg har heldigvis litt tid å tenke på 🙂 Klem! <3
Så utrolig herlig å lese et slikt innlegg. Er veldig enig med deg at man skal finne ut hva som passer for en selv.
<3
Vet du? Jeg synes ikke det er så galt å sammenligne seg med andre fordi jeg velger bruke det som drivkraft til å nå mine mål når jeg ser hva andre oppnår. Og forresten så er jeg straks i gang med juss, hehe 🙂
Poenget mitt er at det er dumt om du skal strebe etter andre som velger helt andre retninger enn det som passer for deg. Klart man kan se opp til andre. Lykke til med juss!
Jeg skjønte vel det, men ville bare påpeke at det også finnes plusser med ting som virker negativt. Takk takk 🙂 God helg!