Overskriften sier vel det meste, men jeg tenkte å komme med et eget innlegg rundt tema. Nå har det seg slik at jeg og Kristoffer har valgt å gå fra hverandre. Det høres så voksent ut når man sier “gå fra hverandre”, men så er det også et voksent forhold vi har hatt. Vi har vært samboere, og han har vært den personen som har kjent meg aller best de siste årene.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er ikke for å komme ut som singel, heller tvert i mot. Det har vært ufattelig mange spørsmål rundt oss på bloggen de siste ukene, mye spekulasjoner og tanker om hva som har skjedd. Jeg syns ikke det er noe gøy når folk liksom “vet” hva som har skjedd, når sannheten er en helt annen. Ingen har vært utro, ingen har gjort noe slemt og personlig ser jeg på Kristoffer som en helt fantastisk person. For det er han. Men dessverre ble det sånn. Kommunikasjonen var ikke helt der mot slutten. Noe mer ønsker jeg faktisk ikke å utdype, da jeg kun kan komme med min side av saken. Syns ikke det er rettferdig å brette ut om kjærlighetslivet vårt når han ikke har noen sjans til å komme med sine synspunkt her.

Så ja, hvordan har jeg det? Det er vanskelig å si. Nå har jeg jo hatt den ene distraksjonen etter den andre de siste ukene og har alltid hatt mange mennesker rundt meg. Det har vært mye jobb, planlegging og farting overalt så jeg har ikke fått mulighet til å sitte alene med mine egne følelser. Kanskje det er like så greit, for det er jo absolutt ikke noe hyggelig å sitte alene etter et brudd. Selvfølgelig er det utrolig trist at det ble sånn. Det var jo en periode der jeg var sikker på at Kristoffer var den blivende far til mine barn. Der ser man jo hvor uforutsigbart livet kan være, og det gir meg enda mer motivasjon til å leve i nuet. Det er jo ikke sånn at jeg “kun” mister kjæresten min. Han har vært min aller beste venn i flere år og hverdagen i Bergen kommer til å bli helt ufattelig merkelig uten han i den. Jeg har altså planer om å bo i Bergen og ikke flytte rett til Oslo til de som lurer. Som sagt trives jeg så godt på skolen og jeg tror det er bedre for studiene å bo der. Dessuten føler jeg meg etablert i Bergen med mange gode venner. Hvordan det blir å bo der alene vet jeg jo ikke enda. Nå kommer jeg til å ha base i Oslo for sommeren før jeg drar til Portugal i starten av august. Plutselig starter fadderuken og hverdagen er tilbake. Hvordan jeg føler meg da blir spennende å se. Helt ærlig tør jeg ikke håpe på noe, for som sagt er livet alt for uforutsigbart til å spå noe som helst.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå vet jeg egentlig ikke om det er noe mer å skrive rundt tema. Jeg forstår det at mange er nysgjerrig siden jeg har delt livet mitt på bloggen i flere år, men nå er det altså ikke bare meg det er snakk om. Vi var to personer i det forholdet, og som sagt er det ikke rettferdig om jeg skal dele for mye. Nå håper jeg bare de fleste har fått svar og at det ikke blir noen mer spekulasjoner 🙂