I dag tidlig våknet jeg og tenkte “en ny dag i hverdagen!”. Denne uken er en rutineuke for meg. Altså, stå opp syv om morgenen, jobbe på Janne & Julia fra 10-18, dra hjem å lage i middag, se en serie å sove. Tilbake til hverdagen liksom. Men så kom jeg på; dette er jo ikke hverdagslivet for meg? Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en sånn rutineuke. Livet mitt er litt sånn… gjør det jeg vil, når jeg vil. Uten en klokke eller et sted å forholde seg til hver dag. Jeg jobber jo mye, og henger ikke bare rundt liksom. Men, det fikk meg til å tenke. Hva er hverdag for meg? Når jeg sier “nå skal jeg tilbake til hverdagen”, hva mener jeg egentlig med det?

Selv om jeg ikke har en klokke jeg må forholde meg til, liker jeg likevel å stå opp å få unna dagens jobb tidlig. Jeg liker å ha kvelden åpen til å lage god mat, gå en tur, være sosial, se på serier å legge meg tidlig. Det er hverdag for meg. Noen uker reiser jeg mye, andre uker er jeg i Bergen fra mandag-søndag. Jeg kunne faktisk ikke bedd om en bedre jobb til min personlighet. Siden jeg driver for meg selv er det viktig å være strukturert, noe jeg vil påstå jeg er. Men, jeg er alt for rastløs, kjeder meg for fort og spontan til å ha den samme jobben hver eneste dag. Jeg liker å ikke alltid vite hva neste dag bringer, eller hvor livet fører meg. Hvor er jeg om 5 år? Det vet jeg ikke, men jeg er ikke bekymret. Forhåpentligvis er jeg like fornøyd med hverdagen min, som det jeg er nå.

Av og til stresser det meg litt at jeg tar så lett på ting, og ikke har noe fast planlagt for de neste årene. Når angsten tar over må jeg bare se tilbake på livet mitt, og hvor det har ført meg. Jeg hadde jo ikke planlagt å åpne butikk for fem år siden, men her står jeg. Om man er åpen for nye ting og forandring tror jeg livet vil falle på plass slik det er ment til å være, i stedet for å knipe fast med begge hendene på én plan. Man forandrer seg jo hele tiden.