En ting jeg har nevnt litt sånn i ny og ne det siste året er at ikke helt har likt retningen bloggen min har tatt. Jeg har vært i gamet i åtte (!!) år, og litt etter litt mistet jeg grunnen til at jeg startet å blogge i det hele tatt. Jeg gikk i en retning der jeg ikke hørte hjemme, og strebet etter å bli noe jeg ikke er. En perfekt blogger, med de nydeligste bildene og den reneste teksten. Resultatet ble jo absolutt ikke slik jeg ønsket, rett og slett fordi det ikke var meg. Jeg eier ikke øye for detaljer og er ikke spesielt perfeksjonist på ting jeg mener er uviktig (som en malplassert zaloflaske eller mennesker i bakgrunnen på outfitbilder). Likevel prøvde jeg å bli den bloggeren, som var skikkelig gjennomført og perfekt. Man må jo henge med gamet liksom, og bloggbransjen utvikler seg jo fortere enn jeg rekker å bytte truse på morgenen.

Jeg må ærlig innrømme all strebingen fikk meg til å miste litt av blogglysten min. Det er jo ikke så sykt rart når man går en annen retning enn det som føles naturlig. Men, den siste måneden har jeg virkelig fått gnisten tilbake. Hvorfor? Jeg har gjort ting på min måte igjen, og bare sagt til meg selv at “vet du hva Julia, nå er det faen meg nok”. Jeg har innsett at jeg ikke er, eller kommer til å bli en “perfekt” blogger, og det er helt OK. For meg er det mye bedre å skrive om det som faller meg inn, poste det jeg ønsker å dele og skrive ned alt det som rører seg i hodet mitt. Jeg er bare meg, og det er faktisk mer enn godt nok.

Når jeg blar igjennom bloggen min nå ser jeg mye større skriveglede, jeg ser lykkeligere ut på bilder og personlig liker jeg det mye bedre slik. Jeg vet ikke hva du syns, men akkurat nå elsker jeg det jeg driver med. Håper du vil følge med videre.