Okei, la oss legge noen kort på bordet. Jeg er ingen brødskive med avocado. Nå tror du kanskje det har rabla for meg, men om du leser videre vil du nok forstå hva jeg mener. 

Nå har jeg delt livet mitt på det o´store internett i snart seks år. Hvor mange blogginnlegg jeg har postet har jeg mistet telling på for lengst. Jeg elsker å blogge, noe som høres veldig egoistisk ut siden jeg stort sett bare skriver om meg selv. Om det er noe å skryte av vet jeg ikke, men av en eller annen grunn er bloggen en stor lidenskap for meg.

Veien har ikke alltid vært like enkel. Med det mener jeg ikke at jeg har hatt mye motgang, men at inspirasjonen ikke alltid er på plass. Av og til har man ikke helt kontakt med seg selv, og slik er det for alle mennesker. Det går like fort over som det kommer og er absolutt helt normalt, men ulempen med det som blogger er at man da ikke finner noe å skrive om annet enn “hei bloggen, i dag har jeg vært på skolen og tatt sol før jeg så paradise og la meg. Snakkes i morgen!”. Upersonlig. I disse tidene legger jeg også ut fine bilder av for eksempel en sunn brødskive med avocado. De som kjenner meg vet at jeg ikke kunne brydd meg mindre om slike bilder. De vet at maten min ser omtrent lik ut både før og etter den er tygd. For å si det på fransk, jeg gir blanke faen i hvordan maten min ser ut så lenge den smaker godt. Naturligvis prøver jeg å pynte litt på fatet om jeg skal legge ut en oppskrift, men jeg tror egentlig jeg bare gir opp og poster det som den er.

Så, hvorfor har det seg slik at jeg i ny og ned får en ide om å blogge slike ting? “Fine” og danderte bilder av for eksempel mat altså. Eller blomster. Svaret er mangel på inspirasjon, enkelt og greit. Jeg blar nedover bloglovin og finner de fineste innleggene til mine bloggkolleger med nydelig mat og perfekte blomster. Jeg får mye inspirasjon og kunne ønske mine roser var like friske og ikke var i plast fra ikea. Mange blogger deler en drømmeverden som jeg med glede vil bli tatt med inn i. Jeg liker å se på fine ting, og jeg liker ordentlige mennesker. Men uansett hvor fantastisk det ser ut så er det ikke meg. Selvom jeg har støv på hjernen og klarer ikke å legge meg før stuen er ryddet. Likevel eier jeg ikke øye for små detaljer og hadde ikke lagt merke til om det sto en zaloflaske på benken bak meg på bloggbildene. Jeg poster de likevel. Innleggene mine kan ofte være halvveis der jeg babler om alt fra nye klær til hvor irriterende det er at Zara har løpetid. Jeg tenker aldri over hva jeg skal poste på bloggen og tar egentlig ting litt som det kommer. Slik bloggverdenen er nå er jeg ikke et godt eksempel på et liv som er picture perfect, selvom jeg prøver meg en gang iblant.

Men hey, sånn er min blogg og det er faktisk mange som gidder å lese den og! For å lykkes som blogger gjelder det å finne sin nisje, og man kan ikke alle være som tatt rett ut av en katalog. En nisje trenger ikke nødvendigvis å være bare mote, bare dype tanker eller bare noe som helst. Jeg føler ikke jeg faller inn under en spesiell kategori (om man ser vekk fra rosablogg..). Kall meg kanskje en gammeldags blogger, men jeg liker fremdeles å dele alt uten en rød tråd igjennom bloggen. Kanskje din nisje er å være deg selv 100%? Her har du mitt liv, og jeg syns det er veldig kult at du gidder å lese det jeg skriver 🙂