Jeg prøver så godt jeg kan å ikke la meg påvirke av det folk skriver. I mitt hode så er de som skriver slemme ting anonymt et taperslag av mennesker som jeg helt ærlig blir litt trist av. Det gjør meg veldig takknemmelig over alt jeg har. Fine venner, en jobb (blogg) jeg trives med og ikke minst et generelt bra liv. For jeg syns synd, og det er synd i de som skriver på jodel. De som føler et behov for å være stygge mot andre for å fremme seg selv. Men samtidig så er det jo anonymt. De fremmer ikke seg selv en gang, de er bare slemme. Jeg vet ikke, det er ikke medlidenhet jeg føler. Men mer sånn…stakkarslig følelse. Synd de har et så tragisk liv. Det er så mange mennesker der ute som kunne ønske de hadde et bedre liv. Men, i stedet for å gjøre noe med det – så sitter de på Jodel eller Kvinneguiden å snakker stygt om andre. Huff. Får vondt i magen. Stakkars mennesker.

Men, noe jeg må innrømme. Selv om det er taperne i samfunnet som skriver stygge ting om meg og mine medbloggere – så har det gått inn på meg. Jeg har faktisk redigert leppene mine og kinnene mine mindre før jeg legger ut bilder. Hvorfor? Jo, fordi de skriver jeg ser ut som en kattedame, eller kattedamen selv. Noe som er utrolig slemt, for å være helt ærlig. Jeg har aldri fylt noe i kinnene mine, og at jeg må redigere de mindre for at jeg ikke skal få hat er så utrolig feil. Jeg er født sånn. Ikke hat meg for mine såkalte “operasjoner”, for det er faktisk bare sånn jeg ser ut. Om du først skal hate, så kan du si at mitt biologiske utseendet er stygt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår