Jeg har aldri vært spesielt fan av Tinder. Det er helt sikkert en super app for de som liker å bli kjent med folk via internett, og for å møte potensielle kjærester (sexpartnere). Jeg har gitt Tinder både én og to forsøk, men det er seriøst ingenting for meg. Jeg hater å chatte med mennesker jeg ikke kjenner, og er en person som liker å bli kjent med andre in real life.
Men, da vi landet i Hellas i går bestemte jeg meg for å laste ned appen igjen. Starte på scratch liksom. Ikke for å finne min fremtidige mann (eller kveldens hook), men fordi det er jo alltid gøy å bli kjent med nye man kan dra ut på byen med for eksempel! Det er jo bare meg og Andreas her, så å kunne dra ut med flere mennesker er jo bare moro. I natt lå vi på hver vår telefon å swipet for harde livet. Matchene kom, og chattingen startet. Ikke dritgøy siden jeg hater den der bli-kjent-praten, men den kamelen valgte jeg å svelge.
I dag var vi på en beach club litt utenfor sentrum, da to ganske digge, greske menn la seg et par hakk foran oss på stranden. De snudde seg voldsomt, og glodde skikkelig på oss. Jeg ble nesten usikker på om jeg kjente de, siden de stirret så intenst. Plutselig tar han ene opp mobilen, og to sekunder etterpå plinger mobilen min. Hvem tror dere det var? En av nattens Tinder-matches!!! Som lå fem meter unna! Jeg ble så jævlig flau at jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det var da ikke sånn jeg skulle møte noen, gjennomsvett av solkrem, uten sminke med håret i en dott. Faen ass, hva er sjansen??
Nå er Tinder slettet igjen, og jeg har fått bekreftet hvorfor jeg aldri startet noe særlig med det i utgangspunktet. Hvordan klarer dere å holde ut?? Å plutselig møte noen man har chattet med på feil tidspunkt er jo ikke akkurat ideelt, haha. Huff.