Dere vet når dere var yngre og var på overnatting med en venninne, så var det alltid en av dere som våknet før den andre på morgenen? Slik var det alltid med meg, og jeg turte heller ikke vekke den andre. Så da lå jeg bare å stirret i taket, helt til den andre personen begynte å bevege seg, for da latet jeg som at jeg også sov. Syns det var sååå flaut at jeg alltid våknet tidlig, og jeg husker det var sååå kult å sove til sånn elleve om morgenen, og det var bare dumt jeg alltid våknet i åtte tiden.. Jeg hadde håpt ettersom jeg ble eldre ville dette jevne seg ut, sånn at jeg enten ville sove like lenge som min sovekamerat eller at jeg faktisk prøvde å vekke vedkommende om jeg kjedet meg. En gang fikk jeg faktisk beskjed av en venninne jeg overnattet hos, at jeg ikke fikk komme på overnatting mer om jeg ikke startet å sove lenger. Hahaha! Ti år senere er ingenting forandret. Heldigvis har man iPhone og Mac nå, så man kan underholde seg selv litt. Den eneste tingen som har forandret seg siden jeg var ti er vel at jeg driter i om det er kult å sove lenge, så jeg orker ikke late som jeg sover om sovekameraten min beveger på seg. Da trykker jeg heller ekstra hardt på tastaturet og ser på personen slik at den skjønner at jeg er våken. Nå, for eksempel. Jeg har dusjet, for så å komme tilbake igjen til sengen, men Kristoffer sover enda. Er det nå jeg skal begynne å se på youtube-filmer slik at han våkner? Jeg mener, det er jo frekt å bare riste i han også…
Zara lå også å sov, helt til at jeg bestemte meg for at hun skulle bli med på en aldri så liten selfie.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse